Avfall og forsøpling

Forsøpling kan være både skjemmande og irriterande. I tillegg vil avfall som ligg ute føre til skade på miljøet, og det blir halde utanom resirkuleringskjeda. Heile 82% av avfallet som blir levert til deponi, blei gjenvunne i 2010 i følgje Miljøstatus.

Søppel blir meir og meir sett på som ein ressurs, t.d. er det heilt avgjerande for papirindustrien å ha returpapir med i produksjonen av nytt papir. 89.9% av all plastemballasje blei samla inn for resirkulering i Noreg i 2010 – men framleis 14.000 tonn «på frifot». Loop har gode oversyn over kva dei ulike avfallstypane blir brkte til, og kor mykje vi samlar inn kvart år.

Det er også forbode å kaste frå seg søppel. Forurensningslova seier:

Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet.

Undersøkjinga du blir invitert til å vere med på her, kan skape merksemd om forsøpling som problem, og korleis adferd og haldningar kan redusere problemet. Kvar morgon er ryddepatruljane ute i bygatane. Etter rockekonsertar, eller fine dagar ved stranda, flyt dei finaste uteområda våre av matrestar, plast og papir. Ingen ønsker å ha det slik – men det er likevel mange som “gløymer” å rydde opp etter seg.

Spørsmåla går ut på om den som blir spurt ergrar seg over forsøplinga, om det aukar med åra, og om den spurte sjølv har kasta frå seg boss. Til sist er det spørsmål om deltaking i ryddeaksjonar.

Med å ta i bruk denne aktiviteten, kan skuleklassar arbeide med mange sider av forøplingsproblematikken. Intervjua kan vere fine å ta i bruk i samband med ryddeaksjonar eller samarbeidstiltak i nærmiljøet. Det må vere eit mål å arbeide så godt med adferd og haldningar, at vi ein dag kan slippe ryddeaksjonane.