Resultater
| Rapportør: | Stav skole |
| Observatører: | 10D |
| Område: | Stav skole (Lillestrøm, Akershus) |
| Dato: | 15.09.2017 |
| Aktivitet: | Fremmede arter |
Funn
| Art: | Brunskogsnegl (Arion vulgaris) |
| Forekomst: | Vanlig |
| Hvorfor er denne arten et problem her?: | HVORFOR ER IKKE ARTEN VELKOMMEN I NORSK NATUR? Når det blir innført arter i norsk natur skader og konkurrer arter som naturlig finnes i norsk natur. Brunskogsneglen er også en av de fremmed artene i Norge som konkurrer og skader andre arter som finnes naturlig i norsk natur. F.eks. den svarte skogsneglen i norsk natur fryktes å bli utkonkurrert av brunsneglen. Snegler opprinnelig i norsk natur er byttedyr for pinnsvin, padder, frosk, en rekke insekter og andre virvelløse dyr. Men på grunn av at brunskogssneglen produserer uvanlig, uspiselig slim, holder disse dyrene seg borte fra norske snegler (som f.eks. mordersneglen). Det sies også at når disse to artene krysser hverandre, kan dette avkommet bli en ny "supersnegl" som vil være enda bedre tilpasset det norske klima. Men hvilke økologiske konsekvenser vi får av denne "invasjonen" i norsk natur, vet vi ikke enda. I tillegg er brunskogssneglen en stor skade i hagene og i det norske landbruket Dette fører blant annet til store tap av f.eks. jordbær og grønnsaker. Foreløpig begrenses brunskogsneglen blant annet i liten grad av naturlig fiender i naturen. |
| Hvordan kan den ha kommet hit?: | HVORDAN KOM ARTEN TIL NORGE? Arten brunskogsnegl kom til Norge i 1988 via importerte planter til norske hagebruk. Brunskogsneglen kommer opprinnelig fra Spania og Portugal. Siden de kom til Norge, har arten spredt seg til alle landets fylker unntatt Finnmark. Sneglene er enormt mye i offentlig steder (som f.eks. parker) og andre grøntområder enn i skogen. HVORFOR KOM ARTEN TIL NORGE? Artens utbredelse er på grunn av det fuktige klimaet i Norge, imotsetning til hvor de opprinnelig kommer fra. Sneglene ikke har et skall eller et ytre "skjelett" som beskytter mot uttørking, og derfor trives de svært godt i fuktige omgivelser. De produserer i tillegg mye slim som vil miste sin funksjon i et altfor tørt klima. En brunskogsnegl kan produsere rundt 400 avkom i løpet av en sesong. På ettsommeren og utover høsten legges eggene. Disse klekkes i løpet av fire uker. Når individene har blitt voksne, dør de sent på høsten. Om vinteren overvintrer egg og unge snegler i jord og komposthauger. Det fuktige og milde vintre på f.eks. Vestlandet er derfor en av årsakene til at mengden av egg øker og individer overlever. Brunskogssneglens aktivitet og opptakelse av næring er avhengig av fire faktorer: ○ Fuktighet (spesielt viktig) ○ Temperatur ○ Lys ○ Jordtype Derfor er lett regnvær eller nattedogg gunstig for denne arten. Men ved tørre forhold og kraftig nedbør kan bestanden av arten bli redusert. |
| Hvordan tror dere stedet ville vært uten denne arten?: | Hadde vært mindre av de på veiene, spesielt etter at det har regnet. |
| Art: | Fagerfredløs (Lysimachia punctata) |
| Forekomst: | Vanlig |
| Hvorfor er denne arten et problem her?: | HVORFOR ER IKKE ARTEN VELKOMMEN I NORSK NATUR? Fagerfredløs er rikelig og utelukkende i sin vekst, kan danne tette bestander som flekkvis fortrenger (tvinger vekk) fortrenger det meste av andre planter der den slår seg ned. |
| Hvordan kan den ha kommet hit?: | HVORDAN KOM ARTEN TIL NORGE? Fagerfredløs dyrkes over hele landet som er en prydplante og er en nokså gammel hageplante som har hatt jevn popularitet. Arten kommer opprinnelig fra Tyrkia og Syd-Europa. Planten er en viltvoksende art som forviller seg lett i store populasjoner. De vokser hovedsakelig på Østlandet og langs kysten til Troms, ofte i veikanter. HVORDAN SPRES OG HVOR TRIVES ARTEN? Fagerfredløs kan bli opptil 30-100cm høy og trives: ○ som hageplante ○ i fuktig terreng (som mark i skogbryn) ○ og på myr og enger. Fagerfredløs spres med rotskudd, og vokser særlig godt i moldrik, sandholdig, lett jord som holder på fuktigheten, og gjerne der det er litt skygge. Arten har reproduksjon av frø, men frøene spres passivt og oftest ikke over lengre distanser. |
| Hvordan tror dere stedet ville vært uten denne arten?: | Overlevelse av andre plantearter. Området ville vært fylt med gress og andre plantearter. |
| Art: | Kanadagullris (Solidago canadensis) |
| Forekomst: | Dominerende |
| Hvorfor er denne arten et problem her?: | Arten anses som et alvorlig problem når den lett slår seg ned og dekker store, sammenhengende områder med sjeldne og sårbare arter. ○ F.eks. i tørrbakker på Østlandet. Kanadagullris danner ofte tette bestand og har evnen til å fortrenge (tvinge vekk) og krysse med andre arter som naturlig finnes der fra før av. Kanadagullris er derfor vurdert til å ha svært høy økologisk risiko i Norsk svarteliste 2012. |
| Hvordan kan den ha kommet hit?: | HVORDAN KOM ARTEN TIL NORGE? Kanadagullris ble innført til Europa siden 1648 for visning formål. Den har siden vært en av de eldste innførte prydplantene i Norge. Men arten stammer opprinnelig fra Nord-Amerika Kanadagullris er en hardfør plante som i de siste tiårene utbredt seg kraftig over nedre Østlandet. Den er også funnet nord til søndre Nordland, men er sjelden på Vestlandet og i Midt-Norge. HVORDAN SPRES OG HVOR TRIVES ARTEN? Arten har krypende jordstengler og danner mengder av lette frø, hvor en enkelt blomsterskjerm produserer opptil 10 000 frø. Disse lette frøene spres med: ○ Vind ○ Vann ○ Dyr ○ Mennesker Frøene er spiredyktige, og derfor er en kraftigvoksende art som blomstrer fra august til oktober. ○ Den trives overalt for det meste i all slags faktorer som: § All slags jord § Liker både sol og halvskygge Der den får stå i fred og vokse uforstyrret, kan kanadagullrisen dekke store, sammenhengende områder. Planten har spesielt spedd seg og blitt stadig vanligere i Sørøst-Norge langs: ○ Veger ○ Jernbane ○ Byggeområder |
| Hvordan tror dere stedet ville vært uten denne arten?: | Overlevelse av andre plantearter. Området ville ha vært fylt med grønt gress og andre plantearter. |
