Gjennomføring

Gamle, hule trær er etter hvert blitt en sjeldenhet i naturen, og det er hard konkurranse om å finne ledige hakkespetthull. Ved å sette opp fuglekasser kan flere fugler finne en egnet reirplass. Observasjon og loggføring over aktiviteten i kassene over tid kan gi interessante data!

Hvorfor henge opp fuglekasser?

I norsk natur finner vi nærmere førti fuglearter som hekker i hullrom. En del av artene, som hakkespetter og noen meiser, hakker ut sine egne hull. Men det er mange flere som er avhengige av at det finnes gamle hakkespetthull eller andre naturlige hullrom for å hekke. Etterspørselen etter ledige reirhull er stort sett større enn hva som er tilgjengelig, så om man henger opp en fuglekasse er det gode muligheter for å få fugl i den.

Kasser tilpasses fuglearter

Ulike arter krever forskjellig størrelse, utforming og innflygingshull. Se egen byggebeskrivelse.

Heng opp tidlig på året

Kasser for småfugl bør henges på plass i god tid før hekkesesongen, helst allerede i mars/april. Kasser som har hengt fra forrige sessong bør rengjøres en kald dag på seinvinteren.

Plassering og opphenging

Meisekassene kan henges forholdsvis lavt, 1,5-2 m over bakken, mens stærekassene bør henge minst 2 m oppe på trestammen. Kassene plasseres med minimum 50 meters avstand. Heng gjerne kassene i nærheten av evenutell fuglekassesti, men helst slik at de er i skjul for forbipasserende. Kassene feses med en ståltråd eller gjerdetråd og slik at de kan justeres etter hver som treet vokser. 

Lag fuglekassesti ved mange kasser

Dersom det lages mange kasser som skal henges opp i samme område, kan de inngå i en fuglekassesti. Dette kan også være aktuelt for skoleklasser og et alternativ til at enkelt elev tar med seg sin fuglekasse hjem. Har skolen et naturområde i nærheten med en lite brukt veg eller sti, kan dette være utgangspunkt for en fuglekassesti. Ta kontakt med grunneier og spør om lov til å henge opp fuglekassene.

Stien bør ikke være lengre enn at den kan gås gjennom i løpet av en skoletime, og den bør ikke inneholde mer enn 15-20 fuglekasser. Legg gjerne inn en rasteplass undervegs med utsikt til noen kasser 20 til 30 m unna. Da kan dere sitte i ro og mak og studere fuglelivet gjennom kikkert.

La det være flest kjøttmeiskasser siden slike kasser kan benyttes av flere fuglearter. Lag også noen stærekasser med større flygehull og noen kasser med lite flygehull for blåmeis. Ikke forvent at det kommer fugler i alle kassene!

Kontroll av kasser

Husk at fuglene er svært sårbare i etableringsfasen og under reirbyggingen. Fuglene kan forsvinne fra reirplassen hvis de blir forstyrret. Spesielt gjelder det meisefugler. Kontroller derfor ikke kassene før dere er sikre på at fuglene har lagt egg. Helst bør dere vente med å kikke i kassene til dere ser at de voksne fuglene begynner å komme med mat til ungene. Åpne lokket forsiktig og ta en rask kikk nedi kassa.

Loggføring og registrering

Et minimum for registrering av data på nettsidene er antall kasser og og stedet de er hengt opp. Dersom kassene skal følges over tid må de nummereres for å lettere skille dem fra hverandre. For hver kasse kan dette registreres på nettsidene:

• Kassenummer
• Hekkende art
• Dato for egglegging (beregnes til 14 dager før første klekte unge)
• Antall egg telles når reirbygging er avsluttet og ruging har startet
• Antall uklekte egg telles etter ungene har forlatt reiret
• Antall døde unger telles etter de andre har forlatt reiret
• Antall levende unger som tilsvarer differansen mellom antall egg og uklekte egg + døde unger

Dersom dere ikke har fastslått hvor mange egg og unger det er i reiret, utelates dette. Husk også å registrere tomme kasser!