Resultater

• Registreringer
• Deltakere
• Kart
• Bilder
• Kulturminner
• Registrering

Antall personer:
12

Klassetrinn for barn som var med:
VG 1

Lokale foreininger eller lag det er samarbeidet med:
vi samarbeidet med Jon Lillegjelten og Erlend Gjeldsvik fra Rørosmuseet. De hadde fått oppgaven om å rydde demningen og sette i stand vannrenna.

Antall dugnadstimar:
384

Beskriv hva som er gjort:
Oppgaven
Arbeidet gikk ut på å rydde skog og busker fra demningen ved storfjellsjøen. Demningen hadde stått der siden andre halvdel av 1700-tallet og var i stor grad igjengrodd, og arbeidet var tidkrevende. Vi var rundt tolv stykker som bidro i arbeidet, pluss Erlend Gjeldsvik som var med oss fra Rørosmuseet som var vår oppdragsgiver.
- Vi skulle fjerne alle busker, kratt og bjørk fra demningen, dra alt sammen i hauger, og brenne det.
- Vi hadde ingen bestemt tidsfrist på arbeidet, men vi måtte være så effektive som mulige, siden vi hadde andre prosjekter som ventet.
- Vi startet arbeidet den 13. september og var ferdige den 18. september.

Arbeidet
Den 6. september dro vi opp til Kongens gruve hvor vi kjørte innover til noen setrer. Der møtte vi Jon Holm Lillegjelten som jobber ved Rørosmuseet. Han skulle ta med oss inn til storfjellsjøen i Nordgruvefeltet hvor demningen lå. Han var meget kjent i området og fortalte mye om både demningen og området rundt.
Da vi kom frem til demningen så vi omfanget av oppgaven, og vi anslo hvor lang tid det tok. Jon fortalte om at demningen ble satt opp i midten av 1700-tallet for å høyne vannstanden i storfjellsjøen. Senere ble det også laget en vassrenne med sitt utløp i storfjellsjøen, denne vassrenna var fire kilometer lang og hadde ett fall på fire meter. Renna rant ut i Litjfjellsjøen hvor det drev ett vasshjul.
Grunnen til at vi fikk denne oppgaven, var at røttene kan ødelegge demningen på sikt. Museet har også satt i gang ett annet prosjekt, ved å sette i stand vassrenna som renner fra Storfjellsjøen vil vannet fra Storfjellsjøen sirkulere som før og forhindre at vann som er forurenset fra gruvedriften renner ut i sjøer som det enda er håp for.
Den første dagen, 13. september, var Erlend Gjelsvik med oss opp. Han visste mye om hvordan arbeidet skulle utføres og vi fikk rydda 2/3 av demningen og brent en hel del.
Den andre gangen vi dro opp fikk vi rydda resten, brent mer, og samlet opp det som kunne bli ved. Heller ikke denne gangen fikk vi brent alt, så vi måtte opp en siste gang og brenne det siste buskaset.

Eventuelle videre planer:
Vurdering og oppsummering
Alt i alt var dette et meget tidkrevende, men samtidig lærerikt prosjekt. Vi lærte en del historie og vi fikk arbeidet.
- Vi følte at dette var en viktig oppgave, og ikke en oppgave man bare gjør for å få den gjort.
- De aller fleste bidro og vi fikk gjort unna alt på en effektiv måte.
- Dette var en arbeidsoppgave som var fin for oss siden vi er såpass mange, og vi tror ikke noen satt uten å ha noe å gjøre.
- Det var godt å se resultatet av arbeidet vårt, og at man kan se demningen som man bygde med håndmakt for 300 år siden.
- I følge verdensarvkoordinator Erlend Gjelsvik var grunneierne godt fornøyd med vårt arbeid.