Resultater

• Registreringer
• Deltakere
• Kart
• Bilder
• Kulturminner
• Registrering

Antall personer:
13

Klassetrinn for barn som var med:
8. trinn

Lokale foreininger eller lag det er samarbeidet med:
Arbeidet er utført av elever fra valgfaget "Levende kulturarv" ved Skaun ungdomsskole, 8. trinn.

Antall dugnadstimar:
65

Beskriv hva som er gjort:
I Skaun kommune er det kun bevart et gravfelt fra jernalderen, Jyssan. Feltet ligger 700 m NNV for Skaun ungdomsskole, på en rygg som strekker seg fra S mot N, delvis skogkledd, men med utsyn utover bygda og mot fjorden i Ø. Vest på feltet går det en sti som er mye brukt som tursti for folk i nærområdet. På dyrkamarka tett ved er det registrert bosetningsspor (stolpehull og kokegroper) som kan settes i sammenheng med gravminnene.
I samarbeid med Trøndelag fylkeskommune v. fylkesarkeolog Hans Marius Johansen, ble det bestemt av vi skulle drive skjøtsel på en av de registrerte gravhaugene. Arbeidet ble utført i mai i 2018. Haugen er merket av på vedlagte kart, og benevnt som «haug 1» under registreringene v. Fredrik Gaustad i 1971, Vitenskapsmuseet.
Haug 1 er synlig fra skolen vår. Den er beskrevet av Gaustad (1971) som en «rundhaug 12,5 m i tverrmål, mellom 1 og 1,5 m høy». S på haugen er det gravd ned to stolper til kraftlinje, og dette skal være gjort første gang i 1970. Før vi startet arbeidet var haugen bevokst med tett kratt av hegg og bringebærkjerr, i tillegg til at det lå rester av treverk etter det vi tolket som tidligere rydding (til kraftlinje?).
Ved hjelp av øks, sag og rotsakser, fikk vi fjernet vegetasjonen som preget haugen. Samarbeidet med grunneier er godt, og han og stilte med traktor og henger, og slik fikk vi fraktet vegetasjonen ut av feltet. Det som var en igjengrodd gravhaug da vi startet, er nå godt synlig igjen, også fra turstien som går like ved.

Eventuelle videre planer:
Det er planlagt videre skjøtselsarbeid på gravfeltet også neste skoleår. Dette er et verdifullt bidrag til valgfaget «Levende kulturarv». Faget har to hovedområder, forskning og formidling, og gjennom praktisk arbeid har elevene blitt kjent med kulturminner i nærområdet. Elevene blir bevisste hva landskap kan inneholde spor etter. Slik blir historie og forhistorie ikke bare noe de leser om, men noe de aktivt får erfare i praksis og noe de får et eieforhold til. Dette tar vi med oss i det videre arbeidet med formidling, for god formidling krever kunnskap og engasjement, og det har elevene våre så absolutt fått med seg etter arbeidet med gravfeltet på Jyssan.