Resultater

12.11.2002 ()

Deltaker:	Lø skole
Område:	Nedre Lø (Steinkjer, Trøndelag)
Kulturminne:
Dato:	12.11.2002

Klassetrinn for barn som var med:
mellomtrinnet

Antall personer:
75

Antall dugnadstimar:
mange

Beskriving av gjennomføringa:
Ryddeaksjon 2002.

Det var med stor entusiasme at elevene på uteskolen begynte å leite etter en bosetningsplass som grunneieren fortalte skulle befinne seg langs stien ikke langt unna skolens uteskoleområde. Det tok heller ikke lang tid før et par elever ropte til de andre at de hadde funnet stedet. For en iver! Elevene satte i gang graving umiddelbart. De gikk på med hender og føtter. De reiv opp gras og busker, kasta til side steiner og ble arkeologer der og da! Kunne ikke vente til neste uke med uteskole med medbrakte redskaper. Gleden var stor da en elev plutselig utbrøt: sjå ka æ fainn! Et skålbråt satte enda mer fart i ryddeaksjonen.

Hvem har bodd her tro? Vi må grave mer!

Elevene ble mer ivrige enn vi lærerne hadde drømt om.

Takket være Ryddeaksjon 2002 som ga oss lærerne ideen og motivasjonen så har de 75 elevene på mellomtrinnet hatt mange aktive dugnadstimer på bosetningsplassen. Elevene har funnet mange skålbrot, smedlagde jernspiker, horn, lusekam, jernplate. De har med sine små spader fått fram konturene av en grunnmur. De tror også at steinansamlinga midt i huset kan ha vært pipa.

Skuffelsen var ikke til å skjule da vi etter sommerferien kom tilbake til en gjengrodd og helt ugjenkjennelig plass. Brennesle og bringebærkratt hadde vokst seg tett og utilnærmelig.

Heldigvis passet det i høst å invitere foreldrene til gapahukområdet den kvelden mellomtrinnselevene skulle ha overnatting. Halvparten av elevene og foreldrene kom en kveld, mens den andre halvparten kom en kveld neste uke. Dermed fikk vi anledning til å arrangere en dugnad Ryddeaksjon 2002 med motorsag og spader og voksne hender. Det gjorde susen! Artig å se at noen foreldre ble ivrige også. Det er tydelig at det har bodd folk her, ja. Elevene følte dermed at det var enda mer stas med ryddinga. Dette foregikk i uke 39 og 41 og mørket innhentet oss. Vi hadde ei halogenlykt og noen smålykter, men måtte avbryte den siste halvtimen da siste gruppa skulle arbeide. Vi var ca 8o store og små ute i skogen per kveld.

Vi organiserte kvelden slik at elevgrupper på 12 elever m/foreldre hadde en halvtime med dugnad, en halvtime m/innstallering av soveposer og utstyr i gapahuker og lavvo ,og en halvtime med kveldsmat rundt bålet. Det ble solgt foliestekt laks til foreldrene. En fin kveld der foreldrene fikk gjort noe sammen med barna i tillegg til kaffekosen. Grunnmuren kom enda bedre til syne.

Så kom vinteren raskere enn forventet. Jorda er speika og dugnaden kan ikke fortsette/fullføres før til våren igjen.

Vi har ikke tatt kontakt med lokalavisa om utgravingene. Gapahuken ligger en halvtimes gange unna skolen og vi har tidligere opplevd at den ligger for langt unna journalister. Greit nok , synes vi.

Vi synes at Ryddeaksjon 2002 har vært et fint tiltak for å få oss mer interessert i fortida. Til nå har vi ikke funnet ut hvem som har bodd på denne plassen. Grunneieren og grunneierens far har ikke funnet ut noe.

Som lærer i blant annet uteskole på mellomtrinnet ved Lø skole i Steinkjer er det riktig interessant å ha opplevd en slik iver som elevene har vistover flere uker.

Som sagt ble vi ikkje ferdige med ryddinga. Det er tungt arbeid med bruk av bare håndmakt. Jeg tror ikke at elevene synes det er leit at vi ikke ble ferdige. Prosjektet starter igjen når våren kommer. For Ryddeaksjon 2002 håper vi også dette er greit. Det er bedre at elevene føler det er sitt verk enn at maskiner skulle ha hjulpet oss mye?

Nedenfor legger vi ved noen elevtekster som virkelig viser ekte engasjement.

Utgraving i gapahukan.
Det var morsomt å finne noe.Jeg trur vi kunne gravd hele livet.Det var stor fest når vi fant noe. Det var synd at det tok så brått slutt. Da vi skulle ligge over der nede satt vi i mørke og gravde. Det var noen som fant ei jernplate. Det var stas. Lenger nede skal det ligge en mann. Vi fant tre horn og mange nagler. Det var en del kjeramikk og bein. Vi satt på knær og gravde. Jeg hørte ingen syting. Det var bra.
Merete 10 år.

Ryddeaksjon 2002.
Det begynte med at vi på gruppe B og C skulle på uteskole. Da vi skulle på utgravingsområde hadde jeg med meg spade og mye klær på meg. Da vi kom fram gikk vi i gropa og begynte å grave. Da gruppe C kom tilbake fikk vi høre kor artig det var og kor mye rart de hadde funnet. Etterpå ble det gruppe D sin tur til å grave. JEG BEGYNTE Å GRAVE NEDE I EN GROP, MEN JEG FANT NESTEN INGEN TING.Men så så jeg noe rart nede i jorda. Jeg tok det opp og så at det var noe fra et porselensfat. Jeg gravde lengre og lengre nede i jorden og da begynte h\jeg å finne mye. Jeg fant porselen, bein, glass, nagler, beinhorn. Jeg trodde at jeg gravde nær kirkene fordi jeg fant så mye porselen og krus. Jeg trodde at det bare var en familie på tre stykker fordi at området var så lite. Lærerne tok vare på det vi fant. Jeg likte å være på utgravingsområdet for at det var interessant og artig.
Håkon 11 år.

Ryddeaksjon 2002

Det første som slo oss var at det var en gammel bosettingsplass og at det hadde bodd folk der en gang i tida. Plassen var ganske dyp, men det var mye overgrodde steiner der. Gravinga og ryddinga ble satt i gang ganske fort og elevene ble super ivrige etter de bare hadde funnet et lite bein. Jeg synes selv at det var spennende og på en måte ganske skummelt for vi hadde gravd i halvmørke. Vi hadde med lykter og en fakkel som sto og glødet i skumringen.

Vinteren gikk og plassen ble grodd ned , men vi ga oss ikke nei, for vi tok tak om spaden og gravde like ivrig som i juni da vi var her. Det var mye brennesle og ugrass som vi måtte ta bort før vi begynte og grave. Jeg fant bare noen småbein jeg , men jeg er fornøyd med det. Jeg har bestemt meg for at jeg skal finne mye mer der .

Det som vi har funnet hittil er: en lusekam, porselenbiter, naggel, vanlig spiker, bukkhorn, jernplate, og småbein.

Men i år kom frosten tidlig så det ble vanskeligere og grave for det ble hardt i bakken, men det stoppet oss ikke det heller nei, vi gravde videre det var også foreldre som gravde da. Når frosten kom hadde vi planlagt en dugnad som vi startet for en stund siden og det var da vi fant jernplata, naggelen, spikeren, og mange av de små beina.

Når noen fant noe ble de enda mer ivrige og måtte grave videre. Det var nesten sånn at vi hørte noen si: Må grave, må grave. Kan ikke stoppe, kan ikke stoppe. Det var nesten som om de var roboter der de satt på alle fire og gravde. Dess mer vi fant desto større ble spenninga og alle ble mer og mer motivert. Hvem vet kanskje det hadde bodd en smed der eller en helt vanlig familie ingen vet.
Skrevet av Jørgen Røstadsand, 12 år.

Utgravningen

Kom igjen Vi løp, mot et sted Til en gammel sivilasjon. Da vi kom frem gravde vi som om vi var hunder som gravde etter trøffel. SE HVA JEG FANT! Det var et lite ben..et sted. Jeg hadde en fot i graven, vi jobbet hardt for vi var ute etter et lik som var 100 år gammel, kanskje mer. Jeg fant Porselen. Da den ved siden av meg fant et bukkehorn trodde jeg det var et dd-d-d-d-ddhh-d- dddddd. Et musikkinstrument eller et drikkehorn? Jeg gravde helt til vi stoppet og måtte tilbake. Jeg gikk, det var kaldt og gikk for å granske den urgamle læremetoden.. Skolen.
Skrevet av Robin Saraksen,12 år

Ryddeaksjon:
Ryddeaksjonen 2002