Resultater

• Registreringer
• Deltakere
• Kart
• Bilder
• Kulturminner
• Registrering

Type kulturminne:
Gamle ferdselsårer

Gårds- og bruksnummer:
Ligger over et stort område med flere bruk.

Når er kulturminnet fra?:
Ble til av seg selv/ble anlagt av Chr. A. Gyldenløve

I hvilken periode var det i bruk?:
Muligens ca 1000 f.Kr. - sist på 1800-tallet

Klassetrinn for barn som var med:
6. trinn vår 2005

Antall personer:
ca 30

Antall dugnadstimar:
en skoledag á 6 timer * 30 = 180 timer

Lokale foreininger eller lag det er samarbeidet med:
Hedrum Historielag

Hvilken funksjon hadde og har det?:
Vei! Kommunikasjon og transport. Særlig viktig i perioden da Larvik hadde stor jernverksaktivitet.

Beskriv hva som er gjort:
Skoleelevene ryddet veiene for trær, greiner, stein og søppel. Det var mye skrot, bl.a. hjulkapsler, en motorblokk(!), slanger, blikkbokser, glass og papiravfall.
Området brukes av skolen til lek, tur og uteskole. Skolen har også aktivitets- og orienteringsløyper i området.
”Vårt” kulturminne er et nett av gamle veier som ligger rundt Bommestad skole. Veiene er rester av et gammelt veinett og knutepunkt. De kalles Bommestad Veiminne og ligger over flere grunneieres jord på Bommestad ved Larvik.

Like sør for der hvor E 18 nå krysser Numedalslågen på Bommestad nord for Larvik, var det et knutepunkt for ferdsel helt tilbake til 1000 år f.K. Hulveier ligger der enda, og brukes av skolebarna på Bommestad, og turgåere fra distriktet. Dette kan ha vært en hovedtrafikkåre helt til de moderne veiene tok over i forrige hundreår.
Ved elven har det vært en ferjemann som skysset folk og varer over elven, og i en periode ble det faktisk også jernbaneferje der! Dette var for lenge siden, den gangen Larvik hadde jernverk og stort transportbehov. Nå er det bare en og annen sville som ikke er råtnet bort som minner om jernbanen.

Senere bodde han som kaltes ”Den onde Greve”, egentlig grav Christian Conrad Danneskiold Laurvig, på Roligheten gård like i nærheten, med sin elskerinne Ingeborg Akeleye, når han ikke oppholdt seg i sin offisielle bolig Herregården i Laurvig. Han anla en egen ridevei der han kunne ride til kirke. Bygdefolket brukte de gamle veiene når de skulle til kirken, men et veistykke fikk greven laget ved å la sin arkitekt tegne den på kartet som en rett strek. Denne rette streken er den minst vellykkede av veiene i Bommestad Veiminne, selv om det er den bredeste og sletteste, for det er også den bratteste!
Like ved kirkeveien hadde greven etter det som sies blant folk også sin egen vinkjeller i en hule i en fjellsprekk. Over sprekken ligger en kampestein som er kilt fast. Stien går i sprekken under steinen, og det er skummelt å gå her! Men utrolig spennende, særlig å titte inn mot vinkjelleren. Den er fylt igjen av stein nå, men det går mange skumle historier om spøkelser der. Skolebarna kaller hele fjellsprekken for Vinkjelleren, og synes den ligner på Helvetesgapet hos Ronja Røverdatter.

Hver vår i slutten av april, i god tid før 17. mai, har alle elevene på Bommestad skole en ryddedag. Vi plukker søppel, rydder og feier i skolegården, maler opp paradiser på nytt, og benker og bord likeså. I bedene luker vi og planter, og så vasker vi de nederste vinduene fint . Alle klasser har sine faste oppgaver, slik at alle har gjort alt når de går ut av 7. klasse. Slik blir skolen fin til våren kommer og 17. mai skal feires i skolegården.
Bommestad skole driver mye uteskole, og har Bommestad Veiminne som sin nærmeste nabo. Der går vi turer og leker, der leter vi etter blomster, sopp og smådyr, og der har vi aktivitetsløypa vår hver høst i Aktivitetsuka rett før høstferien. Det blir som en utvidet del av skolegården. Derfor blir det naturlig at vi også rydder opp i den nærmeste delen av Veiminnet når vi likevel rydder. Dette er blitt lagt inn i den sosiale læreplanen sammen med resten av ryddingen, og ligger blant 6. trinnets oppgaver.
Elevene i 6. klasse, som i vår tellet vel 30 barn, hadde en stor jobb. De fant utrolig mye søppel og rusk som noen nok hadde dumpet der, i tillegg til at de ryddet vekk greiner, stein og hele trær som hadde falt og stengte veien.
Hele dagen brukes til rydding, med en grille-pølser-pause midt på. Det er slitsomt, men det blir også tid til lek og moro innimellom.
Likevel blir det for mye for elevene å holde hele Veiminnet ryddig. Historielaget har laget turveier med kart og et eget hefte med info om området, og satt opp skilter med navn eller piler til f.eks. ”kølabånner”, vikinggraver og Grevens Vinkjeller underveis. De rydder nok også en hel del. Men Veiminnet kan fort gro igjen og bli borte. Vi unngår det ved at vi bruker området så mye. Vi holder det rett og slett i hevd med å bruke det! Slik samarbeider skolen med det lokale foreningslivet samtidig som vi lærer og forsker på historie og natur.