Spør en havforsker
Her kan du stille spørsmål til en marinbiolog. Dersom du vil ha hjelp til å artsbestemme en organisme, er det viktig å laste opp bilde og skrive når og hvor funnet ble gjort. Spørrespalten betjenes av Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / artsbestemming / økologi og atferd / hav og miljø / ymse
Viser 252 til 301 av totalt 589 spørsmål «forrige neste»
Er dette et egg?
Hei, jeg fikk denne på kroken og er usikker på hva det er.
T. (08.04.2023)
Svar:
Hei Trine, Dette er en tunikat, nærmere bestemt et sekkdyr.Denne du dro opp ser ut til å være et parallellogramsekkdyr, Corella parallelogramma. Disse svømmer fritt bare som larver mens de etterhvert setter seg fast på underlaget og blir sittende festet der de slår seg ned retsen av livet. Det er en ganske vanlig art, som finner mat ved å pumpe vann gjennom kroppen, fra en munnåpning til en "avløspåpning", begge ytterst på tuppen, lengst fra festepunktet. Mvh Gro
Gro van der Meeren (08.04.2023)
Yngel funnet under steinbit i fjæra
Hei! På langfredagsfjæra fant vi noe som ser ut som yngel av ål og steinbit. Vi løftet opp store flate steiner og disse lå da tørt under steinene nede i fjærekanten, ca 1-2 meter fra vannkanten. Da vi rørte litt på de sprellet de, så de var i live. De korteste var ca 4 cm lang, og lengste var opp mot 15 cm lang! Formen på den ene var veldig lang (12-14 cm) og smal, den lå i en s-form. Den andre var litt tykkere i formen (små på 5 cm og lengre på 15 cm) og hadde en lang, sammenhengende finne langs hele ryggen, i tillegg til et par finner framme ved hodet. Dette funnet var som sagt under langfredagsfjæra, så vi lurer fælt på om dette er 'normal atferd' av disse ynglene, eller om de rett og slett ble overrasket av den lange fjæra? Og ikke minst lurer vi på hvilke typer fisker det er? Vi har aldri opplevd noe slikt før!
L.K. (07.04.2023)
Svar:
Hei Lisbeth,
Mye gøy å finne i fjæra, ikke minst rundt påsketider med nippflo på grunn av fullmånen og full våryr stemning blant livet i sjøen. Den lange og smale fisken er en tangsprell (Pholis gunnerus). De lever ofte på veldig grunt vann og jeg mistenker det er gytetid i emning. De svarte flekkene regelmessig langs finnekanfestet er artskarakter, selv om det finnes noen som er så mørke at det er vansklieg å se. Denne ser helt typisk ut. De andre er nok tangkvabber, mest sannsynlig Lipophrys pholis, som bare kalles tangkvabbe på norsk. Både tangsprell og tangkvabber hører hjemme på grunt vann, gjerne i tangen som navnene tilsier. Dette er fisk som ikke blir så mye mer enn 15 cm langer som fullvoksne. De på 4-5 cm var nok unge, men trolig snart ett år gamle. De større er nok voksne. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.04.2023)
Brune organismer i sjøen
Hei! Vi oppdager stadig noe nytt når vi kommer til naustet vårt om våren. Denne gangen begynnelsen av april. Nå er sjøen helt brun av små organismer. Innerst ved land danner de store skyer i vannet, mens lenger ute er de jevnt fordelt utover. På nært hold ser jeg at hver lille prikk beveger seg ved å vifte med armer. De er omtrent 1mm lange og 0,5mm breie. Noen formening om hva det kan være?
H. (06.04.2023)
Svar:
Hei Hanne. Dette er representanter for en av klodens viktigste dyregrupper, de som er mat for fiskelarver, yngel en god del sjøfuglarter og til og med hval og de største haiartene, de som filtrerer smådyr i vannet. Dette er hoppekreps (Calanoide krepdsyr). "Armene" er antennene deres, som de svømmer med, i tillegg til at de er viktige sanseapparater. Den hoppekrepsen vi kaller raudåte er verdens raskeste dyr i forhold til sin størrelse, med en hurtighet over ti cm sprang som for oss og vår størrelse ville utgjøre fem ganger lydens hastighet. Disse du har fotografert i fjæra er nok en annen art, men altså i samme krepsdyrgruppe. De beiter på vårens planteplankton og formerer seg tidlig på våren. Uten de tette stimene med hoppekreps ville det knapt vært fisk i havet. Hvorfor de stimer i tanken, det kan jeg ikke si. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (06.04.2023)
Funn i rekepose
Hei! Denne ansamlingen av gråbrune klumper lå i min rekepose, plukket fra rekedisken til Rema 1000. Hva er det?
C.A.Å. (12.03.2023)
Svar:
Hei Cecilie,
Jeg har forsøkt å finne ut av dette, men jeg må dessverre melde at jeg har ikke kommer noen vei. Jeg kan la det likke som begrenset innsyn, så det er tilgjengelig for svar om noen skulle kunne hjelpe meg her.
Beklager.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (06.04.2023)
Hull i sanden
Hei, hvet du hva dette er? Bildet er tatt i sjøkanten på Åros i Søgne ca 20 mars 2023
B.L.E. (04.04.2023)
Svar:
Hei Bente Lill,
Dette var spesielle krater, men jeg mistenker at det ikke er noe levende som har forårsaket dette. Åros er ved utløpet av en elv, så det vil være mye ferskvann tilstede. Om ferskvann ikke bare ligger å flyter oppå det salte sjøvannet, men finner veien som grunnvann opp gjennom sedimenter, kan det lette ferskvannet "blåse opp" av sanden og etterlate seg små kratere i fin sedimentbunn. At kraterne på bildet ligger mer eller mindre på linje, kan tyde på at det er et ferskvannstilsig gjennom grunnen og utover i bukta. Dette er utenfor mittfagfelt, men noen annen forklaring ser jeg ikke. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (06.04.2023)
Hva er dette?
Hei. Fant denne i Ofotfjorden i Evenes 5 april. Størrelsen er ca 4-5mm.
Ø.H. (05.04.2023)
Svar:
Hei Øyvind,
Jeg antar at det ikke er de mange posthornmarkene, men den artige åttebente skapningen. Det er en havedderkopp, nærmere bestemt sjøroselusa Pycnogonum litorale. De foretrekker å leve i og mellom sjøroser, gjerne på veldig grunt vann.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (06.04.2023)
Størrelse på rur?
Se bildet. Fra Hvaler Eksundet
T. (04.04.2023)
Svar:
Hei Terje,
Det der var noen alvorlig store rur!. Er det en lokal bøye, som har ligget grunt, er det trolig steinrur, Balanus balanus. Den er den største på grunt vann, opptil 5 cm høy. Men kommer kula fra større dyp, under 40 m, kan det være dypvannsrur Chirona hameri. Dyypvannsrur som kan bli 9 cm høy og 7 cm bred. Disse ser ut til å være i den størrelsen, men de er ikke ofte sett, med få observasjoner registrert i Artsdatabanken fra Sør-Norge.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (05.04.2023)
Hva er dette?
Hei!
Det lå mange av disse i strandsonen på Vardetangen i Austrheim kommune.
Disse fant vi i går 18.03.23.
Veldig porøse, ingenting inni og alle hadde hull på undersiden.
Har aldri sett slike før....
N.N (19.03.2023)
Svar:
Hei,
Her er det nok nippfloa ved fullmåne og streng kulde som har tatt for seg av de irregulære sjøpiggsvin, som disse to her. Dette er en egen infraklasse blant sjøpiggsvinene, som har munen på undersiden i forkant og endetarmsåpningen helt i andre enden. Andre sjøpiggsvin er sirkelrunde med munnen midt under og endetarmen på toppen av skallet. De irregulære sjøpiggsvinene lever nedgravd i sandbunnen, med piggene som en tett bust langst kroppen så de ikke bremser dem opp når de graver seg fram gjennom sanden når de lever. De har et naturlig skjørt skall. De spiser alle biologiske rester som ligger nede i sanden på sin vei. Men de lever bare såvidt under overflaten. På fjære sjø kan det på slette sandflater i lavvansssonen være sirkelrunde, millimeterdype groper. Det er når de trekker ned piggene midt på ryggen, sanda kan falle sammen over dem og danne slike groper. Det ser ut som om en pengemynt har blitt trykket ned i sanden. Men blir det frost samtidig som det er full- eller nymåne og uvanlig lav flo, er de utsatt for å fryse i hjel. Utenom ved gytetid, når de har modne eggsekker, er de som dere påpeker ganske så tomme. Tarmene gjør lite av seg, og de spiser neppe noe særlig om vinteren uansett.
Selv om dere rapporter at mange nå er døde ved Vardetanken, er det trolig ikke alle som har strøket med. Frost er en naturig risiko, og disse dyrene e tilbpassset et liv langt mot nord. Men se etter de karakteristiske små forsekningene i sanden, så er det mulig å se de levende, uten å grave etter dem.
Mvh Gro I.van der MeerenGro van der Meeren (19.03.2023)
Fiskelarve
Hei. Kan noen fortelle meg hvilken fiskelarve dette er. Store mengder slike larver funnet i magen på en A. minor.
B.E. (09.03.2023)
Svar:
Hei Bjørnar,
Jeg tok meg friheten å dele bildet med Rupert Wienerroither, som er ekspert på fiskearter i alle livsstadier. Dette er ulvefisk, Lycodes esmarkii-larver. Han har aldri sett dem så små før. Ulvefisk er ikke kjent for å produsere mange egg, så hvordan flekksteinbiten har klart å fylle magen med larver er et mysterium. Ellers er det sørglig lite vi vet om slike småvokste arter på bunnen i nord.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (10.03.2023)
Hva er dette?
Fant dette på land på en liten øy når jeg var på padletur. Har ikke sett dette før, Og lurer på hva dette kan være. Mistanke om at det kan være en slags fugl.
M.O. (05.03.2023)
Svar:
Hei Madeleine.
Du har rett, det er fugl. Dette er bekkenbeinet. Jeg kan ikke hjelpe deg med art, men på en øy er det helst en sjøfugl, kanskje en måke, om jeg tolker størrelsen rett.
Mvh Gro I.van der MeerenGro van der Meeren (05.03.2023)
Funnet på stranden i Nord-Norge av ein finsk ven
Kva dyr er dette?
E.P.V.S.6.6.L. (01.03.2023)
Svar:
Hei Elias Per,
Denne har ikke noe å gjøre på stranda. Har det vært stor sjø i det siste? Dette ser ut som en sjøpølse, den som kalles brunpølse. Den er vanlig til langt nord i Barentshavet. Normalt vil den ligge på bunnen der det e rsterk strøm eller bølgeslag. Der strekker den fra en ring av kraftig forgrenete tentakler ut av munnåpningen. Når nok matpartikler har festet seg i en tentakkel, stikker den tentakkelen inn i munnen og suger av næringen, Så strekkes den ut igjen mens neste tentakkel stikkes inn. Når den er skremt, er alle tentaklene gjemt inne i kroppen. Er den vettskremt, kviitter den seg med hele tarmsystemet. Om den overlever, resitueres tarmsystemet seg. Men den skal normalt ikke kunne krype på land.
Mvh GroGro van der Meeren (01.03.2023)
Hvilken type skjell
Hei.
Dette skjellet fant jeg i fjæra på Tofte i Asker kommune nå i februar.
Kan dere hjelpe meg med hva det heter?
Mvh
Ellen W.
E.W. (27.02.2023)
Svar:
Hei Ellen,
En ting er sikkert. Du har funnet en østers. Det jeg ikke er sikker på er hva slags østers. Formen, løstliggende med en flat og en rund side, er typisk europeisk østers. Men de grove "årringene" og voldsomme bølkegkant langs skjellkanten er mer typisk stillehavsøsters, som nå finnes i store mengder langs Oslofjorden og Skagerrak. Jeg heller til å tro dette nok er invasjonsarten.
Begge er spiselige, men det er anbefalt at de stedegne europeiske østernse bør få ligge i fred mens de som kommer langveisfra er det bare å ta med seg.
Mvh GroGro van der Meeren (27.02.2023)
Krabbe
Hei! Hvilken krabbe er dette? Noen sier snøkrabbe, noen sier kongekrabbe og noen sier trollkrabbe. Skulle gjerne ha visst hva som er riktig. Vi fikk den i teine, i Valsøyfjord, Trøndelag.
S.I. (17.02.2023)
Svar:
Hei Siv, så fint dere tok et så godt bilde og spurte. På bildet ser vi at den delen av ryggskallet som stikker fram mellom øynene har en tupp som er todelt. Den ender i to små spisser. Det er kjennetegnet på at dette er den vanlige trollkrabben, som finnes langs hele den norske kysten. Den er i samme familie som den røde kongekrabben og mange andre kongekrabbearter, men eneste arten som egentlig hører hjemme i Norge. Bildet viser også at den i tillegg til klosteret, har tre par lange bein. Det har alle kongekrabben, men ikke snøkrabber, taskekrabber, strandkrabber eller de andre ekte krabbene. Ekte krabber har fire par bein å gå med. Mvh Gro van der Meeren
Gro van der Meeren (17.02.2023)
Kva er dette? Geleklump
Hei, eg var i dagfinnsvikjo i stord kommune, der fant eg ein type skapning som minna litt om havnespy men eg trur ikkje det var det heller! Det var hult inni trur eg, den var som gele bare endo blautare, men den var fast utanpå så eg kunne tråkka på den uten at da tøyt ut med gele!
Har dåke noko tankar om kva det kan vera?
Den blei funnen idag 5.2.23
S.N.E. (05.02.2023)
Svar:
Hei, Sebastian. Dette var et merkelig funn. Min første tanke er at det mer ser ut som marint søppel enn noe som har vært levende, men det kan jeg heller ikke slå fast. Det er mye rart i sjøen av både livsformer og søppel. Beklager, men dette ligger utenfor det jeg kjenner til.
Mvh GroGro van der Meeren (05.02.2023)
Hvilken type fiskeegg er dette?
Hei! Vi var på stranden på Sunde, Rogaland i ettermiddag. Det var fjære og vi oppdaget hundrevis av egg på stranden. Jentene mine lurer veldig på hvilken type fisk disse eggene blir?
I.O. (05.02.2023)
Svar:
Hei,
Dette er ikke fiskeegg, de har ikke en gang noe med fisk å gjøre. Det er tunikater, sekkdyr. Jeg er litt usikker på art, soml lettest ses på et levende dyr under vann. Nå ser de faktisk levende ut, men tørker fort ut på land. De må å blitt revet løs fra underleget de naturlig vil være grodd fast til i sjøen og rekt på land på grunn av all vinden i det siste. En vanlig art som kan opptre i store mengder er grønnsekkdyret (Ciona intestinalis).Bedre navn er tarmsjøpung, egentlig, for de er sjeldent grønnlige. Vanldigvis hvite og noe transparente, som denne. Vanlig art, som finner mat ved å pumpe vann gjennom kroppen, fra en munnåpning til en "avløpsåpning", begge ytterst på tuppen, lengst fra festepunktet. Larvene svømmer fritt, mens de sitter fastvokst det meste av livet. Mvh GroGro van der Meeren (05.02.2023)
Spiderman?
Jeg teller lus bildebasert, i det siste har jeg sett flere av disse. Lurer fælt på hva de kan være for slags skapning?
K. (01.02.2023)
Svar:
Hei,
Det stemmer at disse har det vært mye av vinter, særlig langs kysten av Vestlandet og Midtnorge, kan det se ut til. Dette er pelagisk yngel av arten sylinderanemone, Cerianthus lloydii. Det kan virke som den har hat en rik reproduksjon i høst og vinter. Det er yngelen til en rørbyggende sjøanemone (derav det norske navnet) som opptrer langs hele kysten, langt til havs og den er til og med funnet ved Svalbard.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (01.02.2023)
Krabbe
Hei.
Jeg fikk en del av denne krabben her da jeg var ute å dro teine. Men klarer ikke finne ut hva den heter. Og om den hører hjemme i Norge?
Kan dere hjelpe meg?
Mvh.
Helga-Marie Fossnes
H.M.F. (21.01.2023)
Svar:
Hei Helga-Marie. Dete er en stankelbeinskrabbe, macropodia rostrata. Den er veldig vanlig, fra sør i Afrika helt opp til Troms. Mange vil tro de aldri har sett den, selv om den ofte følger med teiner og garn inn i båten. Kamuflasjen fra påvekst og den merkelige formen er utrolig effektiv til å forkle denne krabben. Den spyles tibake på sjøen som "rusk". Arten blir ikke stort større enn dette. De lange beina har også ført til at noen kaller den edderkoppkrabbe, men formelt heter den stankelbeinskrabbe.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (22.01.2023)
Kråkebolle (Rød)
Hei.
Jeg sitter å leser litt om kråkeboller for å finne ut om det er ok å sanke dem å lage noe av skjellet/skallet. Ser at de som allerede selger lys ol. Lagd av kråkebolle sier det er et bærekraftig produkt. Men henviser kun til forskning om grønn kråkebolle.
Det jeg klarer å finne av lesestoff omhandler også bare den grønne kråkebollen. Men det er den røde som egner seg til å lage noe av.
Er det egentlig greit å sanke den røde kråkebollen?
På forhånd takk for svar.
Mvh.
Helga-Marie Fossnes
H.M.F. (15.01.2023)
Svar:
Hei helga-Marie. Den vanlige røde kråkebollen, som i Artsdatabanken har fått navnet svabergsjøpiggsvin (Echinus esculentus), er ypperlig egnet til å lage lamper av. De er også den arten som blir størst i Norge. Når den i tillegg er vurdert til å være tallrik nok til at bestanden er robust og uten grunn til bekymring (LC-Least Concern), mener jeg at du trygt kan forsyne deg av arten til kreative formål. Det er vanligvis industriell høsting som kan endrre kråkebollebestander. Om du tenker å høste for egen viderebearbeiding er det ingen fare.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (15.01.2023)
Blanke gjennomsiktige gelé rader
Hei, i dag (10/01-23) fant jeg en rekke geléklumper i kjede flytende langs sjøkanten i Bjørnafjorden. ca 1-2 cm tykk og 1/2 m lang. ser ut til å inneholde mange små røde larver. Tok noe av det opp da gikk det i oppløsning
E.A.B.G. (10.01.2023)
Svar:
Hei, Eli-Anne, Det var litt synd du ikke fotogrtaferte dem mens de fløt i sjøen også, for da ville det vært lett å se hvilke art dette er. Men uansett, det er klart at det er en kolonimanet. Det er samme orden som de perlekjedemanetene som har vært vanlige i høst. Denne er imidertid en helt annen art. Det kan godt være arten Naomia cara, som er den mest utbredte kolonimaneten i Nordatlanteren. Den er godt kjent også fra vestnorske fjorder, så Bjørnafjorden er innenfor vanlig utbredelse. De klare klumpene er oppdriftsenhetyer, mens fordøyelse og brenncellene er i de røde elementene i bakre del av kolonien. Det er derfor ikke larver, men spesialiserte deler av kolonien som er røde. Disse kolonimanetene går oftest dypere om dagen men kommer opp om natten. Nå i januar, særlig om det er tunge regnskyer, er det mørkt til langt ut på dagen, så kanskje noen har blitt hengende igjen på grunt vann. Denne arten kan også blomstre opp å opptre i store mengder. Da kan merder og garn bli dekket av rosafarget slim.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (10.01.2023)
Hva er dette?
Fant denne sommeren 2022 i fjæra i Lofoten. Hva er det?
R.R. (08.01.2023)
Svar:
Hei Rune,
Dette er restene av en liten kalkalge, krasing (Corallina officinalis). Når den var i live var den rosa, for disse er rødalger. Fargen forsvinner raskt om de dør, og da er det ofte de blir mistatt for koralldyr. Denne er litt nedbrutt, så fasongen er ikke typisk. Det er imidlertid de leddete strukturene. Derfor er det selv i nedslitt versjon ganske lette å gjenkjenne.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.01.2023)
Kva er dette?
Fekk det i garn i fjord på Sunnmøre. Antar 100 m dybde. I området der alle «pølsene» var samla, og som satt fast i garnet var det slimaktig konsistens. Ser ut som små egg inne i pølsene.
B.B. (08.01.2023)
Svar:
Hei Bjarne, litt av en fangst. Dette er eggposer med egg fra en tiarmet blekksprut, mest sannsynlig en kalmar-art. Der er nordlig kalmar, Loligo forbesii, som oftest ses i norske farvann. Eggposene, gjerne store samlinger av slike pølser, opptrer på ganske ofte på tau, teiner, garn og liknende. Blekkspruten gyter svært raskt, og i puljer. Derfor kan dette dukke op rakst og overraskende. ;amge tar feil og tror kalmer er det same som akkar, Todarodes saggitatus. Men akkar legger trolig flytende eggposer, kanskje sikrelrunde. Vi vet ikke, for akkaregg er aldri sett.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.01.2023)
Hva er dette som driver i sjøen
Søndag 01.01.23 observerte vi en del "tråder" i ulike lengder som drev i sjøen på Jelsa I Ryfylke
B.S.L. (02.01.2023)
Svar:
Hei Bertha,
Dette er perlesnormaneter. De har vært tallrike i høst. Det er kolonimaneter, der de forskjellige delene i har litt ulike oppgaver. Uansett, de brenner ganske kraftig. OM du ser store mengder av dem, meld fra til Dugnadforhavet.no, så oppdrettere kan varsles om mulig fare for oppdrettsfisken. Havforskningsinstituttet ba om hjelp til meldinger allerede i 2021. https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/desember/har-du-sett-perlesnormanet
Disse manetene kan rives opp av notvegger og komme inn til laksen og stresse den alvorlig, om det er mange nok.
eksempel på varsel:
https://algestatus.hi.no/ukestatus/perlesnormaneter-langs-kysten-uke-46
;vh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (02.01.2023)
Mark? Orm?
Hva slags skapning er dette?
Er på 140m dybde og svømmer som en slange. Ca 15cm lang?
A. (13.12.2022)
Svar:
Hei, Bildet er ikke helt godt, men lengde og dyp er riktig for slimål. Nå ligger de som regel nede i bløtbunnen, men de kan krype opp og svømme om de ønsker. Da svømmer de som en slange. Derfor gjetter jeg på at det kan være en slimål, Myxine glutinosa. De er vanlige og utrolig effektive åtselsetere. Arten vant i sin tid Ni-timens kåring som Norges nasjonalfisk. Redaksjonen i Ni-timen sensurerte den dessverre ut av resultatlista.
Mvh GroGro van der Meeren (22.12.2022)
Ukjent art på rør
Hei, hva kalles det på det vedlagte bildet?
Dette festet seg på nedre del av PE-rør etter rør blir liggende i sjøvann i ca 3 mnd i Indre Oslofjord.
Mvh, Natalia
N.F. (02.12.2022)
Svar:
Hei,
Dette er tunikater, sekkdyr. Jeg er litt usikker på art når bildet er så på avstand, men det e rtypisk for grønnsekkdyret (Ciona intestinalis) å feste seg så tett. Bedr navn er tarmsjøpung, egentlig, for de er sjeldent grønnlige. Vanldigvis hvote eller rødlige. Det kan se ut som det kan ha vært et år med særlig mye av tarmsjøpungene i Oslofjorden i år. Vanlig art, som finner mat ved å pumpe vann gjennom kroppen, fra en munnåpning til en "avløspåpning", begge ytterst på tuppen, lengst fra festepunktet. Larvene svømmer fritt. Mvh GroGro van der Meeren (22.12.2022)
Hva kalles det på bilden
Hei! Skriver fjæra rapport og har spørsmål om den fjæra pytten som er litt rødlig om det finnes noe navn på det? Vurderte fjæreblod, men er ikke sikker
L. (16.11.2022)
Svar:
Hei Lotta. Fjæreblod er riktignok rødt belegg, men det er et tydelig belegg. Her er det selve steinen som er rødfarget. Det er nok en oksydering eller mineralutfelling i forhold til en kjemisk reaksjon mellom vann og stein. Det e rutenfor mitt kompetanseområde, men jeg vet det er ganske vanlig.
Mvh GroGro van der Meeren (16.11.2022)
Trenger hjelp med å identifisere art
Hei, jeg jobber med et skoleprosjekt og trenger å identifisere alger. Trenger hjelp med akkurat denne.
J. (14.11.2022)
Svar:
Hei Jonas, Jeg kan dessvere ikke artsbestemme dene, for trådformete grønnalger må i de aller fleste tilfellene undersøkes i mikroskop for å se på cellefor, forgreninger og formen på trådspissene. Formen kan tyde på at det er en grønnduskart, Cladophora, men selv det er jeg ikke helt sikker på. Beklager. Mvh Gro
Gro van der Meeren (16.11.2022)
Hva er dette?
Da jeg trakk opp hummerteiner i dag kom
Jeg over en gammel spøkelsesteine. På dobba hadde det begynt å gro og det krydde av disse små dyra jeg aldri har sett før. Vet dere hva det er?
J.B. (13.11.2022)
Svar:
Hei Jonas,
Her var det mye liv. Dessverre er bildet ikke så skarpt at jeg kan si sikkert hvilke arter det er. Men jeg mener jeg ser svamp (knallgult) sekkdyr (det rødoransje i øvre bildekant), matter med hydroider over det hele (grå) og muligens også spøkelseskreps, om de tydelige strekene sitter fastklort med de bakerste beina og strekker seg rett ut fra bøya, med små klør framme ved hodet, lengst vell fra bøyefestet. De norske spøkelseskrepsartene er bare to-tre cm lange. Men det er også kommet en japansk art, som kan være opp til 5 cm lang.
Mvh Gro I. van der Meeren
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (13.11.2022)
Sjøstjerne
Hei! Kan sjøstjerner reflektere lys, feks måneskinn?
N.N (10.11.2022)
Svar:
Hei Åshild,
Det er faktisk en del sjøstjerner som lage lys selv. Det er gjelder nesten alle pigghudgruppene, som noen sjøpølser, en del slangestjerneartene, de med veldig liten kropp og lange tynne armer, fjærstjerner og vanlige sjøstjerner. Det er en kjemisk prosess i hudceller eller i slimlag som gir en glød i mørket. NOen kan til og med variere lysstyrken gjennom året. Jeg tror ikke noen vet hvorfor de har denne evnen. Lysrefleksjon tror jeg ingen har evne til. Med eller uten måne, disse artene med bioluminescens lyser av seg selv i mørket.
Mvh Gro I. van der MeeenGro van der Meeren (10.11.2022)
Geleaktig sløyfe i sjøen?
Vi fant noen 5-12 cm lange geleklatter ved kaien i en fjord i Sunnhordland. De så nesten ut som en glassmanet (også i tykkelse) som var "vridd" - innsnevret på midten - så de hadde fasong som en sløyfe, og det var flere av dem i følge. Der vi såg dem var det klart vann, sandbunn og det er litt brådypt omlag 20 meter ute.
Tante mente det var hai-egg, Onkel mente det var maneter. Jeg synes ikke det lignet på noe jeg har sett før. Tok selvsagt ikke bilde, og finner ikke noe som ligner på google... Kan du hjelpe?
H. (27.10.2022)
Svar:
Hei Helene,
Dere har sikkert sett kammmaneter. De er vanlige både vår og høst. Ved nærmere inspeksjon ville dere trolig sett de doble radene med korte flimmerhåpr som ligger i kroppsveggen, som striper fra klokka nedsest til toppen av kroppen. Når de svømmer, er det med lynraske slag med disse håreen. De går så raskt at de bryter lyset og det blir regnbuefarger langs radene. En vanlig hlstart er kulerund med to lange tentakler, sjøstikkelsbær eller kulekammanet (samme art). Det dere så, er trolig en lobekammanet. Det er en naturlig forekommenda art i alle norske farvann som har artsnavnet Bolinopsis infundubulum. Men det er i tillegg kommet en fremmedart som likner mye, Mnemiopsis leidyi. Denne har blit tganske vanlig i Nordsjøen og opp mot MIdt-Norge. I Sunnhordland kan det være begge disse artene som opptrer.
Mvh GRo I. van der MeerenGro van der Meeren (01.11.2022)
sjøstjerner
hvile dyr/fisker spiser sjøstjerner
J.M. (01.11.2022)
Svar:
Hei Johan,
I sjøen er det få arter som er veldig kresne eller spesialiserte. Solstjernene er det nærmeste jeg kommer på som foretrekker sjøstjerner som mat. Fisk, krepsdyr og sel er relativt opportunister og forsyner seg med det de lett får tak i som har næring de trenger. Det er ikke mye mat i sjøstjerner, men noe er det, kalk, proteiner, og så har de sesonger der de har innrogn. De kanskje ikke er det mest populære byyttedyret på bunnen. Selv der sjøstjerner kan opptre i store mengder, er det ikke vanlig at det er mye beiting på dem. Krepsdyr, krabber og hummer vil forsyne seg når det passer dem. Jeg tenker steinbit, torsk og andre torskefisk som beiter langs bunnen tar en og annen. Kanskje sel også, men er usikker på om det er vanlig. Solstjerner, det vil si sjøstjerner med ni armer eller mer, er derfor de eneste artene jeg kjenner til som erspesialisert på å spise andre sjøstjernearter.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (01.11.2022)
Hvilken nesledyr er dette?
24.10.22 kl 1100 utenfor Mandal når det var vinnstille, flatt hav og mye liv i sjøen kom jeg over denne i vannskorpen i relativt åpent hav. Det var mange av de og i forskjellige lengder. De korteste kunne gjerne danne en sirkel, mens de lengre laget disse flotte helix formene. De oppførte seg som en sjøanemone der de trakk seg sammen til denne helix formen når de ble forstyrret. Etter en stund uten forstyrrelse, ble de mer ‘’avslappet’’ og strakk seg mere ut. De har korte tentakler som gir kløe i lengre tid når de kommer i kontakt med huden på oversiden av hånden. Det gjorde ikke noe når de kom i kontakt med innsiden av hånden. Det var mye ribbemaneter i samme området.
Ser ut som det er mange individer som holder sammen som ‘’perler på en snor’’.
Er dette en egen art, eller er dette en juvenil som vokser til å bli en mer kjent art?
Norsk og latinsk navn settes pris på da det skal noteres i boka🤓
Ser frem til svar.
Ps. Har flere bilder, men kunne bare sende ett🫣
Mvh,
DanT
D.T.N. (27.10.2022)
Svar:
Hei,
Dette er en koloni som kalles perlesnormanet. Det er en art som kan opptre om høsten og noen år blir den tallrik. I år der det uvanlig mange, ser det ut til. Det har vært oppblomstringer som er så store at de tetter igjen nettene i laksemerdene så laksen kveles. Derfor ønsker Havvorskningsinstituttet å få slike opplysninger som dette, ikke bare tidliere men i år også. Se meh er https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/desember/har-du-sett-perlesnormanet
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.10.2022)
Tang og tare i Middelhavet?
Hei! Har mange ganger lurt på om hvorfor man ikke ser tang og tare på strendene i Middelhavet. Er det spørsmål om temperatur, saltinnhold eller annen årsak?
K.E. (23.10.2022)
Svar:
Hei Knut,
Tang og tare er kjent for å trives i kaldt eller i hvert fall kjølig vann, helst med en god, kald vinter i tillegg. Få arter trives veldig godt om temperaturen ligger over 20 grader over lengre tid. Likevel finnes det egen tareart i Middelhavet, Laminaria rodriguezii. Den vokser på dypere vann, som er kaldere enn oveflatevannet, men grunt nok til å få lys. Dette er forhold som opptrer i Adriaterhavet. Dessverre er arten truet både av oppvarming og trålaktivitet. Den e rhelt avhengig av at det varme overflatelaget er lettere og ligger som et eget lag over det kalde vannet den trives i.
Mvh Gro I.van der MeerenGro van der Meeren (26.10.2022)
Breiflabb
Hei, Har breiflabb fiskeskjell som sild, laks,… eller er den som slimål?
D.T.N. (18.10.2022)
Svar:
Hei dan Terje.
Breiflabb er en skikelig fisk, og ikke i nærheten av en slimål. Men, den har ikke fiskeskjell, det stemmer, en mange hinner lagvis mellom muskel og ytterhudens slimlag. Huden er sårbar og den tåler lite håndtering og transport i kar, men som sagt, den er ikke i slekt med slimålen, som produserer mengder med slim når den stresses.
Mvh Gro I van der MeerenGro van der Meeren (26.10.2022)
Hvilken manet er dette?
Fant denne maneten på sørlandet og lurte på hvilken type det er/hva den heter
K. (13.10.2022)
Svar:
Hei Klara,
Dette er en krystallmanet, Aquerora forskalea. Den ser ut til å ha blitt mer vanlig, og ses ofte nå, selv om vinteren. Det er en nær slakting av den som også er blitt vanligere, men har flere tentakler i klokkekanten, Aquerora vitrina.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (17.10.2022)
Skjell i fjæra, Nordmøre
Hei. Vi fant et avlangt skjell av en type i fjæra i Aure. Ene barnet kastet det fra seg og det ble delt i to før vi voksne rakk å se på det. Hva kan dette være? Legge ved bilde av begge delene. Det er nylig gravd i området så mulig det kom frem da, om ikke kommet inn med strømmen.
J. (17.10.2022)
Svar:
Hei Janniche,
Dette er en fjern slektning av skjell. Skjell er bløtdyr og det er også blekkspruter. Dette er det indre "skjelettet" til en sepiablekksprut. Sepia-artene finner vi ikke levende i Norge men de er vanlige sør i Nordsjøen. Denne kalkrike platen ligger som en avstiver i kroppsveggen når de lever. Livet er kort, ofte bare ett år. Når bløtvevet råtner eller blir spist, vil disse platene flyte og kan reke langt med strømmen. De er funnet til godt opp i Nord-Norge, selv om de kanskje oftest blir funnet på strender fra Rogaland til inn mot Oslofjorden. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (17.10.2022)
Manet
Hei.
Nå i hummerfiske ser jeg et manet lignende dyr.
Det kan best beskrives som en flytende liten stige eller «dna»sett grafisk.
Str er 30-40 cm og gjennomsiktig til hvitt.
J. (12.10.2022)
Svar:
Hei Joakim,
Du har sett en perlesnormanet. Det er en kolonomanet som heter Apolemia uvaria på latin, det navnet den har over hele verden. Det har vært ganske mange slike observasjoner i høst. I fjor ba Havforskningsinstituttets maneteksperter om å få høre om slike observasjoner: https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/desember/har-du-sett-perlesnormanet
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (12.10.2022)
Pussig finger i fjæra
Det satt en Haug av disse fingertuppene på motoren da vi tok båten opp i dag. Hva i huleste kan det være? De er geleaktige og prøvde definitivt i live, eller de VAR i live og prøvde å kavle unna når vi skulle fjerne dem. Ca 3cm lange.
G.A. (09.10.2022)
Svar:
Hei Ginge,
Dette er et sekkdyr, sjøpung av typen Ciona inetstinalis, grønnsekkdyr eller gjerne tarmsjøpung blant venner. De vokser svært raskt når de har funnet en hard flate å feste seg til. Hvorfor det blir masseopptreden ett år mens de var ukjent eller sjeldne før og gjerne også etter massepåvekst, tror jeg ikke er kjent. Men siden larvene svømmer fritt, til og med men en sentra ryggnervestreng, kan de lett finne fram til båtskrog, bryggetau og bryggekanter. Disse dyreen filtrerer mye vannghennom sekken de har av en kropp. Det er froskning i gang for å se om de ka dyrkes og brukes til noe nytttig for oss.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (09.10.2022)
Hva er dette?
Hei, Vi har nettopp tatt opp båten og fant disse på motoren. Hva er det?
E.M. (08.10.2022)
Svar:
Hei Elke,
Her var det et frodig liv, men jeg mistenker båten kan ha gått litt tregt. Det som henger ned eren solid samling sekkdyr, sjøpunger av typen Ciona inetstinalis, grønnsekkdyr eller gjerne tarmsjøpung blant venner. De vokser svært raskt når de har funnet en hard flate å feste seg til. Hvorfor det blir masseopptreden ett år mens de var ukjent eller sjeldne før og gjerne også etter massepåvekst, tror jeg ikke er kjent. Men siden larvene svømmer fritt, til og med men en sentra ryggnervestreng, kan de lett finne fram til båtskrog, bryggetau og bryggekanter. Disse dyreen filtrerer mye vannghennom sekken de har av en kropp. Det er froskning i gang for å se om de ka dyrkes og brukes til noe nytttig for oss. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (09.10.2022)
Hva slags fisk legger disse eggene?
Hva slags fisk legger disse eggene? Funnet på grunt vann i Langen i Akershus 8/10
M.L. (09.10.2022)
Svar:
Hei Cille, Jeg er en marinbiolog og kan ikke så mye om alt det som finnes i ferskvann. Jeg vet det er noen encellete flimmerdyr (ciliater), Ophrydium versatil, som sammen danner slimballer, men de er ofte farget av andre blågrønnalger og drefor har de ofte fargeye, for eksempel grønne slimballer. Kanskje du får bedre hjelp om du sender bildet til Spør en biolog (www.sporenbiolog.no)
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (09.10.2022)
Hva er dette restene av?
Hei
Fant dette i fjæra ved Hustadvika en dag, greier du å se ut ifra bilde hva det stammer fra?
Ca 15-20 cm bredde.
K. (03.10.2022)
Svar:
Hei Kristian,
Beklager, men dette er helt ukjent for meg. Det ser mer ut som søppel, synes jeg.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (09.10.2022)
Kva manet er dette?
Fann denne maneten utafor naustet. Liknar på ein glassmanet, manglar dei karakteristiske "sirklane" (i mangel på eit betre ord). Lurte difor på kva dette kan vere?
O. (03.10.2022)
Svar:
Hei Olina, Dette er en krystallmanet, Aquerora forskalea. Den ser ut til å ha blitt mer vanlig, og ses ofte nå, selv om vinteren. Det er en nær slakting av den som også er blitt vanligere, men har flere tentakler i klokkekanten, Aquerora vitrina.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (09.10.2022)
Sildegarn fulle av grått slim
Hei,
Jeg har fisket i mange år i Oslofjorden.
Jeg mener problemet har oppstått i løpet av de 15 siste årene.
Der tar bare timer før redskapen som i denne sammenhengen flyter å danne et tykt gråaktig slim på trådene. Man føler man sitter med en haug leire foran seg i båten.
Dette er absolutt verst om sommeren/høsten og avtar på vinteren.
Er Oslofjorden full av disse partiklene?
Hva forårsaker det?
Er det opphopning av næringsstoffer fra renseanlegg etc. som danner grobunn for disse partiklene/algene eller hva det nå er?
Er det bedring i sikte?
Håper på svar.
Mvh
Knut
K.E.L. (01.10.2022)
Svar:
Hei,
Jeg hadde håpet å finne mer ut om hva som skjer i Oslofjorden og Skagerrak, men ikke klart det til nå. Da får svaret bli mer generelt. Siden dete skjer hvert år nå, så er det neppe et akutt utslipp fra land som ligger bak. Da kan det være en oppblomstring av planteplanton, flytende encellete alger kan bli ganske store. Det er en gruppe innenfor det vi kaller diatoméer som skiller ut slim. En tett algeoppblomstring fører til fem til ti millioner av algerceller per liter, og enda flere om algene er små. Slike algeceller trenger næring, og de er ofte selektive. Noen utnytter forhold som andre arter ikke kan, og vil dominere når de "rette" forholdene er på plass. Siden miljøforholdene endrer seg gjennom året oppstår derfor ulike algeoppblomstringer på ulike sesonger. Uten vanprøve og prøveanalyse av det du får i garnet, kan jeg ikke si om det er dette som er problemet. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (09.10.2022)
Tann eller bein
Er dette en tann eller et bein? Funnet på Sandstrand i Troms
T.J. (02.10.2022)
Svar:
Beklager, men dette er utenfor min kunnskap. Ta heller kontakt med en osteolog ved et naturhistorisk museum. De er spesiealister på skjellett og beinstrukturer , inkludert tenner Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (02.10.2022)
Giftig krabbe
Er krabbene fremdeles giftige på Sørlandet ..
E.B. (28.09.2022)
Svar:
Hei Else,
Beklager sent svar. Dette er feil adresse for giftspørsmål. Det er Mattilsynet som tester, og de som gir råd. Gitige krabber kan opprtre etter perioder med gift i skjell. Er det ikke lenger gift i skjellene, og derfor ingen varsler om det, så er det heller ikke varsel om krabbene.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (01.10.2022)
Fjæretyper
Hei! Tusen takk for svar tidligere på spørsml om tang!
Jeg har nå fått i oppgave å skrive om
I: klippestrand, (hardbunnsfjære)
II: sandfjære med tangvoll (bløtbunnsfjære)
III: sand og steinfjære med sterk strøm (sterkstrømsfjære)
og om hva som skiller disse fjæretypene fra hverandre med tanke på abiotiske forhold.
Jeg sliter med å finne kilder og informasjon om alle disse fjæretypene, så jeg lurte på om jeg kunne fått litt hjelp.
C. (28.09.2022)
Svar:
Hei Catharina,
Det er ikke veldig vanskelig å google helt grei informasjon til denne oppgaven. Det finnes bøker, også populærfatktabøker, men jeg vil tro nettartikler vil hjelpe deg langt på vei.
For eksempel vil et søk med ordene "abiotiske faktorer i fjæra" sikkert gi deg en god start.
Bare husk å list opp hvor du finner informasjonen som du kommer til å bruke. Det kan være du må lese litt og selv trekke ut svarene i egne ord for å svare på oppgaven slik du har fått den, men dety er jo en viktig trening å få, omsette kunnskap fra kilder til egen prrsentasjon. Klipp-og-lim er plagiering.
Lykke til
Mvh Gro I van der MeerenGro van der Meeren (28.09.2022)
Funnet i fjæra
Hva er dette? Dette er andre siden på det jeg sendte. Beklager at jeg ikke sendte begge sidene
T.A.L. (26.09.2022)
Svar:
Hei,
Dette var gjenkjennelig, lettere enn det bildet som var av insiden av skallet. Det er mest sannsynlig haleskjoldet til en hunn taskekrabbe. Det e rknapt en forvelkslingsart når det er såpass stort som det ser ut til å være.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (26.09.2022)
Funnet i fjæra
Hva er dette? Funnet i Sandvika Bodøkommune
T.A.L. (26.09.2022)
Svar:
Hei,
Dette ser veldig ut som en form for krepsdyrskall. Er det mulig å få bilder av den andre siden også?
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (26.09.2022)
Nanophyetus salmincola i norsk laks, ørret?
Har lest at rå laks/ørret kan være farlig for hund, gr mulig nanophyteus salmincola som er infiset med neorickettsia helminthoeca. Er dette et problem i norsk fisk?
K.D. (26.09.2022)
Svar:
Hei Kari,
Dette er et spørsmål du heller bør stille til lakse- veterinærer eller Mattilsynet. Jeg er dessverre ikke parasittolog.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (26.09.2022)
Slanger i vannet
Lyse grønne slanger dukket opp i vannkanten på stranden nå på ettersommeren, hva slags slanger kan det være? Det værste var at de dukket opp i det vi skulle ta et høstbad i sjøen, skikkelig ekkelt.
T. (25.09.2022)
Svar:
Hei Tiril, Dette tror jeg ikke jeg kan hjelpe deg med. Jeg kjenner ingen art som ser ut som lysegrønne slangr i vannkanten. Det er noen kolonimaneter som danner lange, litt buskete tråder, perlesnormaneter. Men de er mest hvite.
Uten bilder kan jeg ikke si noe mer.
Mvh Gro I. van det MeerenGro van der Meeren (26.09.2022)
Knivskjell
Hvilke tilpasninger har knivskjell gjort for å overleve i fjæra?
H. (23.09.2022)
Svar:
Hei,
Jeg er ikke knivskjellekspert og kjenner kun til atferdstilpasninger. Skjellene unngår uttørking ved å ligge helt nedgravd i sandbunn. Vann og oksygen får de gjennom "pusterør" som kan trekkes inn i skjellet når de blir skremt, eller når bunnen ligger tørr ved lavvann. De har også en fluktrefleks, der foten strekker seg dypere ned i bunnen, utvides som et anker og trekker skjellet lynraskt dypere ned om sanda ristes eller graves i.
Men det er fysiologiske tilpasneinger jeg ikke kjenner til. Du får google, fortrnnsvis på engelsk, med nøkkelordene Ensis, adaptation og evt Mollusc.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (23.09.2022)