Rovvilt og interessekonfliktar

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Føremål

• Bli kjende med biologien til nokre av rovdyra våre og plassen deira i økosystema
• Kartlegge ulike synspunkt knytta til forvalting av rovvilt
• Øve på å drøfte interessemotsetningar

Aktuelle samarbeidspartnarar

Miljø- og landbruksforvalting i kommunen, lokale miljø og næringsorganisasjonar, lokale politikarar og media.
Interesseorganisjonane som er lista lenger nede på sida tilbyr og samarbeid med skular

Gjennomføring

Bli kjent med rovdyra

I Noreg finst ei mengd rovdyr som alle har sin naturlege plass i økosystema. Artar som rev, hønsehauk, ulv, jerv, kongeørn, gaupe, bjørn, røyskatt, oter, sel og grevling er alle eksempel på slike artar. Finn fram til rovvilt som finst i nærmiljøet, og gjer dykk kjende med biologien deira og rolla deira i økosystema.

Kartlegg ulike synspunkt knytta til forvalting av rovvilt

Ulike interessegrupper har ulike ønske og mål for forvalting av rovvilt. I Noreg har dei største interessekonfliktane dreidd seg om skjøtselen av dei store rovdyra (bjørn, ulv, gaupe og jerv), men det er og usemje over korleis ein del andre rovdyr skal forvaltast. Døme på vanlege typer av konfliktområde:

Næringsinteresser
• Mange saue- og reineigarar ønsker ein lågare bestand av store rovdyr som jerv, ulv, gaupe og bjørn enn det vi har i dag slik at bufeet kan beite i utmarka utan fare for å bli drept.
• Representantar for oppdrettsnæringa kan ha problem med at oter tar fisk frå oppdrettsanlegg og argumentere med bakgrunn i dette for å redusere oterbestanden.
• Ein del fiskarar vil redusere bestanden av kystsel ut i fra argumentet at selen beiter ned fisken slik at fiskefangstane deira vert låge.
  
  Jaktinteresser
• Jegarar vil kanskje halde nede rovdyrdyrbestandar for å auke bestandane av jaktbart vilt.
• Andre jegarar vil kanskje meine at ein bør ha levedyktige rovdyrstammar av den grunn at når rovdyr tek ut svake individa i byttedyrpopulasjonen aukar dette kvaliteten på byttedyra.
  
  Dyrevernsomsyn
• Byttedyr vert utsette for liding når dei vert tekne av rovvilt. Nokre vil difor meine at rovvilt bør fjernast for å unngå denne lidinga.
  
  Andre interesser
• Ein del folk ønsker vern av rovvilt fordi dei ser på rovvilt som naturlege medlem av økosystema, og fordi det å sjå og høyre rovvilt i naturen gjer ei positiv oppleving.
• Andre vil verne rovvilt ut i frå argumentet at rovdyr som naturelement har ein verdi i seg sjølv, og at vi har eit ansvar for at kommande generasjonar og skal få tilgang på slike naturopplevingar som vi har hatt.

Den demokratiske prosessen og utfallet av konfliktar

Slike konfliktar kan ende i konfrontasjonar. Ulike pressgrupper søkjer å påverke politikarar til å komme til forvaltingsavgjersler i eige favør. Under slike konfliktar vert demokratiske prosessar sette i gang:

• Media er viktige talerøyr for deltakarar i debatten og har stor makt til å vinkle saka.
• Interesseorganisasjonar markerer sine standpunkt.
• Lokal-(og stundom nasjonal-)opinionen kjem med sine synspunkt.
• Fagkonsulentar vert gjerne rådspurde om ymse aspekt av saken.
• Politikarar vert utfordra på sine standpunkt og forsøkt påverka av dei ulike interessentane.
• Eksisterande regelverk og tolkinga av regelverket vert kanskje gjennomgått for å sjå om det trengs endrast i lys av den nye situasjonen.
• Til slutt vert enten nye politiske vedtak fatta, eksisterande reglar endra, eller vedtak gjort om å halde fram med praksisen som den har vore ført tidlegare.
• Dei politiske avgjerslene vert så vidare rettesnorer for korleis forvaltingsapparatet skal prioritere og arbeide.

Grunnsyn bak haldningar til rovviltforvaltinga

Det er mange sterke meiningar ute og går når det gjeld korleis vi skal forvalte rovviltet vårt. Interessemotsetningar er ein del av kvardagen vår, og dei endar ofte med konfliktar. Før ein tar stilling til ei sak er det nyttig å prøve å forstå kva verdigrunnlag som ligg bak folk sine haldningar, eller med andre ord: kva motiverer dei ulike innlegga i debatten? Det er enklare å gjere seg opp ei reflektert og sjølvstendig meining viss ein klarer å identifisere grunnsyna bak meningsytringane. Hugs og at det berre er vårt eige ego som er tent med å vinne ein diskusjon for diskusjonens eigen skuld. Ein bør byggje haldningane sine på rimelege resonnement og argument. Det å kunne skifte standpunkt når ein møter overtydande argument utan å ta det som eit prestisjenederlag, er ein verdifull eigenskap. I slike konfliktar dukkar det opp eit mylder av ulike utsegn. Motivasjonen og overtydinga vår om korleis vi bør skjøtte naturen rundt oss er gjerne rotfesta i vurderingar baserte på rettferdskjensle, økonomi, empati, estetikk, frykt, historikk, ansvarskjensle og lovverk. Haldningane våre vil og fargast av kor mykje kunnskap vi har på området, så det er viktig å setje seg godt inn i ulike aspekter av saka før ein gjer seg opp ei eiga meining.

Set dykk grundig inn i interessekonflikten

Gjennomfør ein idédugnad for å kartlegge aktuelle konfliktar knytta til forvalting av rovvilt. Hent inn informasjon i miljøa som er involverte i konflikten. Inngå gjerne samarbeid med aktuelle interessegrupper, og delta på synfaringar eller aktiviteter knytta til temaet. Diskutér argumenta som kjem fram i debatten, og tenk over kva utsegn de er samde med og kva de er usamde med. Grunngje kvifor. Få fram nyansane i konflikten, og prøv å setje dykk inn i synet til dei ulike frontane. Vurdér og diskutér dei einskilde argumenta i høve til eigennytte/samfunnsnytte. Kor stor rolle spelar kulturforskjellar og ulike oppfatningar av kva som er verdifullt? Husdyrhaldarar kan setje ein prislapp på tapa sine, men dette er ikkje så lett når det gjeld rovdyr. Kva prislapp syns de ein skal setje på rovdyra? Prøv å finne fram til forslag til korleis konflikten kan løysast.

Presentér prosjektet

Etter sjølv å ha gjennomgått aktuell informasjon som bakgrunn for saka, invitér involverte partar (media, foreldre, politikarar og andre) til ein presentasjon av fordjupninga dykkar. Lag gjerne rollespel (av eit møte mellom representantar frå ulike interessegrupper?), spørjeundersøkingar i lokalmiljøet, eigne videopresentasjonar og/eller andre framstillingar for å vise kva dykk har kome fram til. La partane kome til orde gjennom paneldebatt med presse og politikarar. Undersøk kva prislapp dei ulike frontane syns er rimeleg å setje på rovdyra som saken gjeld.

Innspel frå ulike interessegrupper

Under finn de standpunkt og kontaktinformasjon til ymse interessegrupper som er aktive i rovviltdebatten. Informasjonen under er responsar på eit utsendt spørjeskjema. Desse organisasjonane tilbyr ulike typar samarbeid med skular som tek kontakt.

Registrér resultata av prosjektet i Nettverk for miljølære

I tillegg til å registrere svara på spørsmåla som er stilte i registreringsskjemaet (sjå under), er de velkomne til å sende inn ein elektronisk rapport av prosjektet til Nettverk for miljølære. Denne vil bli lenka opp frå sidene til aktiviteten og då vere tilgjengeleg for andre skular og andre som driv med rovviltspørsmål. Rapporten må vere på .pdf-format eller .html-format. Ta kontakt med Nettverk for miljølære om de har spørsmål når det gjeld innsending av rapport. Viss de har eigne internettsider som skildrar prosjektet, er det fint om de sender inn web-adressa slik at vi kan lenke sidene dykkar opp herifrå.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema