Endringar i jordbrukslandskap

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Få innsikt i kva endringer som har skjedd i kulturlandskap i jordbruket dei siste 30-50 åra
• Få kunnskaper om årsakar til desse landskapsendringane
• Forstå kva for konsekvensar desse endringane har for miljøet, til dømes i høve til å bevare biologisk mangfold, tilgjenge for friluftsliv og ferdsel, opplevingskvalitetar og kulturminne
• Betre forstå korleis utforming av terreng og eigenskapar ved ulike landskapselement er representerte på kart ved å samanlikne kart og flybilder for samme område

Aktuelle samarbeidspartnarar

Kommunen v/miljøvernleiaren eller landbrukskontoret, Fylkesmannen v/miljøvernavdelinga og landbruksavdelinga, fylkeskommunen, Statens kartverk, grunneigarar, historielag og evt. andre lokale lag og organisasjonar.

Utstyr

Kart og/eller flybilete frå forskjellige årstall, folie, stereoskop, planimeter, vanleg millimeterpapir og transparent millimeterpapir.

Gjennomføring

Kartleggjing av endringar i jordbrukslandskapet
På grunn av spesialiseringa av jordbruksdrifta dei siste 50 åra, har det skjedd mange endringar i kulturlandskapet i jordbruket, til dømes i høve til omfang og fordeling av ulike natur- og kulturbiotopar. Fordelinga av jordbruksareal og andre arealtyper, til dømes busetnad og ulike typer skog og restareal i landskapet, er avgjerende for korleis strukturen til jordbrukslandskapet vert. Landskapselementa som byggjer opp landskapsstrukturen varierer i storleik, form, tal, type og utforming. Det er derfor viktig å ta omsyn til landskapsstrukturen når biologisk mangfold og kulturminne skal bevarast. Landskapsstrukturen er samstundes viktig med omsyn til kor tilgjengeleg landskapet er og kva for kvalitetar landskapet har når det gjeld opplevingar.

For å kartleggje endringar i jordbrukslandskapet, lagar de arealbrukskart for to ulike tidspunkt. Dagens arealbruk kan kartleggjast ved hjelp av økonomisk kartverk, flybilete og feltsynfaringar. Tidligare arealbruk kan rekonstruerast ved bruk av gamle kart og/eller flybilete. Teikn inn alle arealfigurane på ein folie som de plasserer over økonomisk kartverk, enten dei er registrerte på kart eller flybilete. Det kan vere ein fordel å leggje areal og linjeelement som elver, bekkar, vegar og stiar inn på separate foliar. Kva tidsperiode de fokuserer på vil avhenge av kor gamle karta eller flybileta dykkar er. Objekt som vert kartlagde kan klassifiserast ut i frå tabellen nedanfor. Dette klassifikasjonssystemet er ei forenkling av det nasjonale overvåkingsopplegget for kulturlandskap i jordbruket 3Q.

Kjente, automatisk freda kulturminne (fornminne) er merka med R på økonomisk kartverk. Legg desse inn som punktsymbol i samband med kartleggjingsarbeidet. Viss de finn automatisk freda kulturminne som ikkje er registrerte på Økonomisk kartverk, legg de inn desse med eit eige symbol og rapporterer det til Fylkesmannen. De kan lage temakart for ulike tidspunkt ved å kopiere arealfigurane på foliane over på papir som de så fargelegg. Legg inn teiknforklaring, namn på området og årstal på alle karta.

Analyse av endringar
Når ein har laga arealbrukskart, er ein klar til å byrje å analysere endringane. Dette kan gjerast på ulike måtar alt etter kva trinn elevane er på og avhengig av kor mykje tid ein vil leggje ned i arbeidet. Den lettaste varianten er å berre gjere visuelle analysar av endringane og lage ei skildring av desse. Arbeidet kan avsluttast ved at karta vert scanna og lasta opp på internettsidene til Nettverk for miljølære. Som grunnlag for denne skildringa kan det vere nyttig å ta utgangspunkt i dei analyse- og vurderingsspørsmåla som er skisserte under.

Dersom ein ønskjer å gjennomføre grundigare analysar av endringane, er det aktuelt å måle areal for kvar arealfigur og måle lengda på ulike linjeelement. For jordbruksareal (åker og kultureng, hagebruksareal og beitemark) kan det i tillegg vere interessant å måle omkrinsen av kvar arealfigur. Når ein kjenner både omkrins og areal til ein teig, kan ein rekne ut ein indeksverdi som seier noko om kompleksiteten i utforminga av jordbruksareala. I formelen under er D denne indeksen som skildrar formen til ein teig. P er omkrinsen til teigen og A symboliserer arealet. Sirkulære teigar vil få verdien 1. Indeksverdien aukar etterkvart som kantane til teigane får ei meir kompleks form.

Indeks som skildrar utforminga av ein teig:

Det er mange metodar som kan nyttast for å rekne ut areal. Planimeter kan brukast viss skulen har dette. Viss de ikkje har planimeter, finn de andre metodar for å rekne ut areal og lengder frå kart her.

Legg inn areal og omkrins på arealfigurane og lengda på ulike linjesegment i registreringsskjemaet. Ein gjennomsnittleg indeksverdi for kvar arealtype vil gje eit uttrykk for i kor stor grad forma på ulike typer jordbruksareal er endra over tid.

Når arealutrekning og måling er utført, og resultata er lagde inn i registreringsskjemaet, er det klart for å sjå nærare på kva endringar som har skjedd i løpet av tidsrommet som vert studert. Som grunnlag for desse endringsstudia vil både visuelle studier av temakarta og resultat av arealutrekningar vere til nytte. Døme på spørsmål som det er aktuelt å sjå nærare på er:

• I kva grad er det totale arealet av ulike arealtyper endra?
• Har det skjedd ei omfordeling av jordbruksareal ved at gamle areal har gått ut og nye har kome til?
• Kva jordbruksareal har eventuelt gått ut, og kva er dei endra til?
• Kva har skjedd med storleiken på jordbruksareala? Her er det til dømes interessant å sjå på om det har blitt færre og større samanhengande areal. Talet på areal og gjennomsnittleg storleik på areala kan gje eit uttrykk for dette.
• Kva har skjedd med forma til jordbruksareala, har dei til dømes blitt meir rettkanta eller meir komplekse?
• Har åkerholmar i jordbrukslandskapet same omfang som før?
• I kva grad er talet på vatn, dammar, elver og bekkar endret?
• Kva har skjedd med kantsoner mellom teigar, langs elver, bekkar, grøfter og vatn? Her vil det vere spesielt interessant å klarleggje i kva grad kantsoner er fjerna eller fragmenterte.
• I kva grad er talet på ulike typer ferdselsårer endra?

Diskusjon av årsaker til landskapsendringar og miljømessige konsekvensar
Diskutér kva som er dei viktigaste årsakene til eventuelle endringar de finn. Her kan det vere aktuelt å ta kontakt med grunneigarar, landbruksetaten i kommunane og lokale lag og organisasjonar, til dømes lokale bondeorganisasjonar. Dersom de ikkje finn at det har skjedd spesielle endringar, vil det vere naturleg å diskutere kva årsakene til dette kan vere.

Endringar i jordbrukslandskapet kan skuldast mange faktorar som kan ha ulike miljømessige konsekvensar. I høve til biologisk mangfald er det aktuelt å diskutere om, og eventuelt på kva måte, dei kartlagde endringane i jordbrukslandskapet har endra potensialet for bevaring av biologisk mangfold. Det kan og vere naturleg å diskutere om endringane av strukturen til jordbrukslandskapet har ført med seg endringar i andre landskapsøkologiske funksjonar, til dømes i landskapet si evne til å motstå problem knytta til erosjon, avrenning og forureining fra jordbruksareal.

Mange kulturminne er knytta til jordbruksområde, og landbruket er derfor ein viktig aktør i arbeidet med å forvalte kulturminner. Viktige spørsmål i samband med dette er i kva grad arealbruksendringar kan ha bidratt til å skade kulturminne, og om det er endringar eller inngrep som kan vere spesielt uheldige med tanke på bevaring av kulturminne.

Jordbruksområda kan vere viktige for friluftsliv, spesielt område i nærleiken av tettstader. Eit spørsmål som kan diskuterast i høve til dette, er i kva grad det kartlagde området er tilgjengeleg for ferdsel, og om landskapsendringane har endra føresetnadane for å ferdast i området.

Arealbruksendringar kan og påvirke dei visuelle kvalitetane i landskapsbiletet. Heilskap og variasjon er omgrep som nyttast for å skildre kva opplevingar eit landskap har å by på. Det vil derfor vere aktuelt å diskutere korleis landskapsendringar og inngrep har påvirka heilskapen og variasjonen i landskapet, og om endringane som har skjedd er positive eller negative for landskapsbiletet.

Som en oppsummerande diskusjon kan det vere naturleg å diskutere i kva grad ulike miljøinteresser har samanfallande eller ulike behov, og om desse interessene/behova kjem i konflikt med næringsinteresser i jordbruket.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema