Nedbør, temperatur og vind

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Denne aktiviteten omfatter

• Undersøke hvor mye nedbør som faller i nærmiljøet ditt
• Måle temperaturen i nærmiljøet ditt
• Vurdere vindstyrke og vindretning
• Sammenligne egne observasjoner med det lokale værvarselet
• Drøfte resultatene av sammenligningen og gi en vurdering av værvarselet
• Lære om symboler og metoder som brukes i værvarsling
• Gi innsikt i sammenhenger mellom lokale værforhold og klima
• Sette egne resultater i en større sammenheng - bruke nedbørsmålingene som et springbrett til fordypning i klima og klimatiske prosesser

Aktuelle samarbeidspartnere

Meteorologisk institutt eller andre aktører som tilbyr værvarsel.

Utstyr

Du trenger en eller flere nedbørmålere og et termometer for å gjennomføre aktiviteten.

Bakgrunn

Les artikkelen "Hva er egentlig vær og klima?" i bakgrunnsstoffet.

Gjennomføring

Ved hjelp av en nedbørmåler måler elevene daglig hvor mye nedbør som kommer. Elevene skal så sammenligne sine observasjoner med det lokale værvarselet. Elevene skal registrere resultatene sine på nettsidene, finne mulige forklaringer på eventuelle avvik i forhold til værvarselet og vurdere om de syntes meteorologene traff godt eller ikke med værvarselet.

Nedbørmåler

Nedbørmengden måles med en nedbørmåler med måleskala og stativ. Nedbørmåleren kan kjøpes fra et læremiddelfirma eller lages av en målesylinder som blir festet til en stokk. Se også artikkelen Lag din egen nedbørsmåler dersom du vil lage din egen måler.

En manuell nedbørmåler består av en beholder med kjent horisontalt tverrsnitt/åpning (se bilde). Når nedbør faller ned i beholderen, kan den måles i løpet av en tidsperiode, gjerne 12 eller 24 timer (nedbørdøgn). Nedbøren oppgis i millimeter (mm). Faller det 1 mm nedbør på et areal på 1000 m² tilsvarer det en vannmengde på 1 m³ = 1 tonn. Faller det fast nedbør (snø, sludd, hagl) ned i nedbørmåleren, smeltes alt til flytende vann før det måles (1 cm tørr snø tilsvarer cirka 1 mm regn).

Når elevene registrerer resultatene av sine nedbørmålinger skal det oppgis hvilken type nedbørmåler som er brukt. Legg også gjerne inn bilder av nedbørsmåleren.

Målested

Velg et sted hvor nedbørmåleren får stå i fred, men som samtidig er lett tilgjengelig for daglig oppfølging. Stikk stativet/stokken godt ned i bakken i åpent lende i det området som blir undersøkt.

Valg av målested kan ha stor innflytelse på måleresultatene. For eksempel bør målepunktene i områder med lite vind velges på så frittliggende steder som mulig, mens det på steder med mye vind bør velges mer skjermede punkter. Dersom det er ventet svært kraftig vind, må det kanskje vurderes om nedbørmåleren bør barduneres for ikke å blåse bort.

Nedbørdøgn og måletidspunkt

Et nedbørdøgn er tiden fra kl. 06 UTC til kl. 06 UTC neste dag. Dette tilsvarer fra kl. 07 til 07 neste dag norsk normaltid og fra kl. 08 til 08 neste dag norsk sommertid. Alle norske meteorologiske stasjoner måler nedbør på dette tidspunktet. Noen måler i tillegg kl. 00, 12 og 18 UTC. Prøv derfor å lese av nedbørmengden rundt kl. 08 om morgenen. Husk at ved overgangen til vintertid (siste søndagen i oktober), bør man lese av nedbørmengden klokken 07 for å få sammenlignbare verdier. Dersom nedbøren kommer i form av snø eller hagl, tas nedbørmåleren med inn og innholdet smeltes før avlesing. De avleste verdiene og tidspunktet for målingen registreres i måleskjemaet og på nettsidene.

Måling av temperatur

Noter temperaturen når du leser av nedbørsmengden. Til dette kan du bruke et standard utendørs termometer som mange har i vinduskarmen. Pass på å ikke plassere termometeret i direkte sollys, og prøv også å plassere termometeret et sted det er skjermet for den verste vinden.

Vurdering av vind

Ved hjelp av Beaufortskalaen kan vi vurdere vindstyrken. Vindretningen er også grei å finne. Finn først himmelretningene nord, sør, øst og vest. Bruk gjerne et kompass. Lager du en enkel vindpose og plasserer den på et fast sted ser du hvor vinden blåser fra. Vinden varier mye lokalt og påvirkes av blant annet fjell og bygninger. Meteorologene måler vinden 10 meter over bakken og regner ut snitthastigheten over 10 minutter. Hvis det varsles 15 m/s, så betyr det at vi gjerne kan oppleve vindkast på 20 m/s.

Vurdering av værvarselet

Sjekk værmeldingen for området du har undersøkt ved å sammenligne målingene dine med nedbørprognoser og værvarsler. Gi værvarselet et terningkast fra 1 til 6 ut fra hvordan det stemmer (6 er best).

Værvarselet består av flere variabler, først og fremst nedbør og temperatur men også luftfuktighet, vindstyrke og retning, trykkforhold, skydekke og solinnstråling. I denne aktiviteten måles bare nedbør, temperatur og vind, men prøv likevel å vurdere hele værvarselet i forhold til værobservasjonene.

Vurdering av egne og andres resultater - fordypning

Det å vurdere nedbørsmønster er en god inngangsport til å sette seg inn i hvordan vær og klima varierer. Under har vi laget en liste over mulige spørsmål som elevene kan drøfte og ta stilling til i på bakgrunn av egne og andres nedbørmålingsresultater:

• Var det forskjeller i målt nedbørmengde mellom ulike målepunkter i samme område? Evt. hvorfor?
• Hvordan var måleresultatet sammenlignet med normalen for det undersøkte området?
• Hvor stor forskjell var det mellom deres måleresultat og nedbørsprognose for det undersøkte området? Tror dere at dette avviket er større i noen regioner enn andre? Hvis ja, hvordan kan dette ha seg?
• Var dagsvarselet mer nøyaktig enn ukesvarselet? Hvis ja, hva kan dette komme av?
• Hvordan var nedbørmengden på hjemstedet i kampanjeperioden sammenlignet med landsgjennomsnittet?
• For dere som målte nedbør i fjor: kom det mer eller mindre nedbør i år enn i fjor?
• Gå gjerne inn og undersøk om målingene deres ligger over eller under månedsnormalene til met.no (velg først fylket ditt, så kommune, år, stasjon, så kan du her finne døgn-/månednormaler for nedbør og temperatur).
• Var temperaturen generelt høyere på dager med regn enn på dager uten regn? Hvis ja, hvorfor? Hvis nei, hvorfor?
• Hvorfor regner det mer på Vestlandet enn på Østlandet?
• Når dere kikker litt på registreringene på miljolare.no, regner det mer langs kysten enn i innlandet? Hvis ja, hvorfor? Hvis nei, hvorfor?
• Er det en sammengheng mellom lokale nedbørmengder og klima?
• Hvilke endringer i nedbørmengde og temperatur tror dere vi kan forvente i årene som kommer?
• Hva er årsaken til ekstremvær?
• Hvordan påvirker Golfstrømmen klimaet vårt? Hva vil skje hvis den stopper opp?
• Spinn en globus og velg et sted med fingeren i blinde. Hvordan er klimaet her i forhold til i deres nærmiljø? Kan dere å finne ut hva er det som forårsaker forskjellene?
• Hvordan er sammenhengen mellom global oppvarming som følge av utslipp av klimagasser og nedbørmengde? Vil hele kloden påvirkes likt (med tanke på temperatur og nedbør) hvis den globale oppvarmingen fortsetter? Prøv å finne fram til sannsynlige framtidige klimascenarioer for ulike deler av verden.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Opplysninger om nedbørmålepunkt:

Nedbør:

Temperatur og vind:

Vurdering av værvarselet:

Vis bare skjema