Hagemarker

Hagemarkene har stor biologisk verdi

Hagemarkene er en av de kulturmarkstypene som kommunene skal kartlegge for å få oversikt over naturtyper som har særlig betydning for det biologiske mangfoldet. Hagemarker er inngjerdet beitemark med spredte busker og trær. Det finnes ulike typer av hagemark alt etter hvilke busker og trær som dominerer. Ved plukkhogst ble trærne utnyttet til ved, og det var vanlig å bruke einerbuskene til gjerdestolper. Hasselgreiner ble dessuten brukt til tønnebånd. Trærne kunne også brukes til styvingstrær, det vil si at topper og greiner ble høstet til dyrefôr. Slike styvingstrær kan bli svært gamle, og er viktige livsmiljø for ulike arter av lav, moser, sopp, insekter og fugl. Noen av disse artene er opprinnelig knyttet til urskog. I dag finnes hagemark med slike styvings-trær først og fremst i indre og midtre fjordstrøk på Vestlandet, samt i de indre delene av Øst-landet men de har tidligere vært utbredt over større deler av landet.

Styva tre i ei hagemark
Foto: Bolette Bele

Valg av studieområde

Undersøk med kommunen (miljøvernleder) om de kan hjelpe skolen med å plukke ut interessante områder for registrering. Hagemarkene lå stort sett i utkanten av innmarksarealene, eller nær urer, bergknauser og fjell. Siden mange av disse områdene nå gjerne har vært ute av bruk i lengre tid, gjenfinnes hagemarkene for det meste i gjengroende skogsmark.

Gjennomføring

• Avtal intervju med bonden for å finne ut hvordan hagemarka ble brukt tidligere og hvordan den brukes i dag. Registreringsskjemaet kan være til hjelp for å komme i gang med intervjuet.
• Bli kjent med de treslagene som er satt opp på registreringsskjemaet før dere går ut i felt for å gjøre registreringene. Slå opp i en flora, og lær dere hvordan bladene til forskjellige treslag ser ut. Tegn gjerne bladverket til ett eller flere tre-slag selv, og lag en plansje til å henge opp i klasserommet. Dere kan også lære treslagene å kjenne om vinteren når de står uten bladverk. Bruk da en spesiell flora som tar for seg kjennetegnene til trærne vinterstid (Sandved mfl. 1998), eller gå inn på internett på nettfloraen til Norsk Botanisk Forening.
• Foreta en avmerking av skolens undersøkelsesområde på kart (M711). Avgrens også området mer detaljert på Økonomisk kartverk. Dette er viktig fordi det gjør det mulig å finne tilbake til det området dere undersøker senere.
• Beskriv hvilken type hagemark dere undersøker ved hjelp av registreringsskjemaet. Fotografer både området og karakteristiske trær og busker. Bestem dere gjerne for noen få trær som dere fotograferer og følger ekstra nøye i årene framover. Fotografer stammen på nært hold, slik at lav og mose blir med (se Ekstam 1996). Merk gjerne trærne med sløyfer slik at dere finner de igjen neste gang dere kommer for å registrere tilstanden til trærne. Lag en billedserie av trærne over noen år, der dere dokumenterer hva som skjer av forandringer. Lag også en billedserie som viser trærne til forskjellige årstider (med knopper, høstblader, rim, snø, osv.). De største trærne bør dessuten registreres under aktiviteten "Store gamle trær". Lag en billedpresentasjon til å legge ut på "Nettverk for miljølære", der dere forteller om området og prosjektet. Ta gjerne med bilder av redskaper som tidligere ble brukt til styvingsarbeid. Gå til instruksjonsside for innlegging av bilder i databasen.
• For å registrere de plantene som vokser på bakken, kan dere gå inn på delaktiviteten kartlegging av naturbeitemark, og bruke de registreringsskjemaene som finnes der.
• Styvingstrær fungerer som leveområde for en del sjeldne arter både av lav, mose, sopp, og insekter. Dessuten er slike gamle trær også viktige hekkeplasser for spetter og hulerugere. Bruk bestemmelseslitteratur og bestem noen av de artene som lever på/i trea. Bilder og beskrivelser av planter finner dere under disse adressene: "Den virtuella floran" (databasen er søkbar med norske navn) og nettfloraen til Norsk Botanisk Forening.

Registreringsskjema.