Meitemarkens levesett og rolle i naturen

Meitemarkens rolle som mat for andre dyr

Du har kanskje lagt merke til at trost, stær, vipe, heilo, storspove og en del andre fugler går rundt på marka, stirrer ned i bakken og legger hodet på skakke slik at det ser ut som om de lytter etter noe, før de setter nebbet i jorda og trekker opp en meitemark. Det er også vanlig å se måker på jakt etter meitemark og andre smådyr i nypløyde åkre. Når pinnsvin og grevling er ute om natta, leter de ofte etter meitemark. De meitemarkene som kryper oppå bakken er lette bytter, men man kan også finne snutegroper, der grevlingen har gravd litt i jorda og funnet mark. At reven jakter på mus og andre smågnagere er velkjent, men den liker også veldig godt å spise meitemark. Meitemarken kan heller ikke føle seg for trygg nær vann og i vannet. Frosk og padde er veldig glad i å spise den, og kommer den ut i rennende vann eller en innsjø, ender den fort som fiskemat. Selv dypt nede i jorda blir meitemark jaktet på av løpebiller og skolopendre som følger markgangene på jakt etter bytte. Meitemarken er en lett fordøyelig godbit i forhold til en del andre insekter, og den utgjør en viktig del av dietten for en rekke dyr og fugler.

Meitemark og jordkvalitet

Ettersom meitemarken graver seg gjennom jorda produserer den slim som avsettes langs veggene i gangene den graver ut. Slimet reagerer med jorda og danner en slags sement som stabiliserer tunnellveggene slik at tunnellene kan brukes om igjen. Slike tunneller forbedrer dreneringen av vann i jorda ned til sonen med planterøtter. Dette gir bedre vekstvilkår for planter. Meitemarkens stadige graving gjør at den tar opp og lagrer en del forurensningsprodukter fra jorda. Nivåer av forurensningsstoffer i meitemark kan dermed utnyttes til å overvåke forurensningstrykket i jorda. Siden ulike meitemarkarter trives under ulike forhold, kan artssammensetningen og mengden av meitemark også brukes til å anslå pH, komposteringsrate og andre jordproduktivitetsmål for et område. Mange har vel meitemark i komposthaugen sin, og kjenner gjennom det til meitemarkens rolle i prosessen der næringsstoffer blir frigjort til jorda når død vegetasjon blir nedbrutt.

Meitemarkens biologi

Meitemarken ligger i dvale i jorden om vinteren og blir først aktiv om våren rundt mars-april når temperaturen i jorda kryper over 0-5 plussgrader. Noen ganger kan man faktisk finne meitemark på snøen. I kalde vintre med mye tele i jorden kan en stor andel av bestanden stryke med, særlig hos de artene som lever nært jordoverflaten. Maten består av råtnende planterester og annet organisk materiale som den finner på overflaten eller støter på når den graver seg gjennom jorda. Meitemarken er tvekjønnet og har dermed både hannlige og hunnlige kjønnsorganer. Vanligvis legger to og to marker seg ved siden av hverandre og utveksler egg og spermier. Så lagres fra 1 til 20 befruktede egg i jorda i en 1-4 mm lang eggkokong som produseres av det beltet (clitellum) rundt kroppen som voksne meitemark utvikler. Individer uten dette beltet er ennå ikke voksne. Fra denne kokongen klekkes unge meitemarker. Noen arter kan befrukte seg selv og er ikke avhengig av en partner for å reprodusere. Meitemarkbestanden øker normalt gjennom sesongen og når en topp på høsten før vinteren slår inn. Noen arter krøller seg sammen og går i dvale om sommeren hvis temperaturen i jorda overstiger rundt 15 plussgrader.

Skisse av en meitemark

Les også:

• Kjennetegn på norske meitemarker
• Bestemmelsesnøkkel
• Utbredelskart for norske meitemarker.