Resultater

Det vokser mye blåveis i Trøndelag.Vi finner den fra mars til mai.Bladene til blåveisa er vintergrønne og knoppene bygges opp utover sommeren. Derfor blomstrer blåveisa så tillig. Hvis vi legger en blåveis på en maurtue kommer maurene og pisser på den.Da blir blomsten rød. Blåveisen er fredet, og den er Akershus sin fylkesblomst. Før trodde folk at blåveisa beskyttet mot ormebitt. På 1500-tallet var det en lege som trodde at blåveisa kurerte leversykdommer fordig bladene så ut som ei lever. Men han tok feil, for blåveisa er litt giftig. Mange trodde også at blåveisa kurerte nyrestein.
© Mari, Kenneth og Aleksander i 5. klasse (03.04.2003)

Einer liker godt sol og derfor finner vi den ikke inne i skogen.Eineren kan bli opp til 15 meter høy og 1000 år gammel. Einerbærene trenger to år for å bli modne. Det første året er bærene grønne og det andre året blir de blå. Einerbærene kan brukes som krydder for eksempel i leverpostei og sauser. Før i tiden ble einer brukt mot slangebitt og infeksjoner. Den skal også hjelpe mot revmatisme, stoffskifte og bronkitt. I den gamle folkemedisinen mente de at å ta 7-8 einerbær om morgenen ville styrke hjernen, sansene, synet og magen.
© Adrian og Runar i 6. kl (23.09.2003)

Grana trives i næringsrik jord. Den blomstrer ikke hvert år. Hanblomstene og hunkonglene modnes ikke til samme tid, for å hindre selvbestøvnig. I starten vender hunkonglene oppover, men bøyer seg ned når de blir modne. Det latinske navnet betyr "alltid levende" fordi grana er grønn hele året. Grana kan bli over 40m høy. Mye av granskogen blir brukt til papir. I gamle dager satte de opp ei gran utenfor huset for å vise at de var ferdige med juleforberedelsene. De som hadde den høyeste og fineste grana skulle få den beste avlingen.
© Alexander og Tor Oddvar i 5 klasse (21.05.2003)

Det er sterk lukt av blomstene og om høsten får heggen svarte bær.Bærene kan vi bruke til vin, likør og farging. Heggbærene er ikke giftige, men de smaker heller ikke godt. Heggen blir sjelden over 10 m høy og den kan bli opptil 100 år gammel. Den er i slekt med plomme og kirsebær. I gamle dager brukte de heggen mot hevelser, svuller og sår. Det er funnet fruktsteiner som viser at de brukte heggbær allerede i steinalderen.
© Sondre, Espen og Martin i 5. klasse (21.05.2003)

Hestehoven kan bli opptil 20 cm høy. Det er den første blomsten som kommer og forteller at det er vår. Ofte kommer hestehoven før all snøen er forsvunnet. Om sommeren når blomsten har blitt til hvite bustehoder, kommer bladene. Hestehovbladene er lodne og hårete under. Vi i Trøndelag kaller hestehoven også for leirfivel eller gullboste. Hestehoven trives i leirjord og vi ser den ofte i veikanter. Hestehoven regnes ofte som ugras. I gamle dager ble hestehoven brukt til medisin. Folk stolte mere på det de fant i naturen en det de fikk kjøpt på apoteket. De tok bladene til hestehoven og tørket dem i sola. Når bladene var tørre, ble de lagt i glødene kull. Når de pustet inn røyken, skulle det hjelpe mot hoste.
© Lena og Sandra i 6. kl (24.03.2004)

Hvitveisen blomstrer om våren og den finnes over hele landet. Den vokser opp fra en jordstilk som kan bli opp til en meter lang. Hvitveisen vokser opp i store klynger. Blomsten er hvit, men den kan også bli lys lilla. Før i tiden ble det sagt at det å spise den første hvitveisen beskyttet mot ormebitt og ga lykke. Også de gamle romerne trodde at hvitveisen beskyttet dem mot feber. Hvitveisen har blitt mye brukt i medisin fordi den inneholder giftstoffer. Knuser vi blad og legger dem på huden, kan vi få blemmer eller åpne sår. Dette brukte unge soldater på føttene for å slippe å bli med på lange øvelser. Kuer spiser ikke hvitveisen, men sauer og geiter liker den. Hos kuene kan den skade nyrene. Rådyrene liker hvitveisen veldig godt. Hvitveis blir også kalt geitsymre eller sausymre. For når hvitveisen blomstrer kunne sauene og geitene slippes ut.
© Petter og Jørgen i 6 klasse. (24.05.2003)

Liljekonvallen trives best i skog og kratt.Den blomstrer i mai og juni. Blomstene er er hvite og ligner på klokker. Det sitter flere klokker på en stilk. Når blomstene har visnet, får liljekonvallen orange bær. Den er veldig giftig. Noen steder i Norge er liljekonvallen fredet, men ikke her i Stjørdal. Liljekonvallen kan brukes mot hjerteproblemer. Den inneholder et stoff som styrker hjerteslagene. Liljekonvallen er en populær blomst i brudebuketter. Før i tiden når jentene skulle til kirken, pakket de inn en liljekonvall i lommetørkleet sitt. Dette gjorde de for at de ikke skulle lukte fjøs og svette. Liljekonvallen blir også i vår tid brukt til parfyme.
© Ada og Sunniva i 6.klasse (24.05.2003)

Marikåpa har fått navnet sitt fordi bladene ligner ei kåpe når vi snur dem opp ned. Denne kåpa er tenkt til Jomfru Maria. Midt i bladene ser vi ofte en dråpe. Den har bladene laget selv. I gamle dager trodde folk at de kunne lage gull av dråpen. Jentene samlet dråper for å vaske ansiktet sitt i. Da skulle de få fin hud. Marikåpe har også blitt brukt i medisin fordi den inneholder garvesyre.
© Joakim og Martin B (24.05.2003)

Skogstorkenebben blomstrer i tiden juni til august. Blomstene er som oftest lilla, men kan noen ganger være nesten hvite. De fine stripene på kronbladene er veivisere for de små insektene. Frøhuset er langt og ligner på et fuglenebb. Derfor har den fått navnet skogstorkenebb. Skogstorkenebben kan vi bruke til farging av garn. Den gir gråbrun farge. På St.Hansaften er det lurt å plukke sju forskjellige sorter blomster, og en av dem skal være skogstorkenebb. Blomstene kan du legge under hodeputen. Da kommer du til å drømme om kjæresten din om du har noen.
© Anna, Mona og Martin i 5.klasse. (03.06.2003)

Stemorsblomsten kalles også Natt og dag. Den vokser over hele landet. Stemorsblomsten har kanskje fått navnet sitt på denne måten: Blomsten har fem kronblader. De forestiller ei mor med to døtre og to stedøtre. Den gule flekken i midten ligner et stort grøtfat med en stor smørklatt. Mora sitter på det brede bladet nederst og koser seg med grøten. Nærmest henne sitter døtrene. De får også litt grøt. Stedøtrene får ingen ting. Stemorsblomsten kan brukes til disse sykdommene: Kløende utslett,eksem,ringorm,gikt,luftveisproblemer,infeksjoner,tørrhoste,sår og kviser.
© Hågen, Håkon, Sandra og Lena i 5. klasse (21.05.2003)