Verneverdier

Bakgrunnsstoff

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnsstoff

 Læreplanmål

Fagstoff på Miljolare.no

Arkeologi i mellomalderbyar
Den viktigaste kjelda til kunnskap er ofte dei arkeologiske utgravingane av kulturlaga – det underjordiske arkivet til mellomalderbyane.

Arkeologiske kulturminner
Ved å tolke funn fra fortiden kan arkeologene bokstavelig talt hente fram i lyset kunnskap om menneskenes liv og samfunn fra de begynte å innta landet. Nye og ofte overraskende funn kan bidra til å styrke de oppfatningene vi allerede har av historien, eller korrigere dem.

Bygningsarven
Behovet for å gi landets verneverdige bygninger og bygningsanlegg et sikkert vern var opprinnelig hovedgrunnlaget for at Riksantikvarembetet ble opprettet i 1912. I dag er virkefeltet sterkt utvidet, men bygningsvernet er fremdeles en prioritert oppgave i kulturminnevernet.

Bygningsvern
Bygningane er ein viktig del av kulturarven vår. Gamle hus vitnar om samfunnstilhøve, liv og gjeremål i tidlegare tider, om godt handverk og materialkunnskap.

Det er framsynt å se bakover
For alle mennesker er det viktig å vite at vi har en kulturell bakgrunn med røtter langt tilbake i tid, og at vi er ledd i en tidskjede som strekker seg fra fortiden og inn i en ukjent framtid.

Elvar og bekker - livsnervane i naturen
Vassdraga gir liv til landskapet og er livsmiljø for mange levande organismar, både insekt, fugl, fisk og pattedyr. 341 norske vassdrag er verna mot kraftutbygging, men står likevel i fare for å miste noko av verneverdien sin på grunn av andre inngrep og påverknader.

Hvor gamle er kulturminnene?
Det er spor etter eldgamle bosetninger nesten overalt i landet; de eldste sporene er 12000 år gamle. Menneskene tok seg fram langs kysten, gjennom dalfører og over fjell i sin søken etter mat og ly. Etter hvert begynte de å dyrke jorda, fikk årvisse avlinger og ble bofaste.

Inngrep og utslipp påvirker vassdragene
Store deler av norsk vassdragsnatur er i dag påvirket av ulike inngrep som skyldes arealbruken langs vassdraget og den mangfoldige bruken av vassdragsressursene. I løpet av dette århundret har særlig vannkraftutbygging, moderne landbruksdrift og omfattende veibygging endret naturtilstanden i norske vassdrag.

Kulturlandskapet
Med kulturlandskap mener vi landskap som er formet av menneskers liv og virke opp gjennom tidene, eller landskap som på forskjellig vis bærer i seg forestillinger som påvirker mennesket.

Kulturminner langs elver og innsjøer
Vann er en forutsetning for alt liv, også for at mennesker skal kunne bosette og livnære seg. Elver, fossefall, tjern og innsjøer er også berikende innslag i kulturlandskapet. I Norge har den rikelige tilgangen på vann hatt stor betydning for utviklingen av industrisamfunnet.

Kulturminner tilknyttet vannmiljø
Utnyttelsen av vann som energikilde har lange tradisjoner. De mange store og små fossefallene i elver og bekker har skapt grunnlag for håndverks- og industribedrifter i hundrevis av år.

Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap
Kulturminneloven definerer kulturminner slik: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Miljø og verdi
Ein diskusjon om miljøproblem vil vere tent med at vi peikar på ulike typar av verdiar som vi er uroa for.

Naturens mangfold er jordas rikdom
Naturens mangfold er nesten uten grenser. Fra encellede vesener til hvaler på flere hundre tonn. Her finnes fugler og fisker i alle fasonger. Duftende, fargerike blomster, summende, stikkende insekter og en hærskare av bakterier, sopp og mikroorganismer.

Samiske kulturminner og landskap
Samiske kulturminner står i en særstilling. Sammen med blant annet språk, historie, klesdrakt, håndverks- og næringstradisjoner er de en del av grunnlaget for samisk kulturutøvelse og for samene som etnisk gruppe.

Tekniske og industrielle kulturminner
Tekniske og industrielle kulturminner er fellesbetegnelsen for kulturminner som er knyttet til utnyttelsen av naturressursene.

Veibygging i strandsonen
Strandsonen er et verdifullt element i landskapet som er sårbart for utbygging. Det er likevel ikke til å unngå at strandsonen blir berørt, verken når gamle veianlegg skal utbedres eller nye bygges.

Vern av kulturminne i byar og tettstader
I byar og tettstader finn vi stort sett dei same hovudgruppene av kulturminne som elles i landet, men førekomsten av dei bygde kulturminna er naturleg nok større i byar og tettstader. Typiske kulturminne i byar og tettstader er bygningsmiljø frå ulike epokar.

Verneverdier i vassdrag
Vassdragene inneholder en rekke verdier som det er viktig å ta vare på. Det kan være rike kulturminner og geologiske forekomster, god vannkvalitet, elvedelta med rikt fugleliv, sjeldne naturtyper eller særegne landskapsformer.

Våtmark og myr - dei mest truga naturtypane våre
Våtmarkene omfattar ei rekkje naturtypar som har høg biologisk produksjon og stort artsmangfald. Våtmarkene hører til dei mest truga naturtypane vi har, og dei har særleg vore utsette for utbygging, utfylling og oppdyrking.