Legg fisken slik at halefinnen er spredd i tilnærmet naturlig
stilling. Mål fra snutespiss til halefinnens bakkant i
millimeter. Vekten måles til nærmeste gram. En
brevvekt er godt egnet til formålet. Fisk som veier mindre enn 10 gram
bør imidlertid veies på en vekt med større
nøyaktighet, f. eks. en analysevekt.
Lengde og vekt brukes til å regne ut fiskens kondisjon, K-faktor.
Generelt kan vi si at jo feitere fisken er, jo bedre kondisjon har den.
K-faktor regnes ut etter formelen:
For aure betyr en K-faktor på 0.8 at den er i dårlig form.
Verdier omkring 1.0 er normalt for aure, og alt over er bra. Naturlig
K-faktor varierer med den naturlige kroppsformen. Den normale K-faktoren er
derfor f. eks. mye høyere for karuss og brasme enn for gjedde og
gjørs.
|