Vannkvaliteten

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Bestemme vannkvaliteten i elva, bekken eller innsjøen for å finne ut om vannet er rent eller forurenset
• Få kunnskaper om hva som påvirker vannkvaliteten, og om hvordan plante- og dyrelivet i vannet kan brukes som indikator på vannkvaliteten
• Se sammenhengen mellom vannkvaliteten og naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer som forsuring og overgjødsling
• Drøfte om noe bør gjøres for å bedre vannkvaliteten

Samarbeidspartnere

Miljøvernlederen i kommunen, næringsmiddeltilsynet, by- eller kommuneveterinæren, lokal naturvernforening

Utstyr

Utstyr for måling eller registrering av vannets utseende, lukt og pH, eventuelt næringssalter, påvekstorganismer, bunndyr, vannplanter og fisk (se diverse oppgaver under «Mangfaldet i naturen»)

Gjennomføring

Dere foretar registreringer av bebyggelse, dyrket mark og utslipp til vann samtidig med at dere samler inn vannprøver, dyr og planter, slik at det er mulig å vurdere påvirkningsfaktorer. Ta kontakt med næringsmiddeltilsynet i kommunen for å drøfte muligheten av å sende inn prøver for analyse av tarmbakterieinnhold, alkalitet og næringssalter i vannet.

Med vannkvalitet mener vi hvordan vannet ser ut, og den kjemiske og biologiske sammensetningen det har, det vil si hva vannet innholder av salter (for eksempel fosfor, nitrogen og kalsium), gasser (for eksempel oksygen), organisk stoff (for eksempel humus), partikler (for eksempel leire), tarmbakterier og planteplankton. Alle vannlevende organismer har spesielle krav til vannkvalitet, og artssammensetningen i de forskjellige organismegruppene (plante- og dyreplankton, påvekstorganismer, vannplanter og bunndyr) kan derfor fortelle mye om vannkvaliteten. Vannkvaliteten kan være god eller dårlig i forhold til forskjellige bruksområder, som for eksempel drikkevann, fiske, bading og så videre (se SFT-veiledningen Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann).

Forskjellige former for forurensning forandrer vannkvaliteten på ulik måte. For eksempel gir sur nedbør surt vann i kalkfattige områder. Surt vann dreper fisk og mange bunndyr (kalkkrevende arter), men ser klart og fint ut og har lite tarmbakterier. Overgjødsling, som skyldes kloakktilførsel eller landbruksforurensning, har helt andre effekter på vannkvaliteten. Overgjødslet vann er grumsete, kan lukte vondt og har høyt innhold av næringssalter (fosfor og nitrogen), organisk stoff, tarmbakterier og planktonalger. Bunndyr som krever mye oksygen (for eksempel mange steinfluearter), forsvinner under slike forhold fordi oksygeninnholdet i bunnvannet eller i elvebunnen blir lavt.

Ettersom vannet reagerer forskjellig på ulike typer forurensning, kan vi finne ut både typen og graden av forurensning ved å studere hvordan vannet ser ut og lukter, og det kjemiske og biologiske innholdet det har. I vannkvalitetstabellen for ferskvann har vi nøyd oss med å sette opp hvordan vannet endrer seg ved forsuring og ved overgjødsling, ettersom dette er de to vanligste formene for vannforurensning i Norge.

For å finne ut hvilken vannkvalitetsklasse elva, bekken eller innsjøen deres tilhører, må dere først gjøre målinger av så mange som mulig av disse egenskapene: utseende, lukt og pH (surhetsgrad), påvekstorganismer, vannplanter, smådyr i ferskvann, fisk i ferskvann (se Mangfaldet i naturen). Deretter sammenligner dere det som står i Vannkvalitetstabell for ferskvann, med resultatene for disse aktivitetene. Analyser eventuelt tarmbakterieinnholdet. Det er lurt å sette et kryss i den vannkvalitetsklassen som passer best for hver kategori av resultater (utseende, lukt og pH, påvekst og så videre).

Når alle resultatene er satt opp og krysset av, kan dere se hvilken vannkvalitetsklasse som har fått flest kryss. Dette er da vannkvaliteten i den aktuelle elva, bekken eller innsjøen. Hvis resultatene deres ikke passer inn i noen av klassene i tabellen, kan det være fordi vannet er påvirket av andre typer forurensning, for eksempel partikkelforurensning eller forgiftning. Ofte kan det være slik at vann som er påvirket av overgjødsling, også kan være utsatt for partikkelforurensning (for eksempel erosjon i jordbruksområder) og for forgiftning (for eksempel sprøytemidler fra jordbruksområder, industriutslipp eller sigevann fra søppelfyllinger). Fyll til slutt ut registreringsskjemaet.

Analyse av tarmbakterier, alkalitet og næringssalter (fosfor og nitrogen)

Tarmbakterier, alkalitet og næringssaltene fosfor (totalfosfor) og nitrogen (nitrat) bør analyseres av det kommunale næringsmiddeltilsynet, dersom dette er av interesse for kommunen. Be om å få analysert innholdet av såkalte termostabile koliforme bakterier som indikerer fersk kloakkforurensning eller tilsig av husdyrgjødsel. Deltakerne kan også analysere innholdet av tarmbakterier, alkalitet og næringssalter selv, men den mest brukte metoden med agarplater (tarmbakterier) og enkle analysesett (alkalitet og næringssalter) gir bare utslag i veldig kalkrikt eller forurenset vann og kan derfor ikke brukes til å skille mellom vannkvalitetsklassene i tabellen nedenfor.

Drøft sammenhengen mellom vannkvalitet og forskjellig typer forurensning

Drøft sammenhengen mellom vannkvaliteten og naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer som forsuring og overgjødsling, eventuelt nedslamming av partikler og forgiftning av tungmetaller og organiske giftstoffer. Hvordan reagerer plante- og dyrelivet i vannet på forskjellige forurensninger, og hvordan påvirker forurensningene mulighetene våre for å bruke vannet til drikkevann, bading, fiske og andre bruksformer? Diskuter om noe bør gjøres for å bedre vannkvaliteten, og hvordan dette eventuelt kan gjennomføres.

Vannkvalitetstabell for ferskvann

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema