Registrering av vårtegn
Selje i blomst («gåsunger») Foto: Frode Falkenberg
Hestehov i blomst Foto: Frode Falkenberg
Ankomst av gjess Foto: Frode Falkenberg
Voksen neslesommerfugl Foto: Frode Falkenberg
Her til lands har vi store sesongvariasjoner og vi merker godt når våren kommer og naturen våkner til liv etter en mørk og kald vinter. Det er svært spennende å få en oversikt over når våren kommer til de forskjellige delene av landet.
Trekkfuglers tilbakekomst, første løvsprett og første blomst hos hestehoven er eksempler på årlige biologiske hendelser. På fagspråket kalles slike hendelser for fenofaser. Årets biologiske forløp kalles derfor fenologi, og registrering av vårtegn regnes som en fenologisk undersøkelse.
Observasjoner
Velg ut arter som finnes der du bor og følg nøye med hva som skjer i vårmånedene:
- For trærne noteres både dato for blomstring og dato for lauvsprett, dvs. når vinterknoppene brytes og de første grønne bladene blir synlige. Stor sett kommer blomstringen først, men rogn og hegg blomstrer etter at lauvet har kommet.
- For blomsterplanter registreres første dato du ser arten i blomst.
- For trekkfuglene, insekter, snegler og reptiler registreres datoen første gang arten er sett
Klimaets betydning
Hva som styrer starttidspunktet til de ulike fenofasene kan være både biologisk (levende) og ikke biologisk (ikke levende). Klima er en svært viktig ikke-biologisk faktor som har stor påvirkning på når fenofasene inntreffer. Klimaet har naturlige svingninger men økt utslipp av drivhusgasser kan føre til langsiktige klimaendringer som påvirker årstidene, og dermed også plante og dyrelivet. For å kunne skille mellom de tilfeldig årlige svingningene og mer langvarige klimaendringer, er man avhengig av fenologiske undersøkelse som går over mange år.
Utbytte av registreringer
Ved å registrere tidspunkt og rekkefølge for fenofaser lokalt, kan man benytte observasjonene og registreringene til å vurdere endringer over tid, og til å sammenligne geografisk:
- Hvilke trær og blomster er først ute?
- I hvilken rekkefølge kommer trekkfuglene og hvorfor?
- Kommer samme art tidligere eller senere i år en i fjor?
- Hva kan være grunnen til variasjonene vi ser?
I tillegg vil dine registreringer bidra med data som kan ha fremtidig interesse og verdi. Dersom mange nok deltar, kan dette gi et representativt bilde av når våren kommer til vårt langstrakte land. En slik fenologisk undersøkelse får en økt verdi når man har flere års observasjoner.