Art: Knoppsmåarve (Sagina nodosa)
Knopparve har fått navnet av de små yngleknoppene som sitter i bladhjørnene. Planten vokser i små tuer og får mange blomster. Blomstene er hvite og omkring 1 cm store. Ute ved kysten er planten oftest uten hår, inne i landet har planten kjertelhår. Knopparve vokser på åpne steder som veikanter, på tun og havstrender med grus og sand, i innlandet finner du den langs vassdrag på sand og grus. Den vil gjerne ha det litt fuktig spesielt om våren. Planten er vanlig langs hele kysten, i innlandet er den spredt nord til Finnmark. I fjellet går den opp i bjørkeskogsbeltet.
Andre navn: knopparve
Systematikk:
| Rike | Planteriket (Plantae) | ||||||||
| Uekte gruppe | Karplanter (Tracheophytes) | ||||||||
| Overrekke | Frøplanter (Spermatophyte) | ||||||||
| Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta) | ||||||||
| Underklasse | Tofrøblader (Magnoliidae) | ||||||||
| Familie | Nellikfamilien (Caryophyllaceae) | ||||||||
| Slekt | Småarveslekta (Sagina) | ||||||||
| Art | Knoppsmåarve (Sagina nodosa) | ||||||||
| Underart | Nordlig knoppsmåarve (Sagina nodosa subsp. borealis) | ||||||||
| Underart | Sørlig knoppsmåarve (Sagina nodosa subsp. nodosa) | ||||||||
