Biller (Coleoptera) |
![Bille](/innsendt/bilder/vedlegg/21812/51c19f2543f30/vannkjarer_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller)
| Billene er med sine 300 000 arter den mest artsrike av alle insektordenene. I Norge er det registrert ca. 3500 arter. De fleste av disse lever på land, men mange finnes også i vann eller på fuktige stedeter.
Kjennetegn: Størrelsen varierer fra 0.5mm til over 10cm, og de varierer mye i form og farge. Forvingene er omdannet til tykke dekkvinger som beskytter de sammenfoldede membranøse flygevingene. Billene har vanligvis kraftige kjever og er planteetere eller rovdyr. |
Buksvømmere (Corixidae) |
![Buksvømmer](/innsendt/bilder/vedlegg/21262/51c1a8f1a0c4d/buksvommer_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Corixidae (Buksvømmere)
| Buksvømmerne har relativt flat rygg uten kjøl. De svømmer normalt med buken ned, men kan også ta seg en flygetur i luften hvis været er varmt. De fleste artene er plantespisere. Hannen “synger” paringssang ved å gni forbena mot riller på siden av hodet. |
Depressaria douglasella |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Lepidoptera (Sommerfugler) Gruppe: «Micro-heterocera» (Nattsommerfugler mikro) Familie: Depressariidae (Flatmøll) Underfamilie: Depressariinae Slekt: Depressaria Art: Depressaria douglasella
| |
Dafnier (Daphnia) |
![Dafnie](/innsendt/bilder/vedlegg/20569/51c426d4db1f6/daphnia_280_1e0.jpg) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Daphnidae Slekt: Daphnia (Dafnier)
| Dafnier er små krepsdyr som lever i innsjøer og dammer over hele landet. De lever hovedsaklig ute i de frie vannmassene, selv om du også kan finne de langs land. Små dyr som lever ute i vannmassene kalles dyreplankton. De spiser planteplankton, og blir selv spist av større dyr, inkludert fisk.
Kjennetegn: Dafniene fanges lettest med en planktonhåv, og i et prøveglass kan du se dem som små prikker som beveger seg, 1-2 millimeter store. Når de legges under en lupe, ser du at de har et hode med en “snute” og ett stort, mørkt øye. Dafnine kan ligne på sin kusine Bosmina, me de skilles fra hverandre ved at Bosmina har en lang snabel der Dafnia har sin lille snute.
Dafnier kan formere seg uten befruktning, også kalt jomfrufødsel. Det vil si at mødre lager døtre som er genetiske kopier av seg selv. De blir raskt voksne, og kan få barn når de er to uker gamle. Voksne dafnier kan legge et nytt kull hver tiende dag, og det kan være 20 barn i ett kull. Når alle barna er døtre som selv kan produsere like mange barn, kan dafniene raskt bli mange dersom det er nok mat, slik som i en innsjø om våren når algene blomster opp.
Dafniene kan også ha vanlig formering med befrukting. Dette skjer særlig om høsten, da produserer de hanner og lager hvileegg som kan tåle tørke og frost.
Den spesielle reproduksjonsmåten gjør at dafnier er mye brukt som forsøksdyr. De har kort livssyklus, produserer mange unger, og alle barna i et kull har likt genmateriale. |
Døgnfluer (Ephemeroptera) |
![Døgnflue nymfe](/innsendt/bilder/vedlegg/21241/51c17e563abf1/dognflue_nymfe_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Ephemeroptera (Døgnfluer)
| Kjennetegn: Døgnfluene er lett kjennelige på de tre haletrådene. De kan bare forveksles med nymfer av øyenstikkere, som også kan ha tre utvekster bak. Men øyenstikkere har bladformete gjeller, det er bare døgnfluelarvene som har tre tråder.
Døgnfluenes voksne liv er kort, og de tar ikke til seg føde etter at de har forlatt vannet. Noen arter lever mindre enn et døgn, andre kan leve opptil en uke. De er dårlige flygere og finner partnere i nærheten av der de har klekket. All tiden som voksen går med til å finne partner, parre seg og legge egg før de dør. |
Edderkopper (Araneae) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Chelicerata Klasse: Arachnida (Edderkoppdyr) Orden: Araneae (Edderkopper)
| Kjennetegn: Edderkopper har åtte bein og en todelt kropp. Hodet og forkroppen er sammenvokst til ett stykke, og henger sammen med bakkroppen via et smalt stykke midt på dyret. Edderkopper har også to par grzipekjever som den fanger byttet med, og vanligvis åtte små øyne som står i to rader.
Nesten alle edderkopper har gift, kombinasjonen av edderkoppenes bruk av silke og tilstedeværelse av gift gjør dem til en meget effektiv gruppe av jegere. Mange bruker silken til å fange byttet med; mens andre jakter ved hjelp av syn eller bruk av bakholdsangrep. Edderkoppene er den mest artsrike rovdyrgruppen. Det er beskrevet over 40.000 arter, og det finnes kanskje så mange som 100.000 i hele verden. Edderkoppene finnes overalt, med unntak av sydpolen. Fra strandsonen til ca. 5000 m.o.h i Himalaya.
I Norge kjenner vi til 563 naturlig forekommende edderkopparter. |
Fjærmygg (Chironomidae) |
![Fjærmygg larve](/innsendt/bilder/vedlegg/21807/51c18a5438eaa/fjarmygg_larve_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Chironomidae (Fjærmygg)
| Det finnes syv underfamilier med tilsammen ca. 5-600 arter i Norge. Fjærmyggene er en av de mest artsrike gruppene i en innsjø.
Kjennetegn: Larvene ser ved første øyekast ut som små makk, men under lupe finner vi at de har hodekapsel med øyne og kjever, og små vorteføtter. Kan ha ulike farger, som rød, brun, hvit og gjennomsiktig. Hodekapselen er ofte mørkere, eller med mørkere “snute”.
Fjærmygg kan være viktige indikatorer på forurensing. De voksne hannene kjennetegnes ved store fjærformete antenner. Myggsvermene vi kan se langs kanten av innsjøer er ofte fjærmygghanner som svermer i påvente av at en hunnene skal infinne seg. Fjærmyggene stikker ikke. |
Flimmermakk (Turbellaria) |
![Flimmermakk](/innsendt/bilder/vedlegg/21699/51c1600c0990c/planaria_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Platyhelminthes (Flatormer) Klasse: Turbellaria (Flimmermakk)
| Kan være spesielt tallrike i næringsrike vann. De har kroppen besatt av flimmerhår som fører dyret fremover i en glidende bevegelse. Flimmerormene finnes som regel blant råtnende plantemateriale eller på undersiden av flyteblader som f.eks. vannliljer. De fleste artene er rovdyr som lever av de minste krepsdyrene eller små insektlarver. Det er også noen som spiser planter og dødt organisk materiale. |
Flåttfamilien (Ixodidae) |
![Flått](/innsendt/bilder/artstre/5060/Ixodidae_liten.jpg) Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Chelicerata Klasse: Arachnida (Edderkoppdyr) Orden: Acari (Midd) Familie: Ixodidae (Flåttfamilien)
| Det finnes drøyt ti arter flått i Norge. Alle er hematofage (blodsugende) ektoparasitter. |
Fåbørstemark (Oligochaeta) |
![Fåbørstemark](/innsendt/bilder/vedlegg/34486/51c1a64945ae2/tubifex_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Klasse: Oligochaeta (Fåbørstemark)
| Fåbørstemarkene (Oligochaeta) har børster eller tynne hår på alle kroppsledd. Børstene er ikke alltid like lette å se, f. eks. hos meitemark. Det finnes mange arter både i ferskvann og på land. De landlevende holder seg gjerne på litt fuktige steder, og kan derfor påtreffes i vannkanten uten egentlig å høre hjemme der. |
Gråsugge (Asellus aquaticus) |
![Gråsugge](/innsendt/bilder/vedlegg/22226/51c1732614fd1/grasugge_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Isopoda (Skrukketroll, tanglus) Familie: Asellidae Slekt: Asellus Art: Asellus aquaticus (Gråsugge)
| Kjennetegn: Et skrukketroll (tanglus) som lever i ferskvann. Kroppen har mange ledd, og et beinpar på hvert ledd. Ett par lange antenner, og ett par kortere antenner.
I Norge har dette karakteristiske ferskvannskrepsdyret sin hovedutbredelse på Østlandet. Den forekommer ellers i Finnmark og enkelte steder på Vestlandet. Arten er en bunnform, som kan opptre i svært høye tettheter, særlig i næringsrike innsjøer med mye vannplanter. Den tolererer lavt oksygen-innhold, og finnes derfor også i kraftig forurensede vann. Forsuring er den derimot mindre tolerant overfor, og ser ut til å forsvinne ved pH under 5,0. Den kan være et viktig byttedyr for mange fiskearter.
Lengde: Inntil 25 mm.
Hode: Klart avsatt fra forkroppen. Fremkanten danner en jevn, konkav bue.
Antenner: 2 synlige par. Det lengste paret er minst halvparten så lange som eller nesten like lange som kroppen. Hannene har lengre antenner enn hunnene. Flagellum er lang og tilnærmet trådformet. Det korteste paret er lett synlig fra dyrets ryggside, litt lengre enn hodet.
Øyne: Små, hvert består av en samling av tre småøyne.
Bakkroppens ryggside: De to første leddene er synlige, de resterende leddene og telson er dekket av en skjoldlignende plate som er avspisset bakentil.
Bakkroppens bukside: De to første benparene er små, det andre paret er ovale og utstyrt med svømmehår. Det tredje benparet er avflatet og danner et lokk over de resterende benparene.
Uropoder: Klart synlige fra oversiden. Yttergrenene er like lange som innergrenene.
Kroppsfarge: Lyst gulgrå til gulhvit.
Levesett: Lever i innsjøer og mindre vannansamilnger, gjerne slike som lett dekkes av nedfallsløv. Kan også finnes i brakkvann (Østersjøen). Lever i strandvegetasjonen. Spiser smådyr og vegetasjon i forråtnelse. Er Norges eneste ferskvannslevende art. |
Hesteigle (Haemopis sanguisuga) |
![Hesteigle](/delt/bilder/artsbilder/narve/hesteigle.jpg) Bilde: Narve Brattenborg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Underklasse: Hirudinea (Igler) Familie: Hirudidae (Kjeveigler) Slekt: Haemopis Art: Haemopis sanguisuga (Hesteigle)
| Denne arten lever av evertebrater og rumpetroll, og tross navnet klarer den ikke å trenge gjennom skinnet til større virveldyr. Finnes i alle typer ferskvann i Europa, og antakeligvis i hele Norge selv om den ikke tidligere er registrert på Sørlandet eller Vestlandet. |
Hjuldyr (Rotifera) |
![Hjuldyr](/innsendt/bilder/vedlegg/21071/51cc1b75d94b2/kellicottia_longispina_280_1e0.jpg) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Rotifera (Hjuldyr)
| Bare i Europa er det registrert mer enn 1000 arter hjuldyr, hvorav de aller fleste lever i ferskvann. De kan finnes nesten alle steder der det forekommer fuktighet, f. eks. i takrenner på hus, eller i mose og lav. Noen arter svømmer fritt og lever som plankton, og noen er forankret til et fast underlag hele livet. Andre kan veksle mellom disse to. Hjuldyrene kan derfor finnes både som bunndyr og i planktonprøver. I bunndyrprøvene er de riktignok vanskelige å finne pga. størrelsen, men når de først er funnet er de fine å se på under forstørrelse (i levende tilstand). Alle har en krans med små hår (cilier) rundt en munnåpning som ofte er ganske stor. Hårene vifter mat ned i munnen med en bevegelse som minner om ‘bølgen’ på en idrettsstadion. |
Hoppekreps (Copepoda) |
![Hoppekreps](/innsendt/bilder/vedlegg/21380/51cc0b74efefe/calanoid_copepod_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps)
| Kjennetegn: Hoppekrepsene har fått navn etter svømmemåten. Når de slår med antennene spretter de framover i byks som kan være flere ganger kroppslengden. De er fra 0.5 til 5 mm store, og er vanlige innslag både blant plankton og i bunndyrprøver.
De lever av å filtrere partikler fra vannet; alger, detritus, rotatorier og mindre dyr. Noen er også utpregede rovdyr. Hoppekreps fins både i saltvann og i stillestående vann/innsjøer. |
Hornvannkalver (Noteridae) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Noteridae (Hornvannkalver)
| Denne familien blir noen ganger plassert som en slekt i familien Dytiscidae. Artene i Noteridae har imidlertid en litt annerledes kroppsform, de er konvekse over ryggen, og nesten flate over magen. To arter i en slekt i Norge. |
Husflue (Musca domestica) |
![Husflue](/delt/bilder/artsbilder/frode/evertebrater/husflue.jpg) Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Cyclorrhapha (Høyerstående fluer) Familie: Muscidae (Møkkfluer) Slekt: Musca Art: Musca domestica (Husflue)
| |
Igler (Hirudinea) |
![Igle](/innsendt/bilder/vedlegg/21391/51c1611f7b733/hestigle_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Underklasse: Hirudinea (Igler)
| Kjennetegn: Iglene er leddede og har en rund sugeskål bakerst på kroppen, mange har også en sugeskål rundt munnen. De kan ligne tykke marker, men har en mer avflatet kropp enn markene. De kan også likne flimmermakk, men det er bare iglene som har sugekopper. Lett å kjenne igjen dersom du lar den “vandre” bortover ved hjelp av sugekoppene.
De fleste artene er rovdyr på andre bunndyr som insekter (for eksempel eks. fjærmygglarver) og snegler. Noen er parasitter på fisk og fugl, og en art er istand til å suge blod av pattedyr.
Mange igler er ømfindlig for surt vann og kan derfor brukes som indikatorar på at vannet ikke er forsuret. Iglene tåler imidlertid overgjødsling nokså bra og det er gjerne svært mange av de i litt overgjødsla eller næringsrike innsjøar, elvar og bekker. |
Krepsdyr (Crustacea) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/32849/50d07be7d0c61/krabbe_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
| De fleste krepsdyrene er akvatiske leddyr med gjeller, ekte kjever (mandibler), 2 par antenner og 2 fasett øyne, men hos noen arter kan disse karakterene være reduserte. Blandt de 35,000 artene som er kjent, er det flere som lever i ferskvann eller på land. Omtrent 240 forskjellige ferskvanns arter er kjent i Norge. |
Lange, slanke steinfluenymfer (Plecoptera Samlegruppe) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Plecoptera (Steinfluer) indet: Plecoptera Samlegruppe (Lange, slanke steinfluenymfer)
| Familiene Capnidae og Leuctridae har nymfer med lange, slanke bakkropper. Dataene i denne samlegruppen kommer fra det tidligere prosjektet Bekkis. |
Liten vannløper (Gerris lacustris) |
![Liten vasslaupar](/delt/bilder/artsbilder/narve/liten_vannloper.jpg) Bilde: Narve Brattenborg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Gerridae (Vannløpere) Slekt: Gerris Art: Gerris lacustris (Liten vannløper)
| En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten. |
Meitemark (Lumbricidae) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/20652/50c755dd72143/makk_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Klasse: Oligochaeta (Fåbørstemark) Orden: Haplotaxida Familie: Lumbricidae (Meitemark)
| Kjennetegn: Meitemarken har mange små ledd, og de voksne har et belte. Om du ser nøye etter, har hvert ledd fire små børster. Meitemarken er både hann og hunn på en gang, du finner åpningen for de hannlige kjønnsorganene foran beltet. De fleste barn har funnet meitemarker når de har gravd i jorda, den lever over alt.
Medlemmene av meitemarkfamilien er overveiende terrestriske og ernærer seg på organisk materiale i jordsøylen og/eller på jordoverflaten. De 19 norske artene varierer i lengde mellom 2-30 cm. |
Midd (Acari) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/20938/50ea95f6ee6d5/fl__tt_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Chelicerata Klasse: Arachnida (Edderkoppdyr) Orden: Acari (Midd)
| Midd er en spennende dyregruppe som lever i stort antall på de mest utrolige steder. Du har millioner av dem i senga di, og noen reagerer allergisk avføringen fra husmidd. Også skabb og flått er midd, så det er kanskje ikke rart at mange synes de er “ekle” små dyr. Men de over 800 artene vi har i Norge lever på mange ulike vis, det er mengder av dem i jorda, de lever på planter og noen er rovdyr som lever av å spise andre dyr. Rovmidd blir brukt i bekjempelse av skadedyr f. eks. på frukttrær. På verdensbasis er det beskrevet over 45.000 arter av midd, men vi regner med at det er bare en liten brøkdel av artene som er beskrevet ennå. |
Mygg (Nematocera) |
![Mygg voksen](/innsendt/bilder/vedlegg/35041/52089202c2b38/stikkemygg_voksen_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg)
| Alle tovingene i underorden Nematocera har trådformete antenner. De fleste har også en slank kropp. |
Nordlig marflo (Gammarus lacustris) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Amphipoda (Tanglopper) Familie: Gammaridae Slekt: Gammarus Art: Gammarus lacustris (Nordlig marflo)
| Dette er den vanligste gammarus-arten i ferskvann i Norge. Den lever først og fremst i stillestående vann. Kan utgjøre en viktig del av dietten for ørret, særlig i høyfjellsvann med fin kvalitet på fisken. Arten er utbredt over det meste av Norge, men er sjelden i Østfold, på Sørlandet og Vestlandet nord for Jæren, og i Lofoten. Marfloa er nokså kresen på vannkvaliteten. pH bør helst være over 6,7, men den kan klare seg ned til 6,0. Den m.a.o. svært ømfiendtlig for forsuring. Mye Ca i vannet ser ut til å være bra. Den finnes oftere i klart, rent vann enn i gult myrvann, men dette har kanskje sammenheng med at myrvann ofte er noe surt. Ellers synes temperaturer over 14°C å være ugunstig. Marflo er vanligst over 200 moh, og er funnet helt opp til 1540 moh. |
Reker, tanglopper o.a krepsdyr (Crustacea Samlegruppe) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Samlegruppe: Crustacea Samlegruppe (Reker, tanglopper o.a krepsdyr)
| |
Ryggsvømmere (Notonectidae) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/21213/574db8a04626e/notonectidae-heteroptera_280_1e0.jpg) Bilde: Halvard Hatlen (CC BY-SA 3.0) | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Notonectidae (Ryggsvømmere)
| Kjennetegn: Ryggsvømmere har takformet rygg, og svømmer med buken opp. De “ror” gjennom vannet ved å bruke de lange bakbeina sine som årer, og de flyr også godt. Ryggsvømmere er rovdyr som jakter på andre insekter, rumpetroll og småfisk.
Posisjonen med buken opp i vannet, er styrt av lys og ikke gravitasjonskraften. Hvis du putter en ryggsvømmer i et akvarium belyst fra undersiden, vil ryggsvømmere svømme med buken ned! |
Skogsmaur (Formica sp.) |
![Maur](/delt/bilder/artsbilder/narve/maur.jpg) Bilde: Narve Brattenborg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hymenoptera (Årevinger) Familie: Formicidae (Maur) Slekt: Formica (Skogsmaur) Art (sp.): Formica sp. (Skogsmaur)
| |
Skrukketroll, tanglus (Isopoda) |
![Isopode](/innsendt/bilder/vedlegg/20641/5745a8b0c001c/isopode_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Isopoda (Skrukketroll, tanglus)
| Skrukketrollene lever både på land og i vann. De som lever ved sjøen kalles gjerne tanglus. Det er vanlig å skille tanglus fra tanglopper ved at tangloppenes kropp er flattrykt fra siden, mens tanglusene er flattrykt ovemfra. |
Snegler (Gastropoda) |
![Snegl](/innsendt/bilder/vedlegg/20745/527fe526dc934/b-008_nucella_lapillus_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler)
| Sneglene er utsyrt med en raspetunge (radula) som de bruker til å skrape algebelegg fra stener og planter. De kan også spise rotnende plantedeler og detritus, og de fungerer også som åtselspisere på f.eks. død fisk. En kan finne snegl i ferskvann, saltvann og på land. |
Stankelbein (Tipulidae) |
![Stankelbein voksen](/innsendt/bilder/vedlegg/20776/51c2c429c1d0e/stankelbein_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Tipulidae (Stankelbein)
| Stankelbein omfatter ca. 250 arter i Norge. De varierer i størrelse fra 65 mm ned til 15 mm i vingespenn. Larvene er gravende, og landlevende arter kan gjøre skade på planterøtter. De vannlevende larvene kan grave seg ned i gytegroper og spise fiskeegg. De er regnet som en viktig predator på lakseegg. |
Steinfluer (Plecoptera) |
![Steinflue voksen](/innsendt/bilder/vedlegg/21180/51c1802b65321/steinflue_voksen_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Plecoptera (Steinfluer)
| Steinfluenymfene kjennes på at de har to haletråder, i motsetning til døgnfluenymfenes tre. Enkelte billelarver og vårfluelarver kan også tilsynelatende ha to haletråder, men kan gjenkjennes på at de har kraftige rovdyrkjever, i motsetning til steinfluenes små hoder og beskjedne munndeler. |
Stor ryggsvømmer (Notonecta glauca) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Notonectidae (Ryggsvømmere) Slekt: Notonecta Art: Notonecta glauca (Stor ryggsvømmer)
| Utbredt i hele Sør-Norge nord til Trondheim. Arten er tolerant, og finnes i alt fra oligotrofe til eutrofe vann og dammer, også i dystrofe og humuspåvirkede vann. Tåler også vann med lav saltholdighet. Den store ryggsvømmeren blir ca. 15-16 mm lang, og kan ta store byttedyr. |
Stor vannkalv (Dytiscus marginalis) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Dytiscidae (Vannkalver) Slekt: Dytiscus Art: Dytiscus marginalis (Stor vannkalv)
| Ikke registrert nord for Nordland. Larvene finnes ofte i små dammer, mens de voksne gjerne foretrekker større, dypere dammer og innsjøer, gjerne med høyt næringsinnhold. |
Strandskrukketroll (Ligia oceanica) |
![Strandskrukketroll Ligia oceanica](/innsendt/bilder/vedlegg/49963/57befd31b0891/29222746295_c29e6de690_b_280_1e0.jpg) Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Isopoda (Skrukketroll, tanglus) Familie: Ligiidae Slekt: Ligia Art: Ligia oceanica (Strandskrukketroll)
| Maksimum lengde: 30 mm, vårt største skrukketroll.
Hode: Hodets bakende dekkes av ryggplaten på forkroppens første ledd. Hodeform som en svakt buet oval.
Antenner: Ett synlig par. Nesten like lange som halve kroppslengden. Flagellum består av 10-20 småledd.
Øyne: Store, sitter godt ut på hodets sider. Består av samlinger av mer enn 100 småøyne.
Bakkropp: Ingen skjoldlignende plater dekker bakkroppen. Alle leddene er frie og synlige både på over- og undersiden. Bakkroppsbena er ensfargete, plateformete, synlige og klart adskilte.
Pseudotrakéer: Ingen.
Telson: Jevnt avrundet på midten, med en spiss på hver side.
Uropoder: Lange, kraftige. Inner- og yttergrener like lange. Uropodenes basis rett avskåret i bakkant.
Kroppsfarge/form: Grønngrå til lyst gråbrun. Kan skifte farge etter underlaget den sitter på. Skjelettet er skulpturert med “småvorter”. Bakkroppen nesten like bred som forkroppen, overgangen mellom forkropp og bakkropp danner en ubrutt linje.
Levesett: Regnes til de landlevende artene, men er egentlig amfibisk. Finnes helst på steinete strender, over høyvannsmerket, på steiner, svaberg og brygger. Lever av råtne plantedeler, åtsler og alger.
Kommentar: Kan ved første øyekast forveksles med Ligidium hypnorum, en fuktighetselskende løvskogsart som sjelden blir over 10 mm lang. Men hos Ligidium hypnorum er bakkroppen smalere enn forkroppen slik at overgangen mellom forkropp og bakkropp lager en brutt linje. Videre er uropodenes innergrener lengre enn yttergrenene, og uropodenes basis er uttrukket og danner en “tapp” som er feste for uropodenes innergrener. |
Svevemygg (Chaoboridae) |
![Svevemygg (larve)](/innsendt/bilder/vedlegg/21692/51c827375f23f/svevemygg_larve_280_1e0.jpg) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Chaoboridae (Svevemygg)
| Svevemygg (også kalt fantommygg) likner mye på fjærmygg som voksne, men hannene mangler de typiske fjærformede følerne. Larvene er rovdyr som lever frittsvømmende i vannmassene. De tas ofte i planktontrekk. |
Svevemygg (Chaoborus) |
![Svevemygg (larve)](/innsendt/bilder/vedlegg/21703/51c828e3475b0/svevemygg_larve_280_1e0.jpg) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Chaoboridae (Svevemygg) Slekt: Chaoborus (Svevemygg)
| Tre arter er funnet i Norge. |
Vannedderkopp (Argyroneta aquatica) |
![Vannedderkopp](/innsendt/bilder/vedlegg/22260/51c1a6ea68716/vannedderkopp_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Chelicerata Klasse: Arachnida (Edderkoppdyr) Orden: Araneae (Edderkopper) Familie: Cybaeidae (Vannedderkopper) Slekt: Argyroneta Art: Argyroneta aquatica (Vannedderkopp)
| Finnes i hele Norge. Dette er den eneste edderkoppen i vår del av verden som er tilpasset et liv utelukkende i vann. Ved hjelp av hårkledningen tar edderkoppen med seg luft til “dykkerklokkene” som den spinner mellom vannplantene eller i bunnsubstratet. Disse dykkerklokkene fungerer senere som lunger. Vannedderkoppen jakter i vannet, mens fortæring av byttet og hvile foregår i “dykkerklokka”. Yngle- og overvintringsklokkene er spesielt tettspunnete.
Vannedderkoppen er tolerant, og lever i alt fra smådammer på strandenger og næringsrike lavlandsjøer til dystrofe myrtjern i fjellet. |
Vannkalver (Dytiscidae) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Dytiscidae (Vannkalver)
| Vannkalvene (Dytiscidae) er rovdyr. Både de voksne og larvene lever i vann, og kan ta bytte som er større enn dem selv. De voksne dyra har brede, hårete bakbein som brukes under svømmingen. 129 arter i 24 slekter er registrert i Norge. |
Vannlopper (Cladocera) |
![Vannloppe](/innsendt/bilder/vedlegg/35061/520a0886959fe/daphnia_280_1e0.jpg) Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper)
| Kjennetegn: Vannloppene er små krepsdyr som er 0,2-10 mm lange. De har vanligvis 5-6 beinpar som sitter delvis inni skallet. De svømmer ved hjelp av et antennepar som er sterkt forgrenet.
Vannloppene fines bare i innsjøer og stillestående vann og er ein viktig del av dyreplanktonet. Artssammensetningen i et vann kan variere sterkt gjennom sesongen, ettersom de forskjellige artene har forskjellige krav til miljøet.
Mange arter finnes mellom vannplantene i strandsonen og dei kan derfor også finnes i roteprøver dersom håven er finmasket nok (< 0,5 mm maskevidde). |
Vannløpere (Gerridae) |
![Vannløper](/innsendt/bilder/vedlegg/21207/51c2ba395688a/gerris_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Gerridae (Vannløpere)
| Slanke dyr med lange bein. Tilpasset et liv på vannoverfalten. Tett vannavstøtende hårkledning over hele kroppen hindrer at dyret blir vått, og man kan se dem løpende på de fleste noenlunde stille vannforekomster. Løpingen består egentlig av å ro seg framover med det midterste beinparet, mens det bakre beinparet henger etter som styring. Forbeina brukes til å fange byttedyr. |
Vannmidd (Hydracarina) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Chelicerata Klasse: Arachnida (Edderkoppdyr) Orden: Acari (Midd) Underorden: Hydracarina (Vannmidd)
| Vannmidd er en gruppe med mange navn, de blir kalt både Hydracarina, Hydrachnidia og Hydrachnellae. De er små (1-5 mm), runde edderkoppdyr som er lette å kjenne på at de har uleddet kropp og åtte bein. Vi har ca. 150 arter vannmidd i Norge, men i andre deler av verden finnes det over 5000 arter i denne gruppen. På sørligere breddegrader lever de i de fleste typer ferskvann, fra store elver til hulrom i trær. I Norge lever de fleste middlarver som parasitter på insekter, mens de voksne middene er frittlevende rovdyr som spiser både insekter og andre evertebrater. Noen arter finnes i dyreplanktonet, andre er bunndyr. Mange vannmidd har fine farger og mønstere på kroppen som er spennende å studere i stereolupa. De lever i innsjøer og bakevjer i elver og bekker. |
Vårfluelarver u/ hus (Trichoptera Samlegruppe) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Trichoptera (Vårfluer) indet: Trichoptera Samlegruppe (Vårfluelarver u/ hus)
| Larver av overfamilie Hydropsychoidea er nettspinnende, mens larver av familier som Rhyacophilida har verken hus eller er nettspinnende. Dataene i denne samlegruppen er fra det tidligere prosjektet Bekkis. |
Vårfluer (Trichoptera) |
![Vårflue voksen](/innsendt/bilder/vedlegg/21161/51c2c1af6afb4/varflue_voksen_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Trichoptera (Vårfluer)
| Kjennetegn: Vårfluelarvene lever i vann, der de fleste bygger seg et hus av materiale fra omgivelsene (planter, sand, småstein osv.) for å beskytte seg selv. Noen er også frittlevende, og spinner nett istedenfor å bygge hus. Ofte blir larvene oppdaget ved at elevene ser at huset begynner å vandre. De har store kjever og er skikkelige rovdyr. De voksne vårfluene er hårete.
Vårfluelarvene er viktig føde for fisk og vannfugler. |
Øyenstikkere (Odonata) |
![Metallvannymfe](/delt/bilder/artsbilder/frode/evertebrater/odonata_vannymfe.jpg) Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Odonata (Øyenstikkere)
| Øyenstikkerlarvene er store og skiller seg fra alle andre insekter ved at underleppen er omdannet til en såkalt maske, en leddelt tang som kan skytes frem foran hodet for å gripe et bytte. Alle øyenstikkerlarver er rovdyr, og de beveger seg langsomt krypende på bunnen eller på planter. |
Gerris |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Gerridae (Vannløpere) Slekt: Gerris
| Fem arter registrert i Norge tidligere. De fleste foretrekker stille dammer, vann og rolige bakevjer i sakterennende bekker. |
Copepoda (larve) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps) Artsgruppe: Copepoda (larve)
| Dette er små krepsdyr-larver. En frittlevende planktonisk larve er vanlig hos de fleste marine krepsdyr, i ferskvann finner vi det hos hoppekreps. Utviklingen hos hoppekreps består av mange trinn. Etter eggstadiet gjennomgår de 6 nauplius-stadier, og deretter 5 copepoditt-stadier før de blir voksne. Karakteristisk for nauplielarvene det store, røde nauplieøyet. |
Asellus sp. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Isopoda (Skrukketroll, tanglus) Familie: Asellidae Slekt: Asellus Art (sp.): Asellus sp.
| Dette dreier seg sannsynligvis om Asellus aquaticus, men dyret har vært for lite til å bestemmes. |