Show results
Alle områder | » | Akershus | » | Mørkholtet | » |
Participant: | Østgård skole |
Site: | Mørkholtet (Norway) |
Date: | 02.05.2017 |
Antall personer:
67
Klassetrinn for barn som var med:
2. trinn
Klassetrinn for barn som var med:
3. trinn
Klassetrinn for barn som var med:
4. trinn
Klassetrinn for barn som var med:
5. trinn
Klassetrinn for barn som var med:
6. trinn
Klassetrinn for barn som var med:
7. trinn
Lokale foreininger eller lag det er samarbeidet med:
Kristoffer Andersen, Kulturminne konsulent Nes kommune
Antall dugnadstimar:
7
Beskriv hva som er gjort:
Bakgrunn
Østgård skole har valgt å rydde Mørkholtet, en gammel husmannsplass som ligger nord for Sagstusjøen i Nes i Akershus. Plassen ligger langt til skogs uten veiforbindelse, og langt fra naboer (3 km å gå inn fra veien og til Mørkholtet). Dette har vært en husmannsplass i flere hundre år, og er i dag et yndet turmål for innbyggerne i kommunen.
Ingolf Jacobsen, født 1899 var den siste som flyttet hit i 1920. Han satte opp ei lita toromsstue på plassen. Han og kona bodde her hele livet, og de fikk 6 barn. To av barna, Frode og Olaf valgte å bli boende på plassen og arbeide i skogen. Disse to ble de siste beboerne på plassen fram til 1990-tallet.
For en del år siden, mens de to gamle brødrene fremdeles levde, organiserte Årnes arbeiderlag dugnad i Mørkholtet. Arbeiderlaget isolerte veggene og skiftet dører og vinduer på den gamle stua. Likevel fremstår stua som en godt bevart husmannsstue med høy autentisitet. Det er ikke innlagt lys og vann på plassen.
I Mørkholtet er det flere uthus, blant annet ei kjellerbu med gråsteinskjeller. De fleste uthusa er i svært dårlig stand og til nedfalls. Kjellerbua og husmannsstua er registrert med høy verneverdi i registreringene til kulturminnevernplanen i Nes kommune. Registreringene legger vekt på bygningene og plassens opplevelsesverdi, samt autentisitet og representativitet. Det legges videre vekt på at husmannsplasser som har stått nærmest uforadret er svært sjeldne.
Hva er gjort:
Området var svært overgrodd av ungskog av bjørk og bringebærkratt. Trærne stod helt inntil bygningene, slik at det var vanskelig å se at det lå en plass i lysningen i skogen. Selv om det var gjengrodd kunne man se at det var rester av en hage med bærbusker, syriner og et epletre. Vi fant også mye liljekonval, hagefredløs, marianøkleblon, påskeliljer og bergknapp. Vi har blant annet hatt fokus på å rydde fram den gamle hagen med pryd- og nyttevekster. Elevene har lært å skille mellom ville planter og hageplanter.
Vårt mål med prosjektet har vært å rydde området så vi kunne finne igjen hagen, gårdsplassen, jordene og rydningsrøysene rundt. Vi har brukt sager, økser og ulike grein-sakser for å rydde området. Kvister og trær er samlet i hauger og lagt inne i skogen.
Det er knyttet ulike læringsmål fra samfunnsfag og naturfag til prosjektet på
Mørkholtet:
• Kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke (4. kl. samfunnsfag)
• beskrive konstruksjoner og diskutere hvorfor noen konstruksjoner er mer stabile og tåler større belastning enn andre (4. kl. naturfag)
• gjenkjenne og beskrive bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet (4. kl. naturfag)
• planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene (etter 7. kl. naturfag)
• undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon (etter 7. kl. naturfag)
• undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter (etter 7. kl. naturfag)
Vi har samarbeidet tett med kommunens kulturminnerådgiver, Kristoffer Andersen. Han har bidratt med å finne fram til eierne av skogen som denne plassen ligger i, og fått godkjennelse til å rydde plassen. Rådgiveren har også vært med på befaring og avtalt hva som er greit å gjøre der, og vært med oss på en av ryddedagene.
I løpet av perioden vi jobbet med prosjektet, var kommunens kulturminnerådgiver på skolen og snakket med klassene om kulturminneforvaltning, hva det er og hvorfor det er viktig. Han la særlig vekt på læring, opplevelse og ressursutnyttelse som grunner til bevaring av kulturminner.
4. kl, 5. kl, 6. kl og 7.kl har deltatt på prosjektet, til sammen 67 elever. Alle har vært der to skoledager.
Vi har tidligere (2005) ryddet og merket stien til Mørkholtet, og bygd flere klopper og bruer som er lagt over våte partier og små bekker i stien opp dit. I år har vi, i tillegg til å rydde Mørkholtet, båret inn nye materialer og gjort vedlikehold på stien og kloppene.
Siste dagen alle klassene jobbet der, hadde vi med oss Kjell Aasum. Han er journalist i Romerikes blad, og har også tidligere lagd artikler fra Mørkholtet, fra da de siste beboerne bodde der på 1980-tallet. Det har også vært oppslag i lokalavisa Raumnes om arbeidet.
Eventuelle videre planer:
Framtida:
Vi ønsker også, i samarbeid med kulturminnerådgiveren, å lage en framdriftsplan for å jobbe mer med stedet i årene famover. Om det er aktuelt for eierne kunne skolen tenke seg å lage komposisjonsmaling og male den røde toromsstua.
Småskolen har i tillegg et lite prosjekt med å rydde stien til Mørkholtet og ferdigstille klopper.