Spør en forsker om piggsvin

Hei Øystein,
det vil ta altfor lang tid å beskrive hele dvaleprosessen her, derfor vil jeg heller henvise deg til der du kan lese om det. Det enkelste for deg å finne er nok dyreserien Norges Dyr, nyeste utgave. Finn bindet der piggsvinet er. Der vil du finne en grei forklaring på norsk. Du kan også lese i "Barnas bok om piggsvin" (skrevet av meg) som kom ut i sommer 2000 på Damm & Søn. Der er det en egen faktaside om hva som skjer under dvalen, men stoffet er relativt forenklet.
Hvis du vil ha en meget avansert utgreiing om dvalen, bør du låne "piggsvin-bibelen" som Nigel Reeve har skrevet: "Hedgehogs". Poyser 1994. Den er på engelsk. Universitetsbokhandelen i Oslo hadde den, mulig hovedbiblioteket i oslo eller Biologisk bibliotek på Blindern har kjøpt den inn, eller du kan kjøpe den selv via Norsk Naturbokhandel.
Lykke til!
Hilsen Beate

beate

Hei Thomas,
Nå spør du om veterinærmedisinske ting som ikke er innen mitt fagfelt, så her må jeg nok bare henvise deg videre til veterinærer eller vilthospitaler i Storbritannia, Danmark, Tyskland eller Nederland. Du finner dem på internett. Du kan jo begynne med St. Tiggy-Winckles i England hos Les Stocker. Lykke til!
Hilsen Beate

beate

Hei Krisssss,
jeg har ikke målt hannpiggsvinenes penis når de parrer seg, men jeg har funnet et piggsvin med konstant uthengende penis, og den slepte i bakken og fikk skrubbsår og rusk og sand på seg. Jeg vil tro den var omtrent 5 cm lang og 1,5 cm i diameter. Den var veldig stor i forhold til et så lite dyr som piggsvin er.
Hilsen Beate

Beate

Dear Steve,
It was nice to hear that you liked the website, even that you cannot read norwegian. It was very interesting to hear about your badger group, and about your website. We will link it up to this. Good luck with your little hedgehog!
Best regards, Beate.

beate

Hei Marthe,
Vårt levesett påvirker piggsvinbestanden på mange måter. Dette er ikke godt nok undersøkt enda, men vi kan tenke oss til mange ting som vi mennesker gjør som antakeligvis har stor innvirkning på dyrelivet. Dette kan være ødeleggelse, forandring eller oppdeling (fragmentering) av opprinnelig natur, fjerning av vannårer (fylle igjen dammer og legge bekker i rør), fjerning av dyrenes naturlige skjul, spiseplasser og hjem, sprøyting i jordbruk og hager som dreper piggsvinets mat eller forgifter maten dens, og andre nye typer dødsårsaker. Vi kan også gjøre det lettere for piggsvin å trives, særlig med det gammeldagse landbruket og kulturlandskapet. Du kan lese mer om piggsvinets trusler og hvordan man kan gjøre nærområdet bedre for piggsvin i boka "Barnas bok om piggsvin" som kom ut i juni 2000, Damm & Søn, (skrevet av meg). Du kan også lese mer på nettsidene til Norsk Zoologisk Forening.
Hilsen Beate

beate

Hei Krini,
Dessverre vet jeg ikke hvor stor grevlingens penis er. Det er mulig at de som jobber med ville dyr på St. Tiggy-Winckles Wildlife Hospital i England har greie på det. Du finner link til deres nettside fra disse sidene, eller du kan søke. Lykke til!
Hilsen Beate.

beate

Hei Kari.
Så artig at dere skal ha prosjekt om piggsvin. Jeg vil foreslå at dere går ut i nabolaget og undersøker om det har blitt mer eller
mindre piggsvin i dette området de siste ti årene. Dere kan lage en spørreundersøkelse (intervju eller spørreskjema) med spørsmål om hvor og når folk har sett piggsvin, og om det har blitt mer eller mindre piggsvin de siste ti årene. Så kan dere lage et prikkart, der hvert piggsvin er en prikk. Dere kan ha prikker i forskjellige farger for forskjellige år. Dere finner sikkert et detaljkart over nabolaget deres i telefonkatalogens ekstrakatalog "Ditt distrikt" der alle gatene er tydelig tegnet inn. Det er lurt å ha dette kartet med når dere går rundt og spør folk, så kan folk selv tegne inn prikken akkurat der de så piggsvinet.

Hvis noen mener at det er blitt færre eller flere piggsvin, kan dere spørre om hva de tror kan være årsakene til det.
Så kan dere sjekke i litteraturen om hva fagfolk sier og sammenholde hva folk tror og mener med det fagfolk sier. Kanksje dere vil ringe og intervjue en zoolog? Eller skrive en epost på engelsk til en piggsvinforsker i England? Der kjenner jeg en som heter Nigel Reeve og som har emailadressen: N.Reeve@roehampton.ac.uk

Til slutt kunne dere konkludere med forslag til ulike tiltak for at folk kan ta vare på piggsvinet i nabolaget, og for at flest mulig skal få så riktig kunnskap som mulig om piggsvinet.

Lykke til!
Hilsen Beate

beate

Hei Kristian,
Dessverre har jeg aldri observert piggsvin under selve parringsakten, så derfor kan jeg ikke sende deg bilder av dette. Du får undersøke med piggsvinforeninger i utlandet.Du finner linker nederst til venstre i margen her "Andre piggsvinforeninger". Lykke til! Hilsen Beate

Beate

Hei Cathrine.
Svaret er NEI. Det er ikke lov å innføre utenlandske piggsvinarter til Norge, så vidt jeg vet, og jeg håper at det heller aldri blir lovlig. Det arbeides sterkt med å innføre forbud mot dette i andre europeiske land som allerede har innført afrikanske piggsvin. Det er en mengde dyrevernsmessige problemer forbundet med hold av denne fremmede piggsvinarten.Hilsen Beate.

Beate

hei cat,
dette vet jeg ikke sikkert, så det er bedre at du spør en dyrlege.
Hilsen Beate

beate

Hei Nina,
det er enkelt å besvare spørsmålene dine. Igelkott er det samme som piggsvin (zoologisk korrekt navn, og også nynorsknavn i følge "språkteigen" på radioen) eller pinnsvin (bokmålsnavn som opprinnelig kommer fra dansk) og dette hører til dyreordenen "insektetere". Piggsvin heter på engelsk "hedgehog". Porcupine er dyr som lever i Canada og Nord-Amerika hører til dyreordenen "gnagere". De heter på norsk trepiggsvin, og er beslektet med hulepiggsvin som lever i Europa og Afrika (som også er gnagere). Disse dyra har altså ingenting med piggsvin å gjøre, men de har kommet på den samme gode ideen med å ha stive pigger på ryggen til forsvar. Piggsvinartene har kortere og flere pigger enn disse gnagerne. Jeg beklager at du har fått så misvisende informasjon fra den svensken. det er også feil at piggsvin har 16.000 pigger, de har nemlig bare 5-8000 pigger. Hvis du vil lese mer om disse dyra kan du slå opp i bokverket "Verdens Dyr" eller "Norges Dyr".
Hilsen Beate

Beate

Hei Amund,
Dessverre tror jeg ingen kan svare deg på dette spørsmålet om hvor mange piggsvin som er oppdaget i Trøndelag. Jeg kjenner ikke til noen som har forsøkt å telle alle piggsvinene i Trøndelag. Det går an å forsøke å lage et estimat (et anslag) over hvor mange piggsvin som finnes i et bestemt område, utifra ulike metoder. Hver metode har sine ulemper og fordeler, og ingen av dem gir et eksakt antall. Det må ofte mye forskning og arbeid til for å lage et slikt estimat. Jeg kjenner ikke til noen som har gjort det i Norge.
Hilsen Beate

beate

Hei Einar,
Det skalvære lett å se om et piggsvin sover, er i dvale eller er dødt. Et levende piggsvin vil bevege piggene i refleks hvis du berører piggene, mens et dødt piggsvin ikke vil det (!). Selv om et piggsvin er i dyp dvale, vil piggene bevege seg hvis de berøres. Piggsvin våkner fra dvalen i gjennomsnitt hver 10 dag for så å sovne inn igjen etter noen timer til et par dager, så det bør ikke være noen stor krise om du berører det slik at det våkner en gang. Dette bør selvsagt ikke gjøres flere ganger om vinteren. Men på denne tiden av året (april) er det vår og piggsvinene skal opp av dvalen for godt foran sommersesongen.
Håper ditt piggsvin er i live!
Hilsen Beate

beate

Hei Vartdal skule,
Det er mulig at det er fjellreven som blir regnet som det mest utrydningstruete pattedyret i Norge i dag. Men hvis dere lurer på hvilken art som er den mest truete i hele dyreriket, så blir det vanskelig å svare. For å finne ut hvor mange dyrearter i Norge som er truet, så må dere sjekke den norske rødlista over truete og sårbare arter, som Direktoratet for naturforvaltning (DN) gir ut. Jeg tror dere vil finne den på internett ved å lete på sidene til DN, eller på sidene til Norsk Zoologisk Forening (NZF). Piggsvin står fortsatt på denne rødlista, men ikke som truet. Jeg tror den er kategorisert som hensynskrevende. Dere skriver at piggsvin har forsvunnet fra bygda deres: er arten HELT borte? Når i så fall? Eller er antallet piggsvin sterkt redusert i antall? Det kan være flere årsaker til at piggsvinbestanden går opp og ned, men på våre nordlige breddegrader antar jeg at klimaet spiller den største rollen. En lang, kald, hard vinter med foregående lang, tørr sommer kan antakeligvis redusere piggsvinbestanden med opptil 90%. Da kan det ta noen år før bestanden bygger seg opp igjen, eller de gjenværende piggsvinene kan være så få at arten lokalt dør ut etter hvert. Dere finner mer info om dette i faktaboken om piggsvin som jeg har skrevet: "Barnas bok om piggsvin", Damm & Søn 2000, eller i ulike artikler i tidsskriftet FAUNA og i NATUREN, samt i boka NATUR i fokus 1999 (eller var det 1998?), ved redaktør Brox, Tapir forlag. Ta en ordentlig kikk på nettsidene er, så finner dere mer stoff og referanser. Lykke til!
Hilsen Beate

beate

Hei Veronica og Steve!
Så artig at dere har grevling nedenfor huset! Håper dere får mange, fine opplevelser med den utover sommeren! Jeg vil anbefale dere å legge turen om noen bakerier eller bensinstasjoner like før stengetid og spørre om å få gratis det som er igjen av boller og wienerbrød, for dette blir bare kastet likevel. Dette er søtt og lukter ganske mye, så jeg vil tro det ikke går lang tid før grevlingen lukter seg fram til det i hagen eller i skråningen. Hvis dere setter på en utelampe der dere legger ut maten, kan dere få sett grevlingen skikkelig. De kan venne seg ganske raskt til lampelys, og siden det er en bygrevling så er den nok vant til gatebelysning og utelamper. Lykke til, og kom gjerne tilbake med flere rapporter!
Hilsen Beate

beate

Hei Gulbrand ved Dokka Barneskole,
jeg er ikke helt sikker på hva du mener med spørsmålet ditt - går en grevling på med en gang? Mener du at den går på/angriper mennesker? I så fall er svaret nei! Grevlinger er sky dyr som foretrekker å få være i fred. Grevlinger som bor i bystrøk kan bli vant til mennesker så de ikke rømmer hver gang det er folk i nærheten. Hvis man er så heldig å ha grevling til nabo kan man få mange fine opplevelser med de artige dyrene.
Hilsen Beate

beate

Hei Anette!
Dere har sikkert bokverket "Norges Dyr" på biblioteket på skolen, eller på nærmeste offentlige bibliotek. Der kan du lese om hoggormen. Men du finner sikert noe på internett også. Det er lagt ut stoff om alle amfibiene og reptilene på internettsidene til Norsk Zoologisk Forening, men denne foreningen er i ferd med å bytte server så jeg er litt usikker på om sidene er oppe i øyeblikket.
Jeg kan fortelle litt kort om hoggormen:
Hannene kommer først ut om våren, gjerne allerede i mars. Da soler de seg og skifter skinn. Det nye skinnet under er i skinnende fine farger som imponerer hunnhoggormene når de kommer ut av vinterdvalen noe uker senere. Så parrer de seg, gjerne i begynnelsen av mai. Parringen tar gjerne et par timer, så akkurat nå i disse dager kan du være heldige å få se dem hvis du går ut og leter. Visste du at hoggormhannen har to peniser?
Hunnhoggormen får bare unger annethvert år, fordi hun blir så tynn det året hun får unger at hun trenger en hel sommer til etterpå til å spise seg feit igjen. De spiser mus og fuglunger, og kanskje en frosk av og til. Hunnene er størst. De har kortere hale i forhold til kroppslengden enn hannene (hannene har flere haleskjell i halen enn hunnene). Du ser godt hva som er hale og hva som er kropp ved å se på undersiden på en slange. Mageskjellene (bukskinnene) er brede og glatte, mens haleskjellene er delt i to på midten. Det står i noen bøker at hannene er grå med sort sikksakkmønster, mens hunnene er brune med mørkt sikksakkmønster, men dette stemmer ikke alltid, så man må rett og slett kjønnsbestemme hoggormer ved å se på halens lengde og fasong i forhold til kroppen. Hoggormungene blir født utpå sensommeren, ofte i august men også senere. Om høsten samles hoggormene på egnete overvintringsplasser, nede i steinrøyser eller lignende steder der det er frostfritt. Siden det kan være vanskelig å finne slike gode overvintringsplasser, kan mange hoggormer samles slike steder om høsten, og om våren når de kommer ut. Det kan være en fin oppgave for en skoleklasse å lete opp slike steder og telle slanger, og følge med om antallet slanger svinger fra år til år. Det er også interessant å se om været og temperaturen og klokkeslettet har påvirkning på om slangene viser seg ute. Husk at hoggormen, som alle slanger i Norge, er fredet. Det er ikke lov å drepe dem. Hvis noen har hoggorm like utenfor huset, kan man flytte den en kilometer vekk til et egnet sted. Ta på tykke hansker, og få ormen opp i en bøtte med lokk (med pustehull) eller en stoffpose som puster. Da kan den fraktes trygt vekk.
Hilsen Beate

beate

Hei Kristine,
piggsvin liker å spise insekter og meitemark og snegler, men de liker nesten alt mulig unntatt grønnsaker og salat.
Det finnes en piggsvinklubb i Norge, en i Danmark, og flere i andre land. Du finner dem ved å trykke nederst til venstre i margen her "Andre piggsvinforeninger".
Hilsen Beate

beate

Hei Damir og Åsa,
Piggsvinunger blir født med omtrent 100 hvite pigger som ligger under en hudhinne. Denne hudhinnen tørker inn etter noen timer etter fødselen og piggene stritter da fram.
Hilsen Beate

beate

Hei dere fra Hellan skole,
nattdyrene lever om natten fordi maten de spiser er ute om natten, eller fordi de vil går litt tryggere rundt i mørket for fiender som da ikke kan se dem. Grevling og piggsvin spiser stort sett det samme; meitemark, insekter, snegler, og mye annet som de måtte komme over. Meitemarkene tåler ikke UV-lys fra sola og er derfor nattaktive og kryper opp på gresset for å dra blader ned i gangene sine i jorda der de spiser dem opp. Sneglene trives også bedre ute om natten for da er det ikke så tørt og varmt som om dagen. De store løpebillene er også nattaktive, og det er noe ordentlig snacks for et piggsvin! Nattdyrene har mest av en type synsceller i netthinnen bak i øyet som heter "staver". Disse stavene er følsomme for lys, men ikke farger. Nattdyrene ser derfor mest i grånyanser, og de ser nok ekstra godt konturer og siluetter i nattemørket. Det er en del farer ute om natten, for de fleste pattedyr er nattaktive, og ugler er nattaktive. Den største faren for det meste av dyrelivet i dag er vel mennesket, på ulike måter.
Hilsen Beate

beate

Hei hoggormentusiaster! Spørsmål 1 er lite presist og derfor vanskelig å besvare. Jeg foreslår dere leser i Norges Dyr (bindet om Fiskene 1, som også omhandler krypdyr). Når det gjelder vekta av en voksen hoggorm, så varierer den fra ca. 150 g til 300 g. Det største målte norske eksemplaret var 86 cm. Paringa skjer etter hissige og innviklete kamper hannene i mellom. Den seirende hannen legger seg siden tett inntil hunnen, langs hennes kropp, og fører sitt todelte paringsorgan inn i hennes kjønnsåpning. Paringsorganet har mothaker, så han kan ikke avslutte når han selv vil. Blir paret derfor forstyrret/skremt, og den langt større hunnen kryper i skjul, trekkes han ufrivillig med henne. Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Hei!
Piggsvin kan bli ihvertfall 14 år, for det ble et piggsvin i fangenskap i England. Når de lever i vill tilstand i naturen, blir de nok sjelden så gamle. Jeg vil tro du sjeldent finner piggsvin som er mer enn 5-6 år gamle da.
Forøvrig finner du svar på slike faktaspørsmål som dette hvis du trykker til venstre i margen på "Bli kjent med piggsvinet".
Hilsen Beate

beate

hei!
Piggsvinet spiser først og fremst insekter, men også snegler, mark, edderkoppdyr, fuglunger på bakken og åtsler. De spiser mest proteinrik mat, men kan spise litt bær.
Hilsen Beate

beate

Rumpetroll spiser stort sett alt mulig av døde plante- og dyrerester som ligger i vannet. Med sine skarpe hornkjever gnager rumpetrollene av ørsmå biter som de sluker. Rumpetroll, spesielt padderumpetroll, kan også ved hjelp av gjelleapparatet sitt filtrere vannet for små alger og encellete dyr m.m., som rumpetrollet spiser. I akvarium kan rumpetroll mates med f.eks. små kjøtt- eller fiskebiter, hvitost eller vanlig akvariefiskfôr. Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Frosker spiser insekter, eddderkopper, meitemark og stort sett alt det de kommer over av små, levende dyr. Noen frosker er også kannibaler, dvs. store frosker spiser mindre frosker av samme art. Når froskene spiser, slenger de ut den lange, klebrige tunga si og fanger på denne måten byttet. Dette går utrolig kjapt, og før insektet får summet seg, er det blitt froskeføde.
Hilsen fra Dag

Dag Dolmen