Spør en forsker om piggsvin

Hei Øivind,
Nei, jeg tror ikke noen landlevende snegler tåler saltvann. Jeg vil ikke tro at ferskvannssnegl heller tåler saltvann. De får store problemer med osmosen.
Hvis man vil bli kvitt de såkalte "mordersneglene" kan man stappe dem i en boks med salt noen timer.
Hilsen Beate

beate

Hei Egil Hansen,
Så artig at dere har sett grevling i hagen! Skulle ønske det var meg! Grevlingene er vedlig aktive nå om våren/forsommeren, for da skal de oppsøke alle hiplassene som de brukte sommeren før for å se om noen andre har vært der, og markere litt. Grevlinger har ett eller et par hi som er vinterhiet/ynglehiet som de bruker aller mest. I tillegg har de en mengde mindre hi og mer tilfeldige dagleier som de bare benytter en og annen dag eller en kort periode. Hvis dere ikke har sett noen grevling i hagen deres tidligere i år, vil jeg tro at det bare er en som er innom på kortvarig besøk. Men det kan jo hende den leter etter en ny hiplass og foretar en kvalitetsvurdering av vedskjulet deres. Hvis dere ikke ønsker grevlingen der,(3) kan dere forsøke å skape så mye forstyrrelse som mulig slik at den ikke liker seg der, f.eks. ved å sette opp en sterk lampe, ved å være mye rundt der selv, lage lyd (eks. henge opp aluminiumsfolie eller annet som beveger seg i vinden og lager uvante lyder), forsøke å skvette rundt litt salmiakk eller annet som ikke lukter godt. Katter er mye kjappere enn grevlinger og mye flinkere til å klatre, så en katt vil uten problemer komme seg unna hvis den ønsker det. (1)Man skal ikke se bort fra at grevling kan spise katter, men jeg har sett mange ganger at katter og grevlinger passerer hverandre i nattemørket uten å bry seg om hverandre. (2) Jeg vet ikke om det er undersøkt i hvilken grad grevlinger er spesielt gode smittebærere av salmonella. Alle varmblodige dyr kan være smittebærere av salmonellabakterier siden bakteriene trenger en varm tarm for å oppformere seg. Jeg vil tro at katter kan være like gode smittebærere som grevlinger, men som sagt så vet jeg for lite om dette. Det er et svært komplisert felt, og piggsvin er bare en art som mer eller mindre tilfeldig er plukket ut og undersøkt så langt.
Hilsen Beate.

beate

Hei Marouan,
yndlingsmaten til piggsvin ser ut til å være store biller og feite meitemark. Men de liker mye annet også, særlig proteinholdig mat (kjøtt = insekter, snegler, andre virvelløse dyr, fugl, pattedyr, amfibier, krypdyr).
Hilsen Beate

beate

Hei Marouan,
Piggsvin drikker vann etter at de er avvent fra morsmelken som små.
Hilsen Beate

beate

Hei Pål Driveklepp
Jeg har svart deg direkte per email, men jeg kan jo svare kort her også. Du bør kontakte legevakten eller veterinær ang. ditt spørsmål om du trenger stivkrampesprøyte. Jeg råder deg til å ta den hvis det ble hull i huden (du blødde) og det er mer enn 10 år siden sist gang du tok stivkrampesprøyten. Det skal etter sigende være meget ubehagelig å få stivkrampe, i tillegg til at det er dødelig.
Hilsen Beate

beate

Obs! Ikke alle "kryp" er krypdyr. (Bare øgler/firfisler, slanger, krokodiller, skilpadder og tuataraer er egentlige krypdyr)! Men for å svare kort: Slanger (krypdyr) har lunger som andre landlevende virveldyr, og oksygentransporten foregår som hos oss. Meitemark puster med huden, og blodet pumpes omkring i kroppen ved hjelp av mange små "hjerter" utplassert forskjellige steder i blodkarsystemet (slik som dere nevner i brevet deres). Maur og andre insekter ånder ved hjelp av trachéer, som er en mengde små "pusterør" som fører inn direkte fra omverdenen inn i/til kroppens ulike deler. Fra disse luftrørene trekker blodet ut oksygen, som føres videre med blodstrømmen og finfordeles i kroppsvevet. Alle insekter har minst ett ("stort") hjerte som pumper blodet framover i kroppen; de største insektene har i tillegg noen mindre hjerter plassert i blodåresystemet, for å lette blodstrømmen.
Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Takk for det!

beate

Hei Preben,
Det kan hende at den lille og den store grevlingen er en hunn og en hann. Hos mårdyrfamiliens medlemmer (som også grevlingen tilhører) så er alltid hannen størst. Det kan også hende at det er noe aldersforskjell mellom disse, og at den eldste er størst. Jeg vil tro at det er to grevlinger av forskjellig kjønn som bor sammen i hiet ditt. Det er ganske stor dødelighet på grevlingfostre og nyfødte unger hvis vinteren er hard, sommeren før var tørr og moren er i dårlig kondisjon. Det kan hende at det har vært født unger i hiet men at de ikke har overlevd. Grevlingunger blir riktignok født i februar-mars, men da er de svært lite utviklet og bruker faktisk hele 2 måneder på å bli så store at de våger seg ut av hiet, dvs. i mai, og mer i juni. De blir modigere etterhvert og kan leke og tumle seg utenfor hiet på høylys dag hvis hiet ligger uforstyrret til. Kanskje du skulle besøke grevlinghiet til litt ulike tider på døgnet for å få sett eventuelle unger?
Dette høres veldig gøy ut, jeg misunner deg!
Hilsen Beate

beate

Hei Marita og Linda og Cecilie,
denne internettspørresiden dreier seg om piggsvin og grevling!
Hilsen Beate

beate

Hei Roy,
Jeg har lest at den tyngste grevlingen som noen gang er fanget i vill tilstand og veid, var i nærheten av Moskva. Den veide noe rundt 32 kilo! Grevling i Norge veier oftest mellom 7 og 14 kilo. De er tyngst om senhøsten når de har spist seg fete på bær og frukt og meitemark. Om våren er de tynne og slunkne etter den lange vinteren uten å spise. Dyr i fangenskap får gjerne mye mer mat enn om de hadde levd fritt i naturen. Dessuten er de beskyttet mot farer i fangenskap, og er forhindret fra å bevege seg over så store avstander som i naturen. Derfor blir dyr i fangenskap ofte større/feitere enn i naturen.
Hilsen Beate

Beate

Hei Preben,
jeg må nok skuffe deg med at det nok er forbudt å sette opp feller for ville dyr utenom jakttida. Jeg tror du faktisk bryter både viltloven og dyrevernloven nå. Husk at loven er slik at alle dyr er fredet i utgangspunktet, og deres bo/hi/yngleplasser skal også være i fred. Dessuten er det yngletidsfredning på alle dyr, og nå er det yngletid for grevling, dvs. diende unger. Senere på sommeren/høsten er det jakttid for en del arter med spesifikasjoner for hva slags fangstredskap som er lov. Du bør derfor stoppe fellevirksomheten nå og undersøke gjeldende lovverk før du evnt. prøver deg igjen. Forøvrig synes jeg det er kjempepositivt at du er så interessert i grevling, men de kan vel studeres i det fri på noen meters hold? Kan du ikke legge ut noen bakervarer eller annet som lukter godt, så kanskje får du dem jevnlig på besøk? Ang. grevlingforeninger, så må du selv undersøke på internett om nærmeste forening. Jeg er mest oppdatert på piggsvinforeninger. England har mange grevlingforeninger, men jeg er usikker på om det finnes noen i Skandinavia.
Hilsen Beate

beate

Hei,
jeg tror det må ha vært rådyr som dere hørte på teltturen i Vennesla. Rådyrbukken kan brøle skikkelig, både om natten og om dagen. Grevlinger lager nesten ikke lyder bortsett fra slafs og slurp og snufs når de spiser.
Jeg har ingen detaljert oversikt over hvor det finnes grevling i Vennesla, bortsett fra at jeg vet at det finnes grevling der (har vært på tur der selv).
Hilsen Beate

beate

Hei dere ved Sekken skole,
Hoggormen er en slange som i Norge kan bli opp til 80-90 cm; som regel er den mindre. Hannene er som regel grå med svart sikksakkband på ryggen, hunnene oftest brunlige med mørkebrunt sikksakkband. Av og til er hoggormen imidlertid svart. I motsetning til de andre norske slangeartene (buorm og slettsnok) har hoggormen spalteformet pupill (i øyet, akkurat som ei katte i solskinn). Hoggormen har gifttenner, og dersom den blir skremt eller provosert (terget) kan den bite ("hogge"), men det er sjelden at folk dør av hoggormbitt. Det er likevel viktig, så snart som mulig, å la en lege kontrollere bittstedet. I september/oktober kommer et "hoggormprpgram" på TV (NRK - Ut i Naturen)
Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Hei Rolf,
du finner flere oppskrifter på piggsvinhus i boka som kom ut i fjor: "Barnas bok om piggsvin", Damm &Søn 2000, av Beate Strøm Johansen.
Hilsen Beate

beate

Hei Einar!
Hos strandkrabben er det dei yngste dyra som du finn øverst i strandsona, mens dei eldre gradvis held til på djupare vatn ned til 8-10 meter. Ved flo, spesielt om natta, vil dei eldste til tider vandre opp til strandsona. Mattilgangen er betre der, men krabbane vert sjølve meir utsatt for å bli eten av andre dyr.
Vinterstid trekkjer dei yngre dyra mot djupare vatn viss temperaturen vert for låg i overflatevatnet. Dersom det kjem mykje ferskvatn frå elver ut i fjorden, så kan isen bli relativt tjukk i kalde vintrar. Fjorden vert imidlertid sjeldan botnfrosen, sjølv om ei og annan grunn vik eller poll kan bli det. Det vert litt på sidelinja, men eg kan forklare kvifor:
Ferskvatn er lettare enn sjøvatn og ligg i eit eige øvre lag. Sjøvatnet skiljer seg frå ferskvatn på endå fleire punkter. Ferskvatn frys ved null grader og er tyngst ved 4 grader. Dvs at når overflatevatnet blir 4 grader så synk det ned, mens varmare vatn då blir pressa opp, og slik fortset det til vatnet frå botnen til overflata er 4 grader. Deretter vert vatnet i overflata kjølt ned under 4 grader, og fordi det då blir lettare vil det ikkje synke, og derfor bli til is i overflata når den når 0 grader. Fordi dette laget ofte er tynt i sjøen så legg det seg faktisk ofte is tidlegare i fjordarmar enn i ferskvatn. Sjøvatn derimot har frysepunkt ved -1,9 grader og blir tyngre dess kaldare det er, inntil det frys til is. Det vil seie at alt vatn frå topp (under ferskvatnet) til botn må vera -1,8 grader før det byrjar å fryse. Isen i sjøen vert derfor sjeldan veldig tjukk, spesielt fordi mykje av ferskvatnet frys til is før det kjem i fjorden når det er så kaldt.
Strandkrabben vert derfor ikkje tvungen så veldig djupt sjølv i kalde vintrar. Den går ikkje i dvale, men redusert mattilgang og lågare temperatur medfører gjerne at dei blir mindre aktive enn i sommarhalvåret.

Taskekrabben, som havnar på vårt matbord skiftar skall uregelmessig dei omlag 6 fyrste leveåra fram til dei er kjønnsmodne. Det fyrste året skiftar dei skall ofte, deretter ei gong i året. Når den er kjønnsmoden skiftar den skall om hausten i forbindelse med parringa. Hoa slepp skallet fyrst og parringa skjer like etter. Så vidt eg veit slepp hannen skallet noko seinare (3-4 veker seinare enn hoa). Etter at dei har skifta skall er matlysta dårleg og dei ligg ofte skjult i fjellsprekkar, sidan dei er så sårbare. Skallet hardnar gradvis, og kan vel betegnast som hardt etter eit par veker.


Narve Brattenborg
Nettverk for miljølære

Narve Brattenborg

Hei Anette,
grevlinger er ikke farlige for verken mennesker eller katter. En katt kan uten problemer komme unna hvis en grevling blir for nærgående. Grevlinger er kortbente og klumpete og spiser mest meitemark og annet småkryp, samt frukt og bær om høsten. De kan slåss mye seg i mellom, men sånn gjør bare grevlingene!
Hilsen Beate

beate

Hei Runhild,
desverre er det i følge loven ikke lov å holde ville dyr i fangenskap og heller ikke flytte på ville dyr eller sette dem ut på nye steder. Siden det er overkjørte piggsvin bare 2-3 mil unna så kan du legge til rette for piggsvin der du bor så vil de nok komme dit av seg selv. Antakeligvis har du piggsvin i hagen allerede, men det er ikke alltid så lett å vite hvis piggsvinet bare er innom om natten.
Du finner mange tips til hvordan du kan gjøre hagen mer piggsvinvennlig i boka "Barnas bok om piggsvin" Damm & Søn 2000 (skrevet av meg).
Hilsen Beate

beate

Hei Ingrid,
det er nok noen som har tøysa med deg! Jeg har aldri hørt om noe som heter pansergrevling, og grevling blir kun ca 80 cm lange. Vi har bare en grevlingart i Norge.
Hilsen Beate

beate

Hei Kristin,
Dessverre må jeg skuffe deg med at det ikke er lov å ha ville dyr i fangenskap, og heller ikke flytte ville dyr og sette dem ut på nye steder. Det ble satt ut piggsvin langs hele sørlandskysten fra Oslo og sørover fra begynnelsen av 1900tallet, og det har vært bra med piggsvin i Larviksområdet tidligere. Piggsvinene har forsvunnet gradvis av seg selv, og så lenge man ikke kjenner årsaken til at de ikke klarer seg i området så bør man heller ikke tenke på å skulle sette ut nye. Biologisk sett er det faktisk svært interessant å se på hvorfor en dyreart ikke klarer seg i noen områder mens de er svært tallrike i andre områder. Det blir vanskelig å gjøre slik forskning hvis folk flytter dyr rundt ettersom hvor det passer dem.
Det er mye piggsvin på Jæren-Stavanger området og der er det milde, våte vintre og milde, våte somre. Det er mulig at klimaet rett og slett er for tørt i Vestfold.
Skulle du likevel ønske å gå videre med dine utsettingplaner, så er det en rekke ting du må avklare med myndighetene (Direktoratet for naturforvaltning i Trondheim), deriblant formålet med utsettingen, hvor du vil hente piggsvinene fra, antall piggsvin du vil sette ut, hvor mange av hvert kjønn (kan du kjønnsbestemme piggsvin?), reproduktiv status (hvordan vet du at et hunnpiggsvin ikke har unger i et bol et sted i skjul?), samt at du bør få veterinær til å sjekke for innvendige og utvendige sykdommer og parasitter (litt dumt å frakte f.eks. salmonellabakterier til et sted der det ikke er salmonella i fra før, ikke sant???)
Hilsen Beate

beate

Hei Siri,
det kan godt hende at det er en eller to grevlinger som lager hi under hytta di. Du bør vite hvor mange det er og om det kan dreie seg om en mor med unger som kan ha blitt jaget fra sitt opprinnelige hi. Prøv å vær våken seint på kvelden og hold utkikk for å se hvor mange grevlinger det kan være og om det er evnt. unger der. Grevlinger benytter flere hiplasser og er derfor ikke avhengig av hytta di som bolig. Hvis du ikke ønsker dem der, bør du: 1) vite hvor mange grevlinger som holder til under hytta nå
2) Vente til alle er ute for å spise (fortrinnsvis om natten) 3)Stenge igjen åpningen med så store stein som mulig når alle grevlingene er ute, evnt. trekke en liten elektrisk tråd foran hullet.
Et alternativ er å gjøre stedet så lite trivelig som mulig for grevlingene slik at de flytter av seg selv. Det kan være mye forstyrrelse rundt hiet til alle døgnets tider, ting som lukter vondt/sterkt eller skremmende lyder eller ting som beveger seg.
Siden grevlinger benytter flere boliger så kan det godt hende at bosettingen under hytta di er av midlertidig art og at den/de drar til et annet hi om noen uker. Hvis grevlingene ikke gjør direkte skade på hytta di så ville jeg ikke jaget dem vekk, men heller gledet meg over "leieboeren" og kanskje tatt noen fine fotografier eller video?
Jeg skulle gjerne hatt noen grevlinger i hagen min!
Hilsen Beate

beate

Hei Svein,
Grevlinger ikke farlige, og jeg har ikke hørt om folk som har blitt bitt av vill grevling. Derimot er det omtrent 5000 hundebittskader på folk i Norge i året (så vidt jeg vet)- bare for å sette ting litt i perpektiv.
Det er synd at gamle myter og overtro skal forfølge et enkelt dyr (som grevlingen) i århundrer.
Hilsen Beate

beate

Se svar til Isabel 3-8-2001
Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Hei Isabel,
Hvor lang tid det tar før froskeggene, gjennom rumpetrollstadiet, blir til frosk, er avhengig av vanntemperaturen og i noen grad av næringstilgangen o.a. I et akvarium (med romtemperatur) klekker eggene til små rumpetroll på mindre enn ei uke. Så vil det normalt gå kanskje 1 1/2 mnd. (eller litt mindre) før rumpetrollene har fire bein og mister halen. I naturen går det vanligvis saktere. Froskegg som blir lagt i begynnelsen av mai, blir til småfrosk tidligst i begynnelsen av juli. I ekstreme tilfeller skjer imidlertid ikke dette før i september eller enda seinere.
Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Hei Roger,
jeg tror nok at haren løper mye fortere enn et piggsvin. Bare se på de lange bakbeina til haren, og de korte små beina til piggsvinet! Selv om piggsvin kan trille ned en bratt bakke hvis den skulle være uheldig, så er nok haren fremdeles raskere.
Hilsen Beate

beate

Hei Øystein,
jeg vil ikke tro at grevlingen vil slå seg ned der for godt. Om sommeren flytter grevlingene rundt, en uke i ett hi, tre uker i et annet, alt ettersom hvor nærmeste mattilgang er. Siden det er varmt om sommeren så kan de sove om dagen på mange sporadiske plasser og i små, dårlige hi. Hvis barna dine leker mye rundt hiet der grevlingen sover om dagen, så er det mulig at det vil bli såpass mye forstyrrelse at den vil flytte. Det var jo stille og fredelig der når dere var bortreist på ferie, så da trodde vel grevlingen at den hadde funnet en trygg plass!
Hilsen Beate

beate