Spør en forsker om piggsvin

Ja, piggsvinet står på den norske "rødlista" over truete arter. Selv om piggsvinet neppe dør ut i Norge med det første, har piggsvinbestanden vist så stor tilbakegang at den må følges nøye i åra som kommer.

Dag Dolmen

Hei alle piggsvininteresserte. Dette spørsmålet var det Beate (piggsvinforsker) som selv skrev på datamaskinen vi hadde på Torget i Trondheim torsdag. Der hadde vi "stand" med opplysninger om piggsvin, radiomerkings-utstyr, utstoppete piggsvin og datamaskin. Dessuten fikk vi kjempefin hjelp fra en skoleklasse ved Blussuvoll Ungdomsskole som gikk omkring og intervjuet folk om de hadde sett piggsvin.
Obs! Beate vil svare på alle spørsmål om noen dager. Hun er for øyeblikket på reise (borte fra datamaskinen). Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Jeg må sjekke hjemme om jeg har noe informasjon om piggsvin i nordre land kommune. Det tar litt tid, men jeg skal forsøke å komme tilbake til det.

Hilsen Beate

beate

De fleste piggsvin dør før de er rukket å bli voksne, dvs. i løpet av de 2 første årene. Den største dødeligheten er i den første vinteren. De som blir voksne blir sjelden over 5-6 år i naturen, men jeg har hørt om et piggsvin i fangenskap som ble 14 år!

beate

Det spørs hva du mener? Mener du hvor det befinner seg i verden, i Norge eller i hva slags naturtype?

I verden fins vår piggsvinart (Erinaceus europaeus) kun i Vest-Europa og Stor-Britannia, samt New Zealand der det er satt ut.

I Norge fins det piggsvin i kystnære strøk og litt innover i landet langs kysten fra Østfold til Nordland, men det er satt ut av mennesker på vestlandet, Trøndelag og Nordland.

beate

Da ligger piggsvinet og sover i et lite bol av tørt løv eller gress, eller til og med plast og annet søppel.

beate

Nei, piggsvinet biter ikke når du holder det. Det har bare hendt meg 2 ganger at det har bitt, og det har vært når jeg har forstyrret det lenge slik at det ble veldig irritert. Piggsvinet har veldig små tenner, så du vil ikke blø hvis det skulle bite. Jeg tror ikke det er farlig for piggsvinet at du tar det opp og holder det. Men vær litt rolig, ikke lag for høye lyder, for da blir det skremt. Og sett det pent ned igjen slik at det ikke blir skadet. Husk å vaske deg på hendene etterpå.

Hilsen Beate

beate

Piggsvinet har tatt i bruk ting som mennesker har laget som den kan komme innunder og sove trygt, for eksempel så sover piggsvinet gjerne under dokkestuer, gamle vedskjul, låver og utedasser, verandaer og terasser og garasjer. Piggsvin kan også spise mat som mennesker har laget og lagt ut eller sølt på bakken. Dessuten liker piggsvin bondegårder som har husdyr med beitemark, for der blir det masse inskter og mark og snegler som piggsvinet liker.
Hilsen Beate

beate

Det er det ingen som vet foreløpig. Dessuten har ikke bestanden minket overalt, noen steder har den økt og andre steder har den vært uforandret.
For eksempel i Stavanger har ikke bestanden minket.

Hilsen Beate

beate

Piggene er 2,5 cm lange hos voksne piggsvin.
Hilsen Beate

beate

Dette er et spørsmål som det ikke bare er ett svar på. Hva som er den største faren for piggsvin, vil avhenge av hvilke farer som er der piggsvinet bor. I deler av Norge med kalde vintre er nok vinteren den største faren for piggsvin, mens i sydligere deler av Europa er det kanskje tørre somre som er den største faren (for da finner ikke piggsvin mat og vann). De siste 50 åra har enorme mengder miljøgifter sprøytet ut i landskapet, noe som både kan fjerne maten til piggsvinet(insekter, mark og snegler) og som kan forgifte piggsvinet, men omfanget av dette vet ikke forskerne enda. Dessuten gjør menneskene byer og jordbrukslandskap mindre og mindre piggsvin-vennlig på mange måter. Mange veier på kryss og tvers gjør at piggsvin må krysse dem når de er ute og leter etter mat, og da kan de bli overkjørt. Hagene er altfor "strigla", og da finner ikke piggsvin bolmaterialer og kan fryse ihjel om vinteren. Dessuten finner de mer mat i høyt gras og skog og kratt. Hvis piggsvinet finner for lite mat om sommeren, så blir ikke fettlaget som de skal tære på om vinteren, tykt nok. Og da dør de før våren kommer. Piggsvin har noen få naturlige fiender som hubro, rev og grevling, som ihvertfall er en stor fare for de piggsvin som blir spist!
Hilsen Beate.

Beate

Hei Marte! Det var veldig morsomt å høre at du har lyst til å bli zoolog! Det trengs flere zoologer i Norge! For å bli zoolog må du studere biologi på et universitet (eller høgskole), og spesialisere deg innen zoologi. Det fins mange retninger innenfor zoologi, som eks. marin zoologi (dyreliv i havet), entomologi (insekter), ornitologi (fugler), herpetologi (amfibier og reptiler), økologi og etologi (adferd). Jeg er utdannet etolog (adferdsbiolog), med hovedvekt på pattedyr, spesielt rovdyr og piggsvin. Jeg ble interessert i biologi fordi begge foreldrene mine var biologer, og de tok meg mye med ut i naturen og fortalte meg masse om det som lever der. Dessuten fortalte de om alt det morsomme de fant på sammen med sine studiekamerater da de gikk på universitetet. Da jeg var ferdig med videregående skole jobbet jeg et par år som dyrepasser i zoo og som budeie, og så begynte jeg å studere biologi i Oslo. Det har vært kjempegøy å studere akkurat det jeg hadde lyst til å lære mer om sammen med andre som hadde samme interessen. Der har jeg fått venner for resten av livet. Vi drar på turer sammen der vi lærer av hverandre, for noen kan mye om fugler, andre om insekter og andre kan mye om frosker eller lav og sopp! Så er det spørsmålet om hva slags jobb man kan få som zoolog? De fleste zoologer ender nok som lærere eller som naturforvaltere og miljøvernledere. Noen fortsetter med forskning på høgskoler eller universiteter (eller mer private forskningsinstitusjoner), og noen får jobb i det private næringsliv. En del oppretter sitt eget lille enmannsfirma der de foretar biologiske registreringer for kommuner, fylkesmannen, eller for dem som skal gjøre inngrep i naturen og først trenger å vite hva det er de skal ødelegge; som f.eks. skogbruket, forsvaret, golfklubber eller vegvesenet. Norge er et lite land, og til nå har det faktisk vært litt vanskelig å få jobb som zoolog der man får brukt kunnskapen sin. Dette ser ut til å bedre seg nå framover. Uansett mener jeg det aller viktigste er at man velger den utdannelsen man har mest lyst på, og så vil det alltids ordne seg med jobb når den tiden kommer. Det er en ting som jeg angrer på at jeg IKKE gjorde da jeg var barn/ungdom, og det var at jeg ikke ble med i Norsk Zoologisk Forening (NZF) og Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Disse foreningene arrangerer turer og foredrag for alle dem som er interesserte i dyr og fugl, og de vil gjerne ha med flere barn og ungdom. Nå i dag er jeg med i NZF, og er med på kjempeartige turer sammen med andre som er interessert i dyr og natur. I Trondheim er det dessverre ingen som har startet noen lokalforening av NZF, men det finnes lokalforening av NOF som drar rundt og ser på fugler. Der burde du bli med, og ta med deg moren din, og gjerne hele klassen din!

Det er kjempeflott at du vil få med hele klassen din på dette piggsvinprosjektet! Jeg gleder meg til å se hvor mange piggsvin dere kommer til å observere, og til å få mange spørsmål fra dere! Selvfølgelig vil jeg svært gjerne få legge ut piggsvinmaleriet ditt på nettsidene her. Da må du sende det til en dame som heter Olaug, og som sitter i Bergen og jobber med den tekniske delen av disse nettsidene. Her er adressen hennes:
Olaug Vetti Kvam, Vannprogrammet
Zoologisk institutt, Universitetet i Bergen
Telefon: 55 58 22 27, faks: 55 58 96 73
E-post: olaug.kvam@zoo.uib.no
http://vann.zoo.uib.no/

Hvis du har mulighet til å få scannet bildet ditt på en fil, så kan du sende fila som et vedlegg til en email til Olaug: olaug.kvam@zoo.uib.no

Til slutt skal jeg svare deg på spørsmålet ditt om hvem som er forfedrene til piggsvinet: piggsvin er en veldig gammel dyregruppe. Når de første pattedyrene ble utviklet samtidig som dinosaurene dominerte jorda, så de omtrent ut som piggsvin men antakeligvis med hår i stedet for pigger. De var aktive om natten og spiste insekter og andre småkryp, akkurat som nålevende piggsvin. Etterhvert utviklet det seg mange ulike pattedyr som ble spesialisert til ulike ting, men en gruppe pattedyr forble uforandret, og disse er dagens piggsvin og spissmus og en del lignende tropiske dyr.
Lykke til!
Mange hilsner fra Beate

Beate

Hei! Joda, piggsvin stikker veldig! Piggene er kjempespisse. Og det er jo også meningen, for det skal hindre at piggsvin blir spist av rovdyr.
Hilsen Beate

Beate

Hei Roffen, det er nok flere grunner til at man ofte finner påkjørte piggsvin der det finnes piggsvin. Om våren farter hannpiggsvinene rundt på leting etter hunnpiggsvin å pare seg med. Jo flere veier i området, jo flere veier må piggsvinene krysse og jo mer øker sjansen for å bli påkjørt. De løper lengre strekninger jo færre piggsvin det er i området, slik at i områder med tett piggsvinbestand er det ikke nødvendig å løpe langt for å finne nye hunnpiggsvin, og dermed blir det mindre sjanse for å bli påkjørt. Om høsten er det hunnpiggsvinene og ungene som farter mest rundt, og da er det de som blir overkjørt. Piggsvin har jo relativt korte ben og er ikke så raske som en del andre dyr, derfor har de nok ganske stor sjanse for å bli påkjørt hvis de beveger seg ut på veiene. Hvis fortauskantene er høye, må piggsvinene løpe i veien helt til de kommer bortil et sted der kanten er lavere. En annen ting er at de gjerne ruller seg sammen når det kommer en bil, noe som ikke er så lurt. Det er også helt klart at antall biler på veiene, hvor mye bilene blir brukt og antall/strekning med veier er utslagsgivende for hvor mange dyr som blir påkjørt. Til slutt er det vegetasjonen langsmed veiene som bestemmer hvor mange dyr som blir overkjørt. Hvis veien skjærer gjennom et område som er et godt leveområde for piggsvin, så øker sannsynligheten for at det er mye piggsvin der og dermed at flere blir overkjørt. Hvis kantvegetasjon som fungerer som korridorer eller ledegjerder for dyr fører rett ut til en vei, så blir det mange dyr overkjørt der.
Som du ser er det ofte flere svar på ett spørsmål!
Hilsen Beate

Beate

Hei Roffen,
faktisk så tror jeg det er ganske vondt for piggsvinene å ha samleie, både for hannen og hunnen. Hannen stikker seg ofte til blods på piggene på hunnens rygg, og hunnen må pare seg med et dyr som har det største parringsorganet relativt til kroppsstørrelsen!
Hilsen Beate

beate

Hei Roffen,
Joda, piggsvin spiser kjøtt! De er ikke vegetarianere. De spiser omtrent alt de kommer over, fra snegl og biller og mark til fugleunger og frosk og døde dyr. Du kan jo forsøke å legge ut ulike typer mat til piggsvin og se hva de foretrekker. De ulike piggsvinene kan ha like forskjellig smak som oss mennesker!
Hilsen Beate

Beate

Hei Roffen,
faktisk så har noen mennesker staret krisesentre for skadde og syke piggsvin eller forlatte piggsvinunger som har mistet moren sin. Dette er vanlig i andre land som England, Danmark, Tyskland og Nederland. Der tas slike piggsvin inn og medisineres og behandles, og noen får tilbringe vinteren der og slippes løs om våren.
Hilsen Beate

Beate

Hei Maiken, du bør ta med det syke piggsvinet til dyrlegen så fort som mulig. Forøvrig kan du fortsette å gi det vann, og gjerne avkjølt kamomillete. Det gjør underverker for piggsvin, både utvortes og innvortes. Prøv å mate det med vått for (kattemat fra boks) som er lett å svelge. Ellers vil du få mye hjelp om syke piggsvin fra foreningen "Pindsvinevennerne i Danmark" v/ Kirsten Fournais, e-post: post@pindsvin.dk og webadressen er Http://www.pindsvin.dk

Lykke til!
Hilsen Beate

Beate

Hei Maiken,
Hvis piggene brekker vil jeg tro at piggsvinet har blitt påkjørt, eller bitt av et stort dyr med kraftig bitt.
Jeg vet ikke hvor lange et piggsvin kan klare seg uten mat nå om våren når det ikke er i dvale lenger. Det kommer nok an på hvor mye kroppsfett det har igjen. Piggsvinet klarer seg hele vinterern uten mat, så akkurat det er ikke noe problem for det så lenge det har fett nok i kroppen å forbrenne.
Det kan hende at dette piggsvinet har blitt så skadet at det ikke klarer å spise. Ofte kan piggsvin se hele og fine ut utenpå, mens de egentlig har store indre skader. Skadete dyr bør undersøkes av dyrlege.
Lykke til igjen!
Hilsen Beate

Beate

Hei igjen! (Jeg forstår at det ikke bare er piggsvin som opptar elevene i denne spalten.) Rumpetroll av frosk spiser omtrent alt mulig, fra mudder på botn av dammen (som inneholder plante- og dyrerester) til små alger (planter) som vokser på andre (større) planter og steiner. Rumpetrollene spiser også døde dyr. I akvarium kan rumpetrollene mates med f.eks. små hvitostbiter, små kjøttstykker, kjøttdeig, akvariefiskfôr m.m. Det er viktig at bitene ikke er for store, da store biter vil ligge og råtne og derved forpeste vannet. Gi heller litt for lite enn for mye. Rundt munnen har rumpetrollene ei rekke med horntenner som den bruker til å gnage på maten. Rumpetrollene kan også filtrere vannet de puster inn og fange opp små alger og encellete dyr, som de spiser. Hilsen fra Dag D.

Dag Dolmen

Hei!
Nå er det parringstid for piggsvinene, og da farter hannene mye rundt. Men det vil helt sikkert være piggsvin innenfor de nærmeste 5 kilometrene. Jeg vil tro at det kan være flere piggsvin enn du aner rundt der du bor, men de kan være vanskelige å få øye på hvis du ikke er ute om nettene og ser etter dem. Hvis du ønsker at piggsvin skal bli boende i nærmiljøet ditt, bør du legge forholdene til rette for det. Piggsvin liker litt villniss og uryddige hager der de kan finne feite snegler og mark, og man må selvfølgelig ikke sprøyte med noen slags giftstoffer. Piggsvinet må også ha et sted å bo, og da kan løvhauger, vedstabler, terasser eller redskapsskjul være bra plasser. Du kan også bygge ulike piggsvinhus, og sette ut en skål med vann hver kveld. Dessuten er det viktig at folk i nabolaget ikke kjører fort i skumringa og i mørket, når piggsvinene er aktive og krysser veiene.
Lykke til!
Hilsen Beate

beate

Hei!
Ja, det er piggsvin i Møre og Romsdal. Jeg foretok en spørreundersøkelse om hvor det fantes piggsvin i Norge i 1993 og fikk da en del svar fra Møre og Romsdal. Men antallet piggsvin kan variere sterkt fra sommer til sommer, så jeg kjenner ikke til hvordan situasjonen er der nå. Du kan kontakte miljøvernlederne i de ulike kommunene i fylket for å få mer informasjon. Hvis du ønsker å vite mer om piggsvinets levevis, så kan du klikke på knappen "Bli kjent med piggsvinet" her på denne hjemmesiden. Eller du kan vente til slutten av mai, for da kommer "Barnas bok om piggsvin" ut i bokhandlerne (Damms faktabøker). Den boka har jeg skrevet.
Hvis det er noe konkret informasjon du ønsker deg, for ekskempel om piggsvin i Møre og Romsdal fra 1993, så send meg ditt navn og adresse, så skal jeg sende deg noe i posten.
Hilsen Beate

beate

Hei til deg fra Nord-Trøndelag!
Jeg er ikke kjent med den nøyaktige situasjonen for piggsvin i Nord-Trøndelag akkurat nå (1999/2000), men jeg vet at Levanger kommune gjorde en undersøkelse av piggsvin i kommunen i 1998. Da ble piggsvin funnet på Ytterøya, Levanger, Skogn, Mule, Ekne, Åsen, Markabygda og ved Lynvatnet. I tillegg vet jeg at piggsvin nylig er observert i Namsos. På Innerøya er det også piggsvin, så vidt jeg vet. Piggsvin er dessuten satt ut på enkelte mindre øyer. Hvis noen skulle ha flere opplysninger om hvor det finnes piggsvin i Nord-Trøndelag, så send det i en email til meg, så skal jeg legge dem ut her på denne siden!

Hilsen Beate

Beate

Hei Jan Erik og dere andre på Hegle Barneskole,
Nå har jeg kontaktet foreningen "Pindsvinevennerne i Danmark" for å finne svar på om piggsvinet menstruerer eller om de har bødninger i forbindelse med løpetiden (eggløsning) slik hunder har. Her er svaret fra Kirsten i Danmark:
"Nej, vi har aldrig konstareret nogen blødninger fra pindsvin..hverken i forbindels med ægløsning eller som en slags menstruation.
Hunnerne kommer i løbetid - lidt afhængigt af deres alder (størrelse) når de vejer 750-800 gr.(måske lidt mere, hvis skelettet er tungt).
Det er fedlaget, som er afgørende for hvornår løbetiden sætter ind.
Unge hunner, som regel ved 750 gr.
Ældre, med tungere skelet, omkring 800 gr.
Det eneste FYSISKE tegn, som vi har bemærket i forbindelse med løbetid, er forstørrede (hævede) kønsdele, som kan virke lidt "saftigere" end ellers."

Det var artig at dere spurte om akkurat dette, for det var lærerikt også for meg!

Mange hilsner fra Beate Johansen

Beate

Hei Marius!
Dette spørsmålet faller litt utenom mitt kompetansefelt! Jeg har ikke peiling!
Hilsen Beate

Beate