Tiltak for bedre inneklima og mer effektiv energibruk

I dette kapitlet skal vi se på de ulike sidene av inneklimaet i skolene. Vi skal ta for oss hva som kan skape problemer og en del tiltak som kan utbedre eller fjerne problemene. Vi ser også på hva elevene og lærerne kan gjøre på egen hånd. Det er konkrete tiltak som elevene og lærerne kan foreta selv, og kontrolloppgaver der elevene kan gi videre melding til "rette vedkommende" dersom alt ikke er i orden. Vi ser mest på det som kan gjøres daglig, men også litt på hva en må passe på ved oppussing eller ombygging.
De oppførte tiltakene betraktes som aktuelle eksempler, og listen er på ingen måte uttømmende. Det kan være at noen tiltak passer bedre på noen skoler enn på andre. En må også være klar over at ingen enkelttiltak løser alle problem.
Hver inneklimafaktor er illustrert med klasseromssituasjoner som viser en del "uheldige" inneklimaforhold og noen aktuelle tiltak.

Skolen - vår største arbeidsplass

Skolen er en av de største arbeidsplassene i en kommune. I barne- og ungdomsskolene "arbeider" ca. 15 % av kommunens innbyggere. Disse er pålagt å møte på skolen 5 dager i uken. Om inneklimaet er dårlig, har elevene ikke mulighet til å velge en annen skole med et annet inneklima.
Inneklima har med helse og trivsel å gjøre. Dårlig inneklima kan påføre elevene sykdommer som astma, allergi eller infeksjoner. Det kan også gi midlertidige plager som trøtthet, dårlig konsentrasjon osv, noe som også reduserer læreevnen.
Barn er mer sårbare og mer utsatt når inneklimaet er dårlig, enn voksne. Derfor er det viktig at vi tilrettelegger inneklimaet i skolene på beste måte for våre barn. Dette kan sees på både som en moralsk plikt og som et "kostnadseffektivt" helseforebyggende tiltak.

Hva påvirker inneklima og energibruk?

Inneklima og energibruk er avhengig av hvordan huset er bygd og hvilke tekniske løsninger som er valgt for bygget.

• Hvilke materialer er brukt?
• Er det hyller og flater som samler mye støv?
• Er det lett å gjøre rent?

• Med temperaturføler og regulator kan varmeanlegget styre temperaturen.
• Ventilasjonsanlegg kan tilføre rommene frisk luft og ta bort den forurensede luften.

Det lønner seg å planlegge og bygge riktig første gangen. Dette vil som regel også lønne seg økonomisk. Hvis en må rette opp feil etterpå, kan ekstrakostnadene fort bli store.
En bygning kan ha tekniske anlegg med gode forutsetninger for et godt inneklima når den er ny, men uten godt vedlikehold av disse anleggene vil inneklimaet etter hvert forverres. Lysarmatur og ventilasjons- og temperaturstyringsanlegg er forholdsvis enkle tekniske innretninger, men slike løsninger krever gode kontrollrutiner og ettersyn for at alt skal fungere.
Bruken av lokalene er viktig for inneklimaet. Det gjøres ofte feil som har uheldige følger fordi man ikke tenker på konsekvensen for inneklimaet.
Når en setter inn en kopimaskin, tenker en mest på hvor lettvint det blir å ta kopier. En tenker ikke på at maskinen gir fra seg papirstøv, ozon, støy og varme. En velger vaskemiddel som er rimelig i innkjøp og som fjerner skitten, og glemmer at det kan gi fra seg uheldige gasser når golvet tørker.
Det bør være fagfolk som kontrollerer og utbedrer de tekniske anleggene, og de skal melde fra når noe spesielt er feil eller bør utbedres. Men også vi som bruker rommene, må kunne gi tilbakemelding når inneklimaet ikke er bra. Vi kan fortelle om rommene har for høy temperatur, om det trekker fra ventilasjonsanlegget, om lufta er dårlig, om lyset er dårlig osv.
Det er både tillatt og ønskelig å bruke sunn fornuft for å bedre inneklimaet. Er lufta ikke god nok, er det riktig å sette opp vinduet for å lufte litt. Det samme kan vi gjøre hvis det blir for varmt i sommerhalvåret. Blir det litt for kaldt, kan vi ta på en genser.
Slike løsninger er gode, billige og fleksible. Vi som bruker lokalene, kan ofte lett løse problemer som selv meget kostbar automatikk vil ha vansker med. At vi som brukere passer på å gjøre det vi kan for å få et best mulig inneklima, er derfor en forutsetning for et godt resultat.
Et godt inneklima sikres best gjennom godt samarbeid mellom huseier, driftsansvarlig og dem som bruker huset.

Termisk miljø

Temperatur

I kapittel 6 så vi hvordan temperaturen i et rom bestemmes av hvordan energi kan tilføres rommet og hvordan energi forsvinner ut av rommet. Denne energibevegelsen i rommet kan gi ulike termiske forhold.
I kapittel 5 så vi hvordan ugunstig temperatur kan redusere motstandsevnen mot infeksjonssykdommer (lav temperatur) eller gi hodepine, tørre luftveier m.m. (høy temperatur).
Temperaturen hverken skal være for lav eller for høy. Den skal være mest mulig jevn i hele rommet, slik at det ikke er kaldere ved vinduene enn lenger inne i rommet eller det er kaldt ved golvet og varmt høyere oppe. Temperaturen skal være stabil hele timen og hele dagen.
Temperaturen i klasserom bør ikke være lavere enn 19 ^oC og ikke over 24 ^oC i fyringssesongen. En behagelig klasseromstemperatur finner vi mellom 20 og 22 ^oC.
Med et enkelt, men godt termometer vil alle kunne måle temperaturen i klasserommet. Det er en fordel å måle flere ganger på flere steder i klasserommet, ved golvet og i pulthøyde.

Eksempler på feil temperaturforhold:

• Sterk solstråling gjennom vinduene kan gi høy temperatur
• Ovner står mer på enn nødvendig
• Termostater står på for høy temperatur
• De som sitter ved vinduene, får sterk varme fra panelovnene, men taper varme til trekk fra vinduer eller til stråling ut av vinduene
• Elevene sitter med utetøyet på inne
• Temperaturen i luften som kommer i ventilasjonsanlegget, er for kald eller for varm.
• Temperaturen blir ujevn fordi noen ovner står på, mens andre er slått av.
• Nattsenkning av temperaturen kan gi avkjølte bygningsflater og problemer med operativ temperatur, jfr. kap 5, side 7.
• Noen regulerer termostaten ned, men like etterpå kommer det noen og regulerer termostaten opp.

Tiltak som sikrer gode temperaturforhold

Tiltak som elever og lærere kan utføre:

• Flytt pultene så langt ut fra vindu og varmeovn som nødvendig. Ved vinduene kommer det inn kald luft samtidig som alle ovnene her gir varme når de står på. Kalde vindusflater fører til varmetap ved stråling.
• Bruk klær etter temperatur og varmebehov. Også innendørs gjelder regelen om at en skal kle seg etter forholdene.
• Omplasser elevene dersom deler av klasserommet er varmere enn andre soner. Folk er ulike. Det er vanlig at noen fryser mens andre synes det er for varmt.
• Gode lufterutiner regulerer innetemperaturen hvis det er for varmt.

Kontroll og videremelding:

• Følg med på romtemperaturen. Prøv å holde en jevn, god temperatur.
• Sjekk at alle ovner og termostater virker.
• Kontroller at temperaturen på friskluften i rom med ventilasjonsanlegg er riktig. Meld fra om feil eller mangler.

Huskeliste ved utbedring eller ombygging av skolen:

• Foreta bedre isolasjon av vegger, tak og gulv
• Skift ut gamle vinduer til nye vinduer som er tette og som isolerer godt.
• Kuldebroer tilleggsisoleres eller fjernes.
• Plassering, antall og typer varmekilder har betydning for å oppnå en god temperaturegulering og jevn varmefordeling.
• Skift til energisparende lysarmaturer.
• Monter sentrale termostater i klasserommene som regulerer varmen på ovnene til riktig temperatur.
• Monter utendørs solavskjerming i klasserom med solbelastning, for eksempel utvendige persienner.
• Det må være vinduer som kan åpnes for lufting.
• Luftinntaket for ventilasjonsanlegget plasseres på kjølig sted.

Energivurdering

Temperaturproblemer skyldes ofte problemer med å kontrollere varmetapet fra rommet, eller at unødvendig mye energi omdannes til varme i rommet. De aller fleste tiltak som gir god innetemperatur, er derfor gode ENøK-tiltak. Jo mindre energitapet er, jo lettere er det å holde en jevn temperatur.
Det er viktig å sørge for at tiltakene virker i samme retning. Det er ikke god energiøkonomisering å lufte samtidig som varmeovnene står på. Hvis en kan, bør en fortrinnsvis regulere varmeovnene før en lufter.

Trekk

Trekk er luft i bevegelse. Jo sterkere luftbevegelsen er, og jo kaldere lufta er, desto sterkere blir trekkvirkningen.
Trekk fører til varmetap fra kroppen og gjør oss mer mottakelige for infeksjonssykdommer.
Trekk kan avdekkes ved sporrøyk, og luftbevegelsen kan måles med metermål og stoppeklokke.

Noen vanlige årsaker til trekk:

• Kald uteluft kommer inn gjennom sprekker ved vinduer og golv.
• Romlufta blir avkjølt mot kalde flater som vinduer og settes i bevegelse (kaldras).
• Ventilasjonsanlegg tilfører rommet luft med høy hastighet.
• Kald uteluft trekkes inn med et avtrekksanlegg.

Tiltak for å hindre problemer med trekk

Noen tiltak som lærere og elever kan utføre:

• Pulter skal flyttes ut fra vindu og yttervegg ved trekk.
• Foreta full utluftning i 2-3 minutter. Dette gir raskt luftskifte uten at rommet kjøles ned. Det er mer effektivt og mer energisparende enn å sitte med vinduene litt åpne hele timen.

Kontroll og videremelding:

• Trekk fra utette vinduer kan utbedres med tetningslister eller varevinduer.
• Sørg for at ventilasjonen er riktig innstilt i hvert rom. Undersøk om tillufttemperatur, tilluftsmengder og avtrekksmengder i hvert rom er kontrollert og stemmer med planlagte krav.

Huskeliste ved utbedring eller ombygging av skolen:

• Kaldras fra vinduer kan unngås ved at vinduene isolerer godt.
• Kaldras kan også bli fanget opp av varmeovner under vinduene.
• Omlegging fra avtrekksventilasjon til balansert ventilasjon vil eliminere trekk fra friskluftsåpninger i ytterveggen.
• Utbedring eller utskiftning av dårlige og utette vinduer vil redusere trekk.

Energivurdering

Trekk skyldes enten avkjøling av lufta ved varmetap gjennom dårlig isolerte flater, eller ved at kald uteluft kommer inn. Derfor er trekk alltid et uønsket energitap. Alle tiltak som reduserer trekk, er derfor også energisparende tiltak.

Luftfuktighet

Innendørs luftfuktighet bestemmes først og fremst av fuktighetsinnholdet i utelufta.
Tørt inneklima vinterstid er stort sett en fordel. Høy luftfuktighet i innelufta gir ofte råte og muggdannelser, eller kan fremme vekst av husstøvmidd og mikroorganismer.
Kunstig befukting, f.eks. med luftfukter, vil øke disse problemene og er derfor ugunstig.
Når vi plages av "tørr luft", skyldes dette andre forhold som gir irritasjoner i luftveiene. Som oftest er dette støv eller andre forurensninger i lufta, som krittstøv, forurensninger fra tepper, bruk av tusjer eller lim som avgir gasser som irriterer slimhinnene.
Luftfuktighet måles med egne apparater. Vanlige hygrometre kan ofte være lite å stole på, da disse trenger jevnlig justering.

Energivurdering

Luft med høy fuktighet krever mer energi for å varmes opp, og gir tilsvarende større energitap.

Atmosfærisk miljø

Forurensninger av inneluften

Inneluften kan bli forurenset av gasser, lukter, kjemiske stoffer og forskjellige typer partikler. I tillegg må vi regne med den forurensningen som følger med uteluften inn.
Forurenset inneluft kan gi oss midlertidige plager som nedsatt arbeidsevne o.l., og kan gi både kortvarige og langvarige plager i åndedrettsorganene som irritasjoner, astma eller allergi.

Noen vanlige forurensningskilder:

• I klasserom vil elever og lærere avgi ulike forurensninger til lufta som CO₂, vanndamp, kroppslukter, parfyme, bakterier o.l.
• Tøy vil avgi tekstilfibre som støv. Nye klær kan avgi formaldehyd, gasser fra impregneringsstoffer eller andre gasser.
• Elever som har dyr hjemme kan bringe med seg i klærne allergener fra disse dyrene til skolen, noe som kan være plagsomt for mange.
• Fuktige klær avgir mer forurensning enn tørre klær, og kan også være medium for dyrking av mikroorganismer.
• Bruk av tusj, lim etc. avgir gasser som kan være irriterende på hud eller slimhinner for enkelte.
• På hyller og lister samles støv som kommer ut i rommet ved luftbevegelser.
• Ved trafikkerte veger vil gatestøv følge med uteluften inn i rommene.

Tiltak motforurensning av inneluften:

• Fjerne eller redusere forurensningskildene.
• Fjerne forurensningen gjennom ventilasjon og renhold.
• Redusere forurensningen gjennom ventilasjon.

Noen forurensninger er lette å måle, mens andre er vanskeligere. Hver enkelt forurensning må måles med egen måling. I rom hvor mange personer er samlet, som f.eks. klasserom, vil menneskeprodusert forurensning av forskjellige slag være dominerende. Det er vanlig å måle CO₂-konsentrasjonen i luften som en indikator på generelt forurensningsniva.

Noen tiltak elever og lærere kan utføre:

• Bruk tusjer, farger og maskiner som ikke avgir skadelige gasser og støv, evt. bruk disse maskinene i egne rom.
• Ytterklær henges i gangen, evt. i egne garderobeskap.
• Unngå å bruke klær som har med seg pollen og dyrehår hjemmefra hvis det er allergikere i klassen. Bruk egne klær på skolen.
• Sørg for god ventilasjon eller lufting.

Kontroll og videre melding:

• Kontroller at det gjennomføres godt renhold. Det bør være hovedrengjøring minst en gang i året.
• Sørg for at det blir foretatt støvtørking på hyller og flater i høyden i rommet. Undersøk om det ligger mye kritt oppe på tavlekanten, og få det i tilfelle fjernet.
• Rengjøringsmidler bør ikke avgi skadelige gasser. Ventilasjonsanlegget bør stå på til etter at rengjøringen er ferdig for å ventilere ut gasser fra rengjøringsmidlene.
• Kontroller at ventilasjonsanlegget fungerer riktig. Be om dokumentasjon på hvor mye friskluft ventilasjonsanlegget skal levere til klasserommet, og når dette er kontrollert sist. Forlang denne informasjonen i en form som er mulig å forstå.
• Undersøk om anleggets filtre skiftes regelmessig og om det er smuss og skitt i varmegjenvinner eller ventilasjonskanaler.

Huskeliste ved ombygging av skolen:

• Sørg for at ventilasjonen blir oppgradert til et moderne balanserte anlegg.
• Unngå plater av mineralullfiber i taket.
• Bruk gips, sponplate A-kvalitet, trepanel eller andre materialer som avgir lite gasser.
• Vær skeptisk til plaststoffer og limte stoffer. Teppegolv skal ikke benyttes i skoler.
• Skift ut apparater og gjennomstrømningsovner som sender brent støv ut i luften.
• Oljemaling er bra på lang sikt, men luft godt under malingsarbeidet og i den første tiden etterpå.
• Unngå fukt fra lekkasjer eller dårlig uttørkede byggematerialer.

Vær oppmerksom på:

• Støv legger seg på hyller og flater. Der kan det ligge lenge, men det vil også lett vandre ut i romlufta ved luftbevegelser. Jo mer hyller og flater, jo mer fare for støv i lufta.
• Mikroorganismer som sopp, bakterier og midd kan holde til på vanlige flater, men liker seg best i tekstiler og tepper. Her kan de blomstre og gro og avgi helseskadelige gasser, sporer eller ekskrementer til luften. Se mer om dette i kap.5.
• Røyking i rom som benyttes til undervisning skal ikke forekomme, jfr. retningslinjer fra Helsedirektoratet og røykeloven.

Ventilasjon

Ved at forurenset inneluft i rommet byttes ut med frisk uteluft, fjernes den forurensningen som har samlet seg i inneluften. I kapittel 6 beskrives de ulike former for ventilasjon vi har.
I klasserom kommer det så mye forurensning til luften fra personer i rommet (CO₂, luktgasser med mer) at luftkvaliteten allerede tidlig i timen blir dårlig dersom den forurensede luften ikke byttes ut med frisk luft.
Lufting gjennom vinduer er både nødvendig og riktig tilleggsventilering utover den mekaniske ventilasjonen. Høy temperatur må kunne ventileres ut, ekstra frisk luft må kunne hentes inn, individuelle behov må kunne avpasses. Ved å sette vinduene godt opp i noen minutter skiftes luften i rommet helt ut uten at rommet mister noe særlig varme.

Vær klar over at det ikke skader ventilasjonsanlegget om man lufter gjennom vinduer!

Ved vedlikehold og drift av skolen skal det kontrolleres at ventilasjonsanlegget fortsatt gir nødvendig luftskifte, at avtrekks- og tilluftsmengder er like store og at kanalene er rene.

Energivurdering

Ved ventilasjon vil nødvendigvis en del av energien i luften bli ventilert ut. Det er imidlertid et ufravikelig krav til en god bygning at det er tilstrekkelig tilgang på frisk luft. Ut fra dette er ventilasjon med varmegjenvinning en energiøkonomisk måte å tilføre friskluft til klasserommet.
Balansert ventilasjon er kontrollert tilførsel av friskluft. Man kan kontrollere luftmengde, temperatur, driftstid m.m.. Det betyr også at ventilasjonen kan reguleres så energiøkonomisk som mulig.
En varmegjenvinner kan hente inn igjen ca. 60 - 80 % av energien fra luften som ventileres ut. Lamper, maskiner, mennesker osv. gir alltid varme til rommene. Dette gjør at mange bygninger har lite behov for tilleggsoppvarming store deler av året. Vanligvis er det behov for å ventilere ut overskuddsenergi.

Renhold

Renhold har til hensikt å fjerne forurensning, først og fremst i form av støv og mikroorganismer. Støv og skitt er en forurensning i seg selv, og kan dessuten gi tilhold og næring for husstøvmidd, sopp og bakterier.
Godt renhold har betydning for å forebygge utvikling av allergi. I skoler må en regne med at det kan være personer til stede med høy risiko for å utvikle allergi.

Tiltak for godt renhold:

• Klær henger best i skap i gangen eller i egne garderoberom.
• Skolemateriell og bøker plasseres i skap med dør så de ikke samler og avgir for mye støv o.l. Flater (golv, vegger, tak og hyller) og gjenstander må være lette å rengjøre, og ellers være slik at de ikke samler eller avgir mye støv og forurensning.
• Golv rengjøres daglig, det tørkes støv på alle hyller og flater minst en gang i uken. Dette gjelder også flater over "nesehøyde". Dette kan være lister over dør og vindu, skap, tavlekanter, oversiden av nedsenket lysarmatur.
• Hovedrengjøring gjennomføres en eller to ganger årlig.
• Teppegolv er vanskelige å rengjøre. Disse samler og avgir støv, og kan romme et rikt liv av mikroorganismer. Helsedirektoratet anbefaler ikke tepper brukt i skoler og barnehager.
• Ved alle innganger bør det være store og gode avskrapningsrister og dørmatter

Akustisk miljø

Lyd- og støyforhold

Bakgrunnsstøy, lang etterklangstid og sterke støytopper er ulike former for støyproblemer.
Støy kan gi hørselsskader i øret eller gjøre oss utslitte, forstyrre konsentrasjonen og gi stress. Hvis klasserommet ikke er støymessig gunstig utformet, vil lang etterklangstid gjøre at lyden holder seg lenge i rommet. Det kan da bli vanskelig å skille lydene fra hverandre og å forstå det som sies. Hørselsvekkede vil ha spesielle problemer med dette.
Støy er et stort problem i skolene. Støy sjenerer undervisningen eller gjør at enkelte kan ha vanskeligheter med å følge med. Støy kan gjøre lærere og elever slitne utover dagen. Dette reduserer konsentrasjonen og oppmerksomheten, og kan også gi plager som hodepine.

Vanlige eksempler på dårlige støyforhold:

• Elevene er urolige i klassen, prater med hverandre, holder på med andre ting, hører på radio m.m.
• Stoler og pulter skraper mot golvet fordi beskytteslesknottene kan være utslitte eller det er mye sand og grus på golvet.
• Dårlig akustisk utforming av rommet gir lang etterklangstid og høy bakgrunnsstøy.
• Ventilasjonsanlegg gir kanalstøy, eller aggregatet/viften gir støy og vibrasjoner.
• Støy kan komme fra naborom, gjennom dårlig støyisolert vegg eller ventilasjonskanaler.
• Støy kan komme utenfra, spesielt når vinduer er åpne.

Tiltak for å redusere støy og dårlige lydforhold

Måling av støy foregår med spesialutstyr. Til vanlig gjelder at støy er plagsom og uønsket.

Noen tiltak som elever og lærere kan gjennomføre:

• Ikke lag unødvendig bråk i timen som forstyrrer klassen. Begrens utenom prat med sidemannen.
• Unngå andre lydforstyrrelser i klassen, som radio ete.
• Kontroller gummiknotter på bord- og stolbein.
• Gå pent i dørene, unngå slamring.
• Sand og grus på golvet gir skrapelyder. Ikke dra sand og grus unødvendig inn i klasserommet.
• Vis hensyn til medelever og hold disiplin.

Kontroll og videremelding:

• Undersøk om ventilasjonsanlegg, maskiner eller andre permanente kilder gir støy.
• Hvis det kommer støy fra naborom, undersøk om denne støyen kan reduseres på noen måte eller om virksomheten kan legges til andre tider eller på andre steder.
• Er det støyproblemer i klasserommet, må man foreta tiltak som kan redusere støyen:
• Det kan brukes støydempende tak- eller veggplater eller golvbelegg.
• Gardiner, stoffmøbler og alle former for tekstiler demper lyd, men kan ha andre uheldige effekter.
• Myke belegg/tapeter demper bedre enn harde flater (betonggolv og -vegg).

Er det støyproblemer i klasserommet, må man foreta tiltak som kan redusere støyen:

• Det kan brukes støydempende tak- og veggplater eller golvbelegg.
• Gardiner, stoffmøbler og andre former for tekstiler demper lyd, men kan ha andre uheldige effekter.
• Myke belegg/tapeter demper bedre enn harde flater (betonggolv og -vegg).

I rom med lite inventar, glatte og harde vegger er det lang etterklangstid. For å lage bedre lydforhold, er det ofte lagt tepper. Men tepper gir andre ulemper som vekst av mikroorganismer og vanskelig renhold. Se også om tepper i kap. 5. side 17.

Strålemiljø

Lysforhold

Godt lys innebærer at det er tilstrekkelig lys for det en holder på med, at lyset kommer fra riktig side, at man ikke blir blendet og at det ikke er uheldig refleks eller skygge.
Dårlige lysforhold er slitsomt for øynene og kan gi hodepine og tretthet. På lang sikt kan feil belysning svekke synet.

Eksempler på dårlige lysforhold:

• Lysrørene i armaturen er gamle og gir langt svakere lys i forhold til nye rør.
• Reflektorene er skitne og tar mye av lyset.
• Det er for lite lysarmatur, eller armaturen er ikke god nok (skjermer som stjeler mye lys).
• Tavler mangler tilstrekkelig lys.
• Lysarmaturen er ikke plassert over elevene, men i ubrukte deler av rommet.
• Spesielle arbeidsplasser kan trenge egen plassbelysning.
• Motsol gjennom vinduet blender for lesing på tavla.
• Svakt tavlelys gir kontrast til rommets allmennbelysning og medfører blending, selv om allmennbelysningen heller ikke er god nok.

Tiltak mot dårlig lysforhold

Lysmengden mot en flate angis i lux og kan måles med lysmåler. På en pult måles flere punkter og man går ut fra et gjennomsnitt. Teknisk etat eller helseetaten i kommunen kan ha lysmåler som kan lånes ut. Alternativt kan skolen selv gå til innkjøp av lysmåler.
Pulter skal ha 300 lux og tavler skal ha 500 lux. Det er vanlig at det ikke er gode nok lysforhold i skolene.
Blendingsforhold, lys- og romfarge, innfallsretning og skygge osv. er viktige sider av et godt lysmiljø.

Noen tiltak som elever og lærere kan utføre:

• Pultene plasseres der det er best lysforhold.
• Bruk persienner, evt. markiser eller gardiner om nødvendig, for redusere blending fra sol.

Kontroll og videremelding:

• Undersøk om lysarmaturen og reflektorer er rengjort.
• Svakt lys kan skyldes at lysrørene er gamle. Eldre rør bør skiftes selv om de ikke har sloknet. Lysrør mister lyseffekt med tiden og gir etter hvert mindre lys. Alle lysrør i rommet skiftes samtidig, helst rutinemessig I gang hver høst.
• Foreta kontroll av lys på alle pultene hver høst. Meld videre om det bør monteres bedre lysarmatur.
• Tavler må ha egen tavlebelysning. Mørke tavler krever mer lys enn rommet ellers.
• Lyse flater og kontrastfarger på dører, lister, hjørner m.m. gir bedre lysmiljø og gjør det lettere å "lese" rommet, både for de med normalt syn og spesielt for svaksynte.

Energivurdering

Gammel lysarmatur gir ofte dårlig lys, men bruker mye strøm. Rengjøring av armatur og bytte til slanke lysrør gir bedre lys med mindre strømforbruk. Er det behov for å skifte til ny, energisparende armatur, vil dette både gi bedre lys og redusere energibruken. En annen fordel er at energisparende lysarmatur ikke avgir så mye varme til rommet. Når det ikke er behov for oppvarming av rommene, er varme fra lysarmatur unyttig.

Hva kan skolen selv gjøre med sitt inneklima?

Den som bruker skolen kan selv registrere hva som er gunstig og hva som er uheldig for inneklimaet. Man kan deretter finne fram til de rutiner og vaner som gir det beste resultatet. Dette fordeler oppgaver og ansvar for alle på skolen.

Driftspersonell

Rektor
	Skal bestemme viktige rutiner som gir godt inneklima, f.eks. lufting, rengjøring, kontroll osv. Skal avsette midler til nødvendige tiltak. Skal motivere til at alle vet hvordan de skal skape et godt inneklima på skolen. Skal sørge for at alle gjør det de kan for å skape et godt inneklima på skolen. Skal prioritere de tiltak som gir best resultat på lang sikt, og som gir en best mulig skole.
Verneombud
	Skal se til at rutiner og andre forutsetninger for godt inneklima for alle er til stede. Skal søke kontakt med andre organer hvis det oppstår problemer, hvis det er behov for målinger osv.
	Har ansvaret for at varme- og ventilasjonsanlegget fungerer riktig og blir godt vedlikeholdt. Skal sørge for vedlikehold av lysanlegg. Skal sørge for nødvendig vedlikehold og tilsyn av bygningen. Skal melde videre til ansvarlig organ om alt som ikke går riktig for seg.
Rengjøringspersonale
	Skal rengjøre klasserommet daglig. Skal tørke støv på alle hyller og flater minst én gang hver uke. Dette gjelder også oppå tavler, lamper o.l. selv om de henger høyt oppe. Skal melde videre til ansvarlig organ (rektor) om det som blir oversett, eller om noe ikke fungerer som det skal. Skal foreta hovedrengjøring én til to ganger i året.
Lærerne
	Skal informere elevene om inneklima, hvordan det virker på kroppen, hva som kan og bør gjøres for å unngå helseplager. Skal sørge for at klasseromsreglene blir fulgt.
Elevene
	Skal gjennomføre rutiner som gir godt inneklima. Skal lufte klasserommene i friminuttene. Skal lufte seg selv i friminuttene. Skal holde klasserommene ryddige slik at de kan rengjøres. Skal holde støynivået på et akseptabelt nivå.

Det er viktig at det foreligger en avtale om denne ansvarsfordelingen, og at alle vet hvilke oppgaver de har og får den opplæring som skal til for å mestre oppgaven.
Det vil falle naturlig at alle på skolen arbeider sammen om dette. Foruten at et godt inneklima reduserer fravær, vil det også bedre trivselen, effektiviteten og kvaliteten på arbeidet.

Myndigheter og lovverk

Bygningsrådet, kommunehelsetjenesten og Arbeidstilsynet er myndigheter som har ansvar for å se til at innemiljøet er tilfredsstillende. Disse organene har hjemmel til å fatte bestemmelser ut fra hver sine lover og forskrifter, og dette regulerer myndighetenes ansvarsområde.

Godkjenning og kontroll

Bygningsrådet skal godkjenne planer og tegninger for alle nye bygg samt kontrollere at byggearbeidene utføres fagmessig og forsvarlig. Bygningsrådet har en koordinerende oppgave og skal sørge for at nødvendig tillatelse fra andre organ også foreligger. Bygningsrådets myndighetsområde følger av Plan- og bygningsloven og Byggeforskriftene, og disse har en del bestemmelser som gjelder inneklimaet, bl.a. om ventilasjon.
Kommunehelsetjenesten skal holde oversikt over de forhold som har betydning for helsen til innbyggerne i kommunen, og kan gi pålegg om utbedring av forhold som er helseskadelig. Kommunehelsetjenesten skal fastsette miljøkrav og godkjenne tegninger for nye skolebygg.
Kommunehelsetjenesteloven gir kommunehelsetjenesten oppgaver og ansvar sammen med en rekke forskrifter. Av disse er Forskrifter om hygieniske forhold i skoler sammen med Retningslinjerfor inneluftkvalitet i skoler og barnehager de mest aktuelle for skoler.
Hygieniske forhold ved skolene er sett på som så viktige at kommunehelsetjenesten er gitt et spesielt ansvar for dette. En kan si at kommunehelsetjenesten er "barnas arbeidstilsyn".
I Skolehelsetjenesten, som er en del av kommunehelsetjenesten, skal også arbeide for best mulig helse og trivsel blant skolens elever. De skal til enhver tid vurdere om hygieniske og helsemessige forhold ved skolen er gode nok, bl.a. ved årlige inspeksjoner.
Arbeidstilsynet skal se til at arbeidstakere har trygge og sunne omgivelser på arbeidsplassene sine. Elevene omfattes ikke av dette. Arbeidstilsynets myndighetsområde følger av Arbeidsmiljøloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne loven.
Arbeidstilsynet har bestemmelser om innemiljø gitt i retningslinjer nr 444. Disse stiller også forskjellige krav til inneluftkvaliteten.
De ulike lovverkene regulerer myndighetenes innbyrdes ansvarsområde. I utgangspunktet har disse organene forskjellige oppgaver, men av og til kan de også overlappe hverandre, noe de i stor grad gjør når det gjelder inneklima.
Disse organene er gitt forvaltningsansvar gjennom disse lovene og forskriftene. Det betyr at det er disse organene som skal se til at bestemmelsene i lovene og forskriftene blir fulgt.

Huseier- og arbeidsgiveransvar

Ansvaret ligger også på flere ledd. Skoleeier har eget huseieransvar og arbeidsgiver har eget arbeidsgiveransvar. Regler og bestemmelser forteller hva dette går ut på, men det skal vi ikke komme inn på her.
For grunnskolen vil det vanligvis være kommunale organ som har både forvaltningsansvar (kommunehelsetjenesten og bygningsrådet), huseieransvar og arbeidsgiveransvar (skolestyret/ kommunestyret). I mange kommuner er det slik at teknisk etat både administrerer saker for bygningsrådet og har ansvar for oppføring og vedlikehold av kommunale bygninger.
Etter forskriftene om Intenkontroll for helse, miljø og sikkerhet skal kommunen (huseier) beskrive hvem som har ansvar for ulike oppgaver vedrørende inneklima, og utarbeide en plan for hvilke oppgaver som skal løses i framtida.
Selv om de nevnte myndighetene kan gi bestemmelser om hvordan dette skal gjøres, er dette likevel ingen garanti for at alt blir bra til slutt. Derfor kan det være like nyttig at disse myndighetene med sin fagkompetanse gir råd og veiledning om forskjellige utførelser både under nybygging og ved vanlig bruk av bygningene. Dersom et godt inneklima skal opprettholdes, trengs en faglig oppfølging. Skolen kan ta kontakt med disse myndighetene for å få slik veiledning.

Råd og veiledning

Teknisk etat skal gi råd om byggetekniske utførelser, materialvalg, ventilasjon m.m.
Kommunehelsetjenesten skal gi råd om hvilke krav som stilles til et godt inneklima i skolen. I mange kommuner kan også kommunehelsetjenesten foreta kontroll og målinger på inneluftkvaliteten, og disse kan også gi god veiledning om tiltak.
Arbeidstilsynet skal gi veiledning om krav til inneklima og hvordan dette kan oppnås.

Det anbefales i første omgang å kontakte de kommunale organene.

Bedriftshelsetjenesten er ikke noen myndighet, men en bedriftstjeneste som bedrifter etter Arbeidsmiljøloven er pålagt å ha for en del av sine ansatte. På skoler gjelder dette vaktmestere og rengjøringspersonale. Bedriftshelsetjenesten skal drive forebyggende arbeid, og inneklima er derfor en av oppgavene.

Litteraturliste

Lov om helsetjenesten i kommuner.
Forskrifter for hygieniske forhold i bygninger og på områder som benyttes til, eller i forbindelse med, skolegang.

Helsedirektoratet

Rundskriv IK-21/91:	Teppegulv i barnehager og skoler.
Rundskriv IK-37191:	Antall elever pr. klasserom - helsemessige forhold.
Rundskriv IK-38/91:	Veiledning om inneklima i barnehager og skoler.
Rundskriv IK-64/92:	Inneklima og renhold i skoler og barnehager.

Kommunal- og arbeidsdepartementet:	Byggeforskrift 1987.
Arbeidstilsynet:	Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Veiledning best.nr. 444.
Statens Forurensningstilsyn:	Støyhåndbok for saksbehandling i kommunene.
Kjell Aas/Finn Levy:	Hus og helse
Innbyggprosjektet:	Inneklimaveilederen
Selskapetfor lyskultur:	Luxtabellen og veilederen i riktig skolebelysning