Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 316 til 1 325 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Takk for svar Torben.
Jeg var nok litt ullen og trodde fokus lå mer på globalforbruk hos dere også - med tanke på våre globale og relativt presserende energiutfordringer...
Mitt spørsmål var innrettet på globalt forbruk, siden det er det som egentlig er interessant i den store sammenhengen. Og siden jeg vet meget godt at planeten forbruker omtrent 14 millioner kubikkmeter olje daglig, var mitt anslag på "noenogtyve" som totalforbruk av oljeekvivalenter ment å bety globalforbruket av olje, gass og kull sammenlagt i millioner kubikkmeter oljeekvivalenter.
Håper dette var til oppklaring.
N.N (02.04.2007)
Svar:
Takk for oppklaringen!
Resonnementet ditt ser ut til å holde vann, så langt jeg kan skjønne. "Noenogtyve" millioner oljeekvivalenter daglig burde være et meget godt anslag (uten at jeg har sett tallene rundt dette fra IEA) - så vi kjøper den.
Ha en fin helg!
Mvh, på vegne av Torben
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.04.2007)
mangel av vann og energikilder
Hvorfor er det mangel av vann og energikilder i de fattige landene?
N.N (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Vannmangel kommer ofte av langvarig tørke, nedhugging av skog med påfølgende ørkendannelse, drenering eller bortledning av store vannmengder til irrigasjonsanlegg (vanningsanlegg) - eller rett og slett for mange som skal ha vann i forhold til hvor mye som er tilgjengelig.
I tillegg er problemet med forurenset vann økende, spesielt med tanke på at samme vannet i tett befolkede områder passerer gjennom mange mager på sin ferd nedover langs et vassdrag.
På toppen av dette har de menneskeskapte klimaendringene antakelig skylden for økt tørke.
Energikilder er det ikke nødvendigvis mangel på, selv om et land er fattig. Et land som Nigeria har eksempelvis enorme oljeressurser. Men det er slett ikke altid en naturrssurs kommer de som bor nærmest ressursen tilgode.
Her er det bare å se på historien for klassisk kolonipolitikk:
Kapitalsterke utenlandske firma, eller aller helst kolonimakten selv (England, Spania, Portugal, Tyskland, Nederland, Italia, Japan, Kina) hentet ut naturressursene, mens det stort sett ikke ble levnet igjen annet enn "knapper og glansbilder", samt ulempene med miljøinngrep ("regninga") til de kolonisert landene.
Dette finner man fortsatt igjen i klassiske U-land, men nå er det stort sett den globaliserte storkapitalen som står for høstingen av ressursene.
I et land som Norge finner man klare paralleller til dette hvis man ser på de enorme naturressursene i form av fisk, kraft, olje og gass - som tilligger Kyst-Norge fra Rogaland og nordover til russegrensa:
Størsteparten av rikdommene disse naturressursene innbringer havner ikke hos de som har ressursen utenfor sin stuedør, men de havner på Østlandet der "sentralmakten" holder til.
Kun en beskjeden andel av kraftmilliardene som Statkraft tjener inn, havner i lokalsamfunnene der ressursen hentes (med unntak av der man tidlig var etablert lokalt og tok kontroll over krafta - og hvis man ikke idag har solgt den pga. dårlig kommune-/fylkesøkonomi). Stakrafts hovedkontor ligger i Oslo, og staten som eier henter ut det meste av overskuddet til statskassa. Deretter gjøres de største investeringene via statskassa nettopp på Østlandet.
Den store, havgående (langveisfarende) fiskeflåten henter det meste av fiskeressursene mens den lokale kystflåten og fiskemottakene sliter i motbakke.
En svært liten prosentandel av verdiskapningen på f.eks. Snøhvitfeltet vil havne i Finnmark.
Og så videre..
Slik bidrar verdensøkonomien til å skjevfordele ressursene - spesielt i fattige land, men altså også i rike land.
Kanskje kan dere bruke dette noe vinklede svaret med en del påstander til en debatt i klassen? (hvis du er skoleelev)
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.04.2007)
energi
hva er fossile brensler?
T. (24.04.2007)
Svar:
Hei Thea!
Fossile brensler er kull, olje eller gass.
Du har kanskje hørt at man kan finne fossile dyr og planter i jordskorpa? På Svalbard kan man også finne dem på stranda. Disse fossilene er enten avtrykk av døde skapninger som ble begravd i sanden for millioner av år siden, eller det er dyret/planten selv som er forsteinet.
At brenslet er fossilt betyr omtrent det samme:
Planter eller dyr som døde og ble begravet i sanden for millioner av år siden, er siden blitt presset kjempehardt sammen under jordskorpa gjennom den lange tiden som har gått. Da har døde trær blitt til kull, mens døde planter og dyr har blitt til olje og gass.
I alt levende er det et stoff som heter karbon, og det er dette stoffet som brenner når man f.eks. brenner ved. Når døde trær, planter og dyr "stenges inne" ved at de blir begravd i sand, så blir karbonet værende der også.
Fossilt brensel er altså mange millioner å gammelt karbon som vi mennesker har hentet opp av jordskorpa for å brenne, i form av kull olje eller gass.
Dette ble kanskje ganske vanskelig, så du får spørre en voksen om hjelp til det du ikke skjønner :-)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (27.04.2007)
Atomkraft
Kan du gje nokre fordelar og ulempe med atomkraftverk ? Ville også vore fint om du kunne gje noko informasjon om Noreg i forhold til atomkraft
O.M.S. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
De vanskelige sidene ved atomkraft (eller kjernekraft) er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.
Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.
Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumløe utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).
I Norge er det tverrpolitisk enighet om at vi ikke skal produsere energi i atomkraftverk.
Les mer her:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm
Håper det var svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (26.04.2007)
hei
hvordan blir vannkraft til strøm ?
A. (24.04.2007)
Svar:
Hei Andy!
En elektrisk generator har en hoveddel som står i ro (kalles "stator") og en del som kan rotere (kalles "rotor"). Rotoren snurrer ikke av seg selv - men man må bruke kraft for å få den til å rotere.
Når man roterer en elektrisk spole i et magnetfelt, eller man rotorer en magnet forbi elektriske spoler - så vil det begynne å gå strøm i ledningene. (en elektrisk spole er en ledning som er kveilet opp som på en trådsnelle)
I norske vannkraftverk er nesten alltid rotoren en stor magnet, mens stator er de elektriske spolene der det begynner å gå strøm når rotoren dreies rundt.
Vannkrafta brukes altså som "motor" for å dreie rundt rotoren, og man kan bruke forskjellige typer vannhjul (turbiner) som står på samme aksling som generatoren for å få dette til.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (25.04.2007)
symbol
Står symbola U, I og P for ord - slik som R, resistans
G. (24.04.2007)
Svar:
Hei Gro!
Jeg er helt enig med deg om at det er lettere å huske slike symboler hvis man kan knytte dem til et konkret ord, som du gjør med R - Resistans.
Symbolet "P" for "effekt" kan du knytte opp mot det engelse "Power" (kraft).
Da er det verre med U og I:
Når vi i Norge bruker U for spenning, lurer jeg på at det kan være valgt fordi bokstaven "ligger nær" V - Volt, som spenning måles i.
Fra www.wikipedia.no kan vi lese:
"Elektrisk spenning er et mål på den potensielle differansen av elektrisk ladning mellom to punkter. SI-enheten for spenning er volt (V), og spenning kan måles med et voltmeter. I formler brukes i Norge symbolet U, i engelsk litteratur brukes ofte symbolene V eller E, der den siste foretrekkes i akademiske tekster for å unngå forveksling med enheten Volt, V. "
Symbolet I for strøm har ingen tilsvarende forklaringer, men I brukes som symbol for strøm over alt. Det nærmeste vi kan komme en huskeregel her, er kanskje "Ioner" - ladde atomer - som også kan strømme som elektroner.
Håper dette kan hjelpe!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (25.04.2007)
Minienergiverk
hva er egentlig et Minienergiverk, og hvorfor blir det stadig flere avsides småbruk som skaffer seg sånne?
K. (24.04.2007)
Svar:
Hei Kristin!
Et minienergiverk er slik man definerer det et energiverk som har toppeffekt lavere enn 1 MW (= 1.000 kW).
Man snakker om
småkraftverk (mindre enn 10 MW),
minikraftverk (mindre enn 1 MW) og
mikrokraftverk (mindre enn 0,1 MW, dvs. 100 kW)
Kraft er en velddig nyttig "vare", som dagens samfunn trenger i nesten alle sammenhenger. Denne varen kan man enten bruke selv eller tjene penger på å selge. Når så myndighetene har gitt tillatelse til å bruke småelver og fossefall til kraftproduksjon, blir dette fort en populær inntektskilde for de som eier grunnen og fallrettighetene.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (25.04.2007)
Oppgave om fossile brennstoffer
God dag, vi driver på med en muntlig oppgave og lurte på om dere kunne svare på et par spørsmål.
1.Hvor stor del av forrurensningen kommer fra fossile brennstoffer?
2.Hva kommer til å skje med miljøet? og hva kommer til å skje den dag vi går tom?
3.Hva kan gjøres for å forebygge det sdadig økende forrurensningsproblemet?
4.Finnes det noen gode alternativer til fossile brennstoffer?
5. Kan man bruke fossile brennstoffer på en mindre forrurensende måte?
På forhånd takk.
N.N (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvis dere fortsatt er ute etter noen svar på disse relativt omfattende spørsmålene, kan dere kontakte oss på tlf 800 49003 (mellom 0800 og 1600 hverdager).
Så kan vi peke retning for noen av spørsmålene og svare på andre.
Ha en fin dag!Svartjenesten enova (25.04.2007)
Kullkraftverk
Hvordan fungerer et kullkraftverk?
Hvordan kan ild / varme få en spole til å rotere?
A. (13.04.2007)
Svar:
Hei Alexander!
Et kullkraftverk sorterer under kategorien "Varmekraftverk".
Felles for alle varmekraftverk er at man bruker en eller annen form for brensel til å koke vann. Ild/varme er som kjent vel egnet til å få vann til å koke.
Vanndampen bruker man så til å drive en dampmaskin/dampturbin. Turbinen driver rundt en elektrisk generator, som i sin tur produserer strøm når den dreies rundt.
Strømmen fra generatoren oppstår når man roterer elektriske spoler i et magnetfelt, eller når man roterer en magnet forbi elektriske spoler.
(Elektriske spoler er elektriske ledninger som er kveilet opp som på ei trådsnelle)
Den siste metoden, der magneten roterer og spolene står i ro rundt på sidene, brukes i de aller fleste norske vannkraftverk.
Magnetene som roteres i norske vannkraftverk, er nesten alltid en elektromagnet.
Du kan lage en elektromagnet ved å surre ei ledning rundt en spiker og koble endene til et vanlig lommelyktbatteri. Når du kobler batteriet til slik, blir spikeren en magnet. (Snakk gjerne med NaMi-læreren om dette, hvis dere ikke har prøvd dette før).
Prinsippet for å magnetisere rotoren til et vannkraftverk er akkurat det samme.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (25.04.2007)
kull
hva er fordelen med kull
T. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Fordelen med kull som brensel er at det finnes mye av det verden rundt, og at det har konkurransedyktig pris i forhold til andre energibærere (spesielt hvis man er en industribedrift som kan kjøpe kull i store mengder).
En annen fordel er at man kan ta kullet med seg akkurat dit man ønsker å brenne det. Det er altså enkelt å oppbevare og lagre denne energiformen - i motsetning til elektrisk kraft, som (nesten)ikke kan lagres. Kull er heller ikke så eksplosjonsfarlig som olje og gass.
Et kullkraftverk kan eksempelvis plasseres nært de som skal bruke kraften, mens et vannkraftverk må være der vannet renner.
Men så er det alle ulemepene for miljøet, da - og her kommer brenning av kull ut som en av de aller største miljøtruslene vi har i dag - ved siden av brenning av olje.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (25.04.2007)