Spør en energirådgiver!

Hei Lars Magne.

Dette høres ut som litt av en tryllekunst, ikke sant?
Hvis vi tar en titt på det periodiske system (for grunnstoffer) - se:
http://no.wikipedia.org/wiki/Periodiske_system

så ser vi at atomvekten til karbon er ca 12u (u er atommasseenheten -se periodesystemet også her),
atomvekten til hydrogen er ca 1u,
mens atomvekten til oksygen er ca 16u.

Bensin tilhører gruppen hydrokarboner, og består av grunnstoffene hydrogen og karbon.

"Forbrenning" er her en kjemisk prosess der molekylstrukturen i bensin rives opp idet de reagerer med oksygen. Resultatet er at nye molekylforbindelser dannes og at varme frigis når de gamle moelkylbindingene brytes.
De nye molekylforbindelsene er bl.a. H2O (vann) og CO2 (karbondioksyd).

Siden hvert karbonatom binder til seg TO oksygenatomer når de danner CO2 (ved ei fullstendig forbrenning), så betyr det at man øker den opprinnelige vekta.

Oksygenet er nemlig ikke tilstede i bensinen i utgangspunktet, men kommer til fra lufta gjennom forbrenningen. Siden vi skjelden veier opp forbrenningslufta før vi bruker den, men kun har oversikt over bensinmengden, blir dette ofte ganske overraskende for oss.

Ha ei fin helg!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)

Hei Lisa!
Vi sier ofte at energi er "det som får noe til å skje" sånn i dagligtalen.
I fysikken brukes ofte definisjonen
"Energi er evnen til å utføre et arbeid".

Se mer på nettleksikonet Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Energi


For elektrisk energi kan vi sette opp en del sammenhenger:

Energi = Energi (E for energi eller W for Work)
Energi = Effekt * Tid (E = P * t)
Energi = Spenning * Strøm * Tid (E = U*I * t)

Energien/varmen som utvikles i en elektrisk leder, henger sammen med strømmen (i kvadrat, dvs. "i andre") som passerer lederen, elektrisk motstand (resistans) i denne:

Varme = Energi = Resistans * Strøm * Strøm * Tid
(W = E = R*I * I * t = R*I^2*t)


Håper du kan bruke svaret!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)

Hei!
Man må blant annet ta hensyn til
* Fallhøyde (Trykk)
Hydrologiske forhold som
* Nedbørsfelt og gjennomsnittlig nedbør
* Aktuelle tunnell og rørdimensjoner i overføringsanlegget
* Maksimal vannføring (for lukeevne i turbinen)
* Gjennomsnittlig vannføring
* Eventuelt magasin
* Ønsker om høyest mulig effekt eller størst mulig driftstid

... for å nevne noe.

Se mer på www.kraftverk.net , spesielt under "Kokebok"

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)

Den er en strengt bevoktet forretningshemmelighet som Coca Cola-kompaniet holder meget tett for seg selv, og ikke har tenkt å fortelle en levende sjel... :-)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)

Hei Maren
Vi energirådgivere vet dessverre svært lite om andre planeter. Her må du nok kontakte astronomer på universitet, eller leder i astronomiforeninga som vi ofte ser på TV, som heter Rød-Ødegaard (eller noe slikt).

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)

Takk for oppklaringen!
Resonnementet ditt ser ut til å holde vann, så langt jeg kan skjønne. "Noenogtyve" millioner oljeekvivalenter daglig burde være et meget godt anslag (uten at jeg har sett tallene rundt dette fra IEA) - så vi kjøper den.

Ha en fin helg!


Mvh, på vegne av Torben
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)

Hei!
Vannmangel kommer ofte av langvarig tørke, nedhugging av skog med påfølgende ørkendannelse, drenering eller bortledning av store vannmengder til irrigasjonsanlegg (vanningsanlegg) - eller rett og slett for mange som skal ha vann i forhold til hvor mye som er tilgjengelig.
I tillegg er problemet med forurenset vann økende, spesielt med tanke på at samme vannet i tett befolkede områder passerer gjennom mange mager på sin ferd nedover langs et vassdrag.
På toppen av dette har de menneskeskapte klimaendringene antakelig skylden for økt tørke.

Energikilder er det ikke nødvendigvis mangel på, selv om et land er fattig. Et land som Nigeria har eksempelvis enorme oljeressurser. Men det er slett ikke altid en naturrssurs kommer de som bor nærmest ressursen tilgode.

Her er det bare å se på historien for klassisk kolonipolitikk:
Kapitalsterke utenlandske firma, eller aller helst kolonimakten selv (England, Spania, Portugal, Tyskland, Nederland, Italia, Japan, Kina) hentet ut naturressursene, mens det stort sett ikke ble levnet igjen annet enn "knapper og glansbilder", samt ulempene med miljøinngrep ("regninga") til de kolonisert landene.

Dette finner man fortsatt igjen i klassiske U-land, men nå er det stort sett den globaliserte storkapitalen som står for høstingen av ressursene.

I et land som Norge finner man klare paralleller til dette hvis man ser på de enorme naturressursene i form av fisk, kraft, olje og gass - som tilligger Kyst-Norge fra Rogaland og nordover til russegrensa:
Størsteparten av rikdommene disse naturressursene innbringer havner ikke hos de som har ressursen utenfor sin stuedør, men de havner på Østlandet der "sentralmakten" holder til.

Kun en beskjeden andel av kraftmilliardene som Statkraft tjener inn, havner i lokalsamfunnene der ressursen hentes (med unntak av der man tidlig var etablert lokalt og tok kontroll over krafta - og hvis man ikke idag har solgt den pga. dårlig kommune-/fylkesøkonomi). Stakrafts hovedkontor ligger i Oslo, og staten som eier henter ut det meste av overskuddet til statskassa. Deretter gjøres de største investeringene via statskassa nettopp på Østlandet.

Den store, havgående (langveisfarende) fiskeflåten henter det meste av fiskeressursene mens den lokale kystflåten og fiskemottakene sliter i motbakke.
En svært liten prosentandel av verdiskapningen på f.eks. Snøhvitfeltet vil havne i Finnmark.
Og så videre..

Slik bidrar verdensøkonomien til å skjevfordele ressursene - spesielt i fattige land, men altså også i rike land.


Kanskje kan dere bruke dette noe vinklede svaret med en del påstander til en debatt i klassen? (hvis du er skoleelev)

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)

Hei Thea!

Fossile brensler er kull, olje eller gass.

Du har kanskje hørt at man kan finne fossile dyr og planter i jordskorpa? På Svalbard kan man også finne dem på stranda. Disse fossilene er enten avtrykk av døde skapninger som ble begravd i sanden for millioner av år siden, eller det er dyret/planten selv som er forsteinet.

At brenslet er fossilt betyr omtrent det samme:
Planter eller dyr som døde og ble begravet i sanden for millioner av år siden, er siden blitt presset kjempehardt sammen under jordskorpa gjennom den lange tiden som har gått. Da har døde trær blitt til kull, mens døde planter og dyr har blitt til olje og gass.

I alt levende er det et stoff som heter karbon, og det er dette stoffet som brenner når man f.eks. brenner ved. Når døde trær, planter og dyr "stenges inne" ved at de blir begravd i sand, så blir karbonet værende der også.

Fossilt brensel er altså mange millioner å gammelt karbon som vi mennesker har hentet opp av jordskorpa for å brenne, i form av kull olje eller gass.

Dette ble kanskje ganske vanskelig, så du får spørre en voksen om hjelp til det du ikke skjønner :-)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)

Hei!

De vanskelige sidene ved atomkraft (eller kjernekraft) er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.

Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.

Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumløe utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).

I Norge er det tverrpolitisk enighet om at vi ikke skal produsere energi i atomkraftverk.

Les mer her:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm

Håper det var svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (26.04.2007)

Hei Andy!

En elektrisk generator har en hoveddel som står i ro (kalles "stator") og en del som kan rotere (kalles "rotor"). Rotoren snurrer ikke av seg selv - men man må bruke kraft for å få den til å rotere.

Når man roterer en elektrisk spole i et magnetfelt, eller man rotorer en magnet forbi elektriske spoler - så vil det begynne å gå strøm i ledningene. (en elektrisk spole er en ledning som er kveilet opp som på en trådsnelle)

I norske vannkraftverk er nesten alltid rotoren en stor magnet, mens stator er de elektriske spolene der det begynner å gå strøm når rotoren dreies rundt.

Vannkrafta brukes altså som "motor" for å dreie rundt rotoren, og man kan bruke forskjellige typer vannhjul (turbiner) som står på samme aksling som generatoren for å få dette til.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (25.04.2007)