Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 206 til 1 215 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Elektrisitet.
Hva er elektrisk ladning, og hvordan fungerer det?
C. (06.06.2007)
Svar:
Hei !
I fysikken har man bestemt seg for at protonene har positiv ladning mens elektronene har negativ elektrisk ladning. Nøytronene er elektrisk nøytrale, og har altså ingen elektrisk ladning.
I utgangspunktet er atomene i elektrisk balanse, ved at det er like stor positiv som negativ ladning til stede; det er altså like mange portoner og elektroner i atomet.
Hvis vi fjerner et elektron fra et atom, så sier vi at resten av atomet er positivt ladet - siden det nå er flere protoner enn elektroner igjen.
Det er også noen grunnstoffer der det er lett å rive løs elektroner fra atomene. Disse er gode elektriske ledere, og eksempler på dette er metaller som gull, sølv, kobber, jern og aluminium.
Hvis vi får mange eletroner til å flytte seg, har vi laget en elektrisk strøm.
Det må alltid en spenning til for å flytte elektroner og lage en elektrsik strøm.
For eksempel kan et vanlig lommelyktbatteri med spenning 1,5 volt (V) flytte elektroner i en krets fra batteriet, gjennom en ledning fram til en lommelyktpære og gjennom en til ledning tilbake til batteriets andre.
Elektrisitet er altså et naturfenomen der stoffer kan ha forskjellig elektrisk ladning, og der ladde partikler kan transporteres på grunn av spenningsforskjeller. "
Les mer herfra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisk_ladning
Torben SøraasSvartjenesten enova (07.06.2007)
Bål
Hei!
jeg har et prosjekt om næring og energi,og lurte på hvor mye oksygen et bål ( feks til å grille pølser på) skaper?.
M. (06.06.2007)
Svar:
Hei !
"Forbrenning" defineres som en prosess derdet produseres varme ved at karbon eller karbonholdig materiale (brensel) reagerer med oksygen (oksiderer) og danner CO2 og vann. Andre stoffer som finnes i brenselet vil også utsette for forbrenningsreaksjoner.
F.eks utslipp ved forbrenning av Bjørk, 20% fukt:
(Utslipp g/kg brensel)
0,7 NOx
1,0 SO2
5,0 Partikler
(1840)**CO2
** Bioenergi bidrar ikke til netto utslipp av klimagassen CO2 så lenge det ikke forbrukes mer enn tilveksten.
Torben SøraasSvartjenesten enova (07.06.2007)
Hei
Jeg lurer på hvor stor andel av jorden som er dekket med saltvann?
S.L. (05.06.2007)
Svar:
Hei Stine Lise!
71% av jordens overlate er dekket med hav (saltvann).
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.06.2007)
Et par spørsmål!
Hei, har muntlig eksamen og har et par spørsmål som jeg grubler over. :D
Noen tips til alternative kilder? (Fornybare og ikke fornybare)
Hvilket av disse alternative kildene er det lurt å satse på?
Hvordan fungerer et vannkraftverk?
Hva er det som er lurt å satse på i fremtiden, når olje, naturgass og kull tar slutt (mindre tilgjengelig)?
Hvor mye av solenergien som kommer fra sola treffer jorda? (prosent?).
Er det lurt å satse på alger og Thorium i fremtiden? Erstatter for olje?
Tusen takk!
N.A. (05.06.2007)
Svar:
Hei Nasir Amin!
Skal prøve å ta spørsmålene noenlunde i rekkefølge:
- Alternative energikilder er i hovedsak energi fra vind, havstrømmer/bølger og sola, samt bioenergi. I tillegg hydrogen (men den må først produseres ved hjelp av annen energi.
Det kan være lurt å satse på alle disse energikildene, men solenergi i form av solcelleanlegg for strømproduksjon og solfangeranlegg for oppvarming av vann, f.eks. i fjernvarmeanlegg er gode prosjekter ettersom de ikke produserer noen form for støy, eller betyr kontroversielle inngrep i naturen, slik som f.eks vindkraft gjør.
En bør etter min mening satse mye på hydrogen som drivstoff i samferdsel, spesielt om en kan bruke solenergi til å framstille stoffet. Hydrogen slipper kun ut vanndamp.
Om vannkraftverk kan du lese på http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk
Lenge før de fossile brenslene tar slutt må en satse på en overgang til mer miljøvennlig energi, ellers vil den globale oppvarmingen skyte slik fart at den er vanskelig å snu. Dersom en klarer å skaffe kjernekraft ved hjelp av thorium, er dette mye sikrere enn ved bruk av anriket uran, men ikke uten problemer.
Når det gjelder alger som energikilde vet jeg lite, men kanskje kan det være mye å hente her?. Litt om dette på http://e24.no/naeringsliv/article1677810.ece og på http://www.tu.no/natur/article63861.ece. Algene kan forresten også brukes til å fremstille hydrogen. Se http://www.bellona.no/norwegian_import_area/energi/hydrogen/16141
Det er en forsvinnende liten brøkdel av en promille av solenergien som treffer jorda. Likevel utgjør energien 15000 ganger mer energi enn forbruket i dag. Det er en av grunnene til at solenergien er så interessant.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (05.06.2007)
Atomkraftverk i Norge
Hvorfor bygger vi ikke atomkraftverk i Norge?
S. (04.06.2007)
Svar:
Hei!
De vanskelige sidene ved atomkraft (eller kjernekraft) er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.
Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.
Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumløe utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).
I Norge er det tverrpolitisk enighet om at vi ikke skal produsere energi i atomkraftverk.
Les mer her:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm
Håper det var svar på dine spørsmål!
mvh RenoSvartjenesten enova (04.06.2007)
rensing av avløpsvann
hva menes med rensing av avløpsvann? kan noe om det..men kjønner ikke helt hva rensing menes? må ha svar
S. (02.06.2007)
Svar:
Hei Sara !
Enova er ikke eksperter på ditt spørsmål, men rensing av avløpsvann menes fra f.eks at avløp fra husstander (kloakk og alt vann som går i sluk fra husstander) blir renset slik at vannet som til slutt går ut i sjøen er tilnærmet rent. Dette er ofte kompliserte og dyre anlegg hvor avfallet blir utnyttet til f.eks produksjon av energi i såkalte bioenergi anlegg.Svartjenesten enova (04.06.2007)
Generator
Hva er en generator?
Hva brukes den til, og hvordan fungerer den?
Fordeler og ulemper?
ønsker svar så fort som mulig.
Takk på forhånd
Å. (01.06.2007)
Svar:
Hei !
Du kan gå inn å søke etter svar på dine spørsmål der alle tidligere svar ligger på denne siden http://www.miljolare.no/data/inn/sporsmal/svar/index.php
LYKKE TIL !Svartjenesten enova (04.06.2007)
Kullenergi
Hva er egentlig kullenergi og hvrordan får vi energi ved å bruke det?
N.N (31.05.2007)
Svar:
Hei.
Kraftverk som bruker olje, kull eller gass kan vi med et felles navn kalle "Varmekraftverk". I tillegg er atomkraftverkene egentlig bare en spesiell type varmekraftverk.
Alle varmekraftverk har det til felles at man bruker den aktuelle energikilden til å koke vann. Deretter driver vanndampen rundt en dampmaskin (eller dampturbin)- som igjen driver en elektrisk generator. Generatoren produserer i sin tur strømmen som går ut på ledningsnettet.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (01.06.2007)
vannkraftverk
vet du om en nettside der jeg kan finne en modell som er i bevegelse, og som skal vise hvordan et vannkraftverk fungerer?
A. (31.05.2007)
Svar:
Hei Andre.
Du kan finne mye informasjon rundt vannkraftverk på følgende nettsider:
http://www.energifakta.no/
http://www.kraftskolen.no/
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (01.06.2007)
Hydrokarbon
Hvor mye hydrokarbon har vi?
eller hvor mye fins det?
kommer det noen gang til å ikke finnes mer?
A. (30.05.2007)
Svar:
Hei Anette!
I verlden har vi tillganger med hydrokarbon (olje og naturgass) som tilsvarer omtrent 20 000 billiarder fat med olje. Det er veldig mye, men det er bare mindre enn halvparten av det som idag er teknisk mulig å utvinne.
Med dagens bruk av hydrokarboner vil vi ha olje for de kommende 30 år, naturgass vil vi ha nok til for de kommende 60-70 år. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor lenge hydrokarbonene vil strekke til ettersom bruken øker, samtidig som prisen og etterspørselen minker med tillgangene. Det er også sannsynlig at tillgangene vil øke noe da man finner på nye måter å utvinne hydrokarbonene på.
Håper du fikk flere svar enn spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (31.05.2007)