Spør en energirådgiver!

Hei!
Det er i grunn ganske mange måter energi kan omformes fra ett ledd til et annet, og det er litt av det som gjør energi så spennende!

I fra dagliglivet vet du at energien i maten du spiser omdannes til f.eks. varme i kroppen din. I tillegg frakter blodet ditt med seg energi og oksygen rundt til alle cellen i kroppen din slik at disse kan gjøre jobben sin - og til og med danne nye celler slik at du vokser!

Når du skal på skolen, bruker du noe av denne energien til å sette deg selv i begelse - og bevegelsesenergi er en energiform i seg selv. Kanskje blir du fraktet til skolen av en buss eller bil, og da er det energien fra bensinen som motoren forvandler til bevegelsesenergi.
Bensinen er i sin tur laget av planter som fanget solenergi for millioner av år siden, av dyr som levde av plantene - eller av dyr som levde av dyr som levde av plantene...

Plantene måtte aller først omforme solenergien til sukkerstoff, som planten bygger cellene sine av. Men før dette måtte solenergien lages. Og solenergien oppstår når hydrogenatomer smelter sammen - og frigir atomenergi (kjerneenergi). Solen kan faktisk kalles et stort kjernekraftverk!

Hydrogen er et grunnstoff i naturen, og når to atomer smelter sammen til ett nytt atom (Helium), har vi en kjernefysisk prosess som kalles "fusjon". Selv om vi har fått et nytt stoff, ble det borte bitte litt stoff underveis. Istedet slippes et løs svært mye energi. I en kjernefysisk prosess er det faktisk selve stoffet (massen) som forvandles til energi. Dette er en av de viktigste sammenhengene Einstein oppdaget. ( E = mc2 )
(Kjernekraftverk på jorda bruker fisjon, eller spalting av atomer. Men akkurat som for fusjon, blir noe av massen vekk og oppstår i stedet som energi)

Strålingsenergien fra sola stråler altså i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.

Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.

En del av vær- og vindystemet som sola driver, kommer ofte ned i hodet på oss som regn og snø. Siden noe av nedbøren ramler ned på fjellet, har den liksom ikke "ramlet helt ned" ennå. Da sier vi at vannet har en stillingsenergi. Denne stillingsenergien har vi lært oss å omforme til bevegelsesenergi i kraftturbiner, og deretter til elektrisk energi i generatorer (også her ved hjelp av magnetsik energi). Spesielt har vi i Norge vært ivrige med akkurat denne energikjeden. Andre land må mye oftere ty til steingammel energi fra olje og kull. Dette gjør at vi får CO2 tilbake til atmosfæren som Jorda pakket vekk for mange millioner år siden.

Når vi først har elektrisk energi tilgjengelig, er det enkelt for deg å skru på lyset når du kommer til klasserommet. Da forvandles litt av energien til lys igjen - og det var vel slik den startet ut fra sola?
(Lys er elektromagnetisk stråling, og det er elektromagnetisk stråling som kommer fra sola).
I ei vanlig glødelampe (lyspære) er det bare et par prosent som blir til lys. Resten blir til varme, og varme har det med å "stråle vekk" til syvende og sist, slik at vi ikke vet hvor den er. (Men den er der likevel!)

Derfor er det en gammel lov i fysikken som sier at
"Energi kan hverken oppstå av ingenting eller forsvinne. Energi kan bare omformes fra en form til en annen"

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (13.06.2007)

Hei Andrè!

Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer. Fossile brensler som olje og naturgass, består hovedsaklig av hydrokarboner, og er blitt dannet av levende eller dødt biomateriale under stort trykk i løpet av mange millioner år.

Forbrenning av hydrokarboner medfører utslipp av CO2 til atmosfæren. Derved frigir en store mengder karbon i form av CO2 til atmosfæren som har vært bundet i jorda i millioner av år, i løpet av kort tid. Dette fører bl.a. til drivhuseffekt (global oppvarming).

Forbrenning av oljeprodukter fører også (avhengig av raffineringen) til utslipp av svovel og nitrøse gasser som resulterer i sur nedbør.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (12.06.2007)

Hei Maria!

Det er vanskelig å angi hvordan en global oppvarming vil påvirke mer lokale områder, annet enn at områder som ligger svært lavt over havnivå vil bli oversvømt, og at uværene vil øke i styrke.

I midtøsten er det i dag problemer med å skaffe nok ferskvann, og dette vil sannsynligvis forsterke seg med økte temperaturer og mer fordampning fra eksisterende vannkilder.

Og dette kan godt bli årsak til flere konflikter mellom statene i området.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (12.06.2007)

Hei!

Drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser. De "fanger" en del av solstrålene og holder dem i atmosfæren.

Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, også kallet økt drivhuseffekt. Dette er forskene stort sett enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.

Her finner du mye informasjon om drivhuseffekt, global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (11.06.2007)

Hei Siri, Helene og Charlotte Lovise!

1. Om strøm er en fornybar ressurs, kommer avhenger av hvordan den produseres. Dersom strømmen kommer fra et vannkraftverk, fra vindmøller, bølgekraftverk eller solceller, er den fornybar.

Strømmen vi kjøper fra utlandet kommer ofte fra varmekraftverk, der en bruker kull, olje eller gass for å produsere strøm, og da er den ikke fornybar. det tar millioner av år før det kan dannes nytt kull, olje eller gass. Heller ikke strøm fra kjernekraftverk (atomkraftverk) er fornybar.

Strøm som kommer fra varmekraftverk som bruker bioenergi (ved, flis o.l.) er fornybar så lenge en sørger for at det vokser opp like mye biomasse som det som forbrukes.

2. Når en får strøm fra fornybare energikilder, er den bærekraftig. En del vannkraftutbygginger kan likevel føre til at ei god lakseelv blir mindre fiskerik ennn før, og på denne måten går det ut over laksefiskets bæreevne, men i dag er det stor motstand mot å bygge ut slike vassdrag.

3. Strømmen i en bil kommer fra et 12 volts batteri, mens husstrømmen har 230 volt spenning. Det er ikke spenningen i seg selv som er farlig men mengden med strøm en får i seg, og om den passerer hjertet eller ikke. Både bilstrømmen og husstrømmen kan være livsfarlig.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (08.06.2007)

Hei !

I fysikken har man bestemt seg for at protonene har positiv ladning mens elektronene har negativ elektrisk ladning. Nøytronene er elektrisk nøytrale, og har altså ingen elektrisk ladning.

I utgangspunktet er atomene i elektrisk balanse, ved at det er like stor positiv som negativ ladning til stede; det er altså like mange portoner og elektroner i atomet.

Hvis vi fjerner et elektron fra et atom, så sier vi at resten av atomet er positivt ladet - siden det nå er flere protoner enn elektroner igjen.
Det er også noen grunnstoffer der det er lett å rive løs elektroner fra atomene. Disse er gode elektriske ledere, og eksempler på dette er metaller som gull, sølv, kobber, jern og aluminium.

Hvis vi får mange eletroner til å flytte seg, har vi laget en elektrisk strøm.

Det må alltid en spenning til for å flytte elektroner og lage en elektrsik strøm.
For eksempel kan et vanlig lommelyktbatteri med spenning 1,5 volt (V) flytte elektroner i en krets fra batteriet, gjennom en ledning fram til en lommelyktpære og gjennom en til ledning tilbake til batteriets andre.

Elektrisitet er altså et naturfenomen der stoffer kan ha forskjellig elektrisk ladning, og der ladde partikler kan transporteres på grunn av spenningsforskjeller. "

Les mer herfra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisk_ladning

Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.06.2007)

Hei !

"Forbrenning" defineres som en prosess derdet produseres varme ved at karbon eller karbonholdig materiale (brensel) reagerer med oksygen (oksiderer) og danner CO2 og vann. Andre stoffer som finnes i brenselet vil også utsette for forbrenningsreaksjoner.

F.eks utslipp ved forbrenning av Bjørk, 20% fukt:
(Utslipp g/kg brensel)
0,7 NOx
1,0 SO2
5,0 Partikler
(1840)**CO2

** Bioenergi bidrar ikke til netto utslipp av klimagassen CO2 så lenge det ikke forbrukes mer enn tilveksten.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.06.2007)

Hei Stine Lise!

71% av jordens overlate er dekket med hav (saltvann).

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (06.06.2007)

Hei Nasir Amin!

Skal prøve å ta spørsmålene noenlunde i rekkefølge:
- Alternative energikilder er i hovedsak energi fra vind, havstrømmer/bølger og sola, samt bioenergi. I tillegg hydrogen (men den må først produseres ved hjelp av annen energi.

Det kan være lurt å satse på alle disse energikildene, men solenergi i form av solcelleanlegg for strømproduksjon og solfangeranlegg for oppvarming av vann, f.eks. i fjernvarmeanlegg er gode prosjekter ettersom de ikke produserer noen form for støy, eller betyr kontroversielle inngrep i naturen, slik som f.eks vindkraft gjør.

En bør etter min mening satse mye på hydrogen som drivstoff i samferdsel, spesielt om en kan bruke solenergi til å framstille stoffet. Hydrogen slipper kun ut vanndamp.

Om vannkraftverk kan du lese på http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk

Lenge før de fossile brenslene tar slutt må en satse på en overgang til mer miljøvennlig energi, ellers vil den globale oppvarmingen skyte slik fart at den er vanskelig å snu. Dersom en klarer å skaffe kjernekraft ved hjelp av thorium, er dette mye sikrere enn ved bruk av anriket uran, men ikke uten problemer.

Når det gjelder alger som energikilde vet jeg lite, men kanskje kan det være mye å hente her?. Litt om dette på http://e24.no/naeringsliv/article1677810.ece og på http://www.tu.no/natur/article63861.ece. Algene kan forresten også brukes til å fremstille hydrogen. Se http://www.bellona.no/norwegian_import_area/energi/hydrogen/16141

Det er en forsvinnende liten brøkdel av en promille av solenergien som treffer jorda. Likevel utgjør energien 15000 ganger mer energi enn forbruket i dag. Det er en av grunnene til at solenergien er så interessant.
Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (05.06.2007)

Hei!

De vanskelige sidene ved atomkraft (eller kjernekraft) er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.

Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.

Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumløe utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).

I Norge er det tverrpolitisk enighet om at vi ikke skal produsere energi i atomkraftverk.

Les mer her:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm

Håper det var svar på dine spørsmål!

mvh Reno

Svartjenesten enova (04.06.2007)