Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 166 til 1 175 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
skoleoppgave
hei jeg lurer på hva tidevannenergi er? og hvilke problemer støter man eventuelt på hvis Norge skal satse på tidevannenergi?
N. (04.09.2007)
Svar:
Hei!
Tidevannenergi kaller man den bevegelsesenergien som kommer av at store vannmasser i havet strømmer gjennom trange sund og fjorder. Du vet kanskje at tiltrekninga fra Månen styrer tidevannet, og at det dermed er Månen som "lager" tidevannsenergien.
Norges første tidevannskraftverk er satt i drift i Kvalsundet ved Hammerfest. Dette kraftverket er utformet omtrent som vindmøller under vann. Disse står på havbunnen og roterer bladene sine når tidevannet strømmer forbi, og produserer elektrisk strøm. Mengden strøm de produserer er likevel ganske beskjeden.
All kraftproduksjon har en eller annen form for påvirkning på sine omgivelser. Møllene på havbunnen ved Hammerfest slipper ikke ut klimagasser som fører til økt oppvarming av kloden. Om livet i havet påvirkes av møllene, vet vi vel så langt ikke mye om. Derimot er det vel vanskelig å hive ut garn eller fiskesnører der møllene står. Utover dette, vil nok de fleste se på dette som en svært "ren" energiproduksjon.
Likevel vil også slik kraftproduksjon være et naturinngrep som vi ikke ønsker å ha overalt. En søknad om havmøller i den kjente Saltstrømmen ble nylig avslått av NVE, som er myndighet i slike spørsmål.
Se mer på NVEs sider: http://webb2.nve.no/search.asp
Statens eget kraftselskap, Statkraft, har også mye godt stoff om tidevannskraftverk:
http://www.statkraft.no/pub/innovasjon/teknologiutvikling_i_statkraft/tidevannskraft/index.asp
Mvh Øistein Qvigsatd NilssenSvartjenesten enova (04.09.2007)
utregning av Co2 utslipp fra biler.
En mellomkalsse dieselbil slipper ut ca 200g/km. Dvs 2 kg/mil. Den samme bilen bruker ca 0,7l drivstoff på samme distanse. Vekten av drivstoffet er ca 0,7kg. Hvordan har det seg at 0,7kg drivstoff kan generere 2 kg med CO2?
N.N (17.08.2007)
Svar:
- Ja er det ikke morsomt?
Man får faktisk ut ca. tre ganger mer enn man putter inn!
Hemmeligheten ligger i kjemileksa fra videregående:
(Man må helt ned på atomnivå og regne mol-masse)
Forbrenning er som kjent en kjemisk prosess, der store mengder energi frigis i form av varme. Dette skjer når hydrokarbonstrukturene i f.eks. diesel rives fra hverandre ved at molekylene reagerer med oksygen fra lufta. (Det er denne kjemiske reaksjonen vi kaller "forbrenning").
Så litt kjemi:
Har vi en fullstendig forbrenning, vil omsetningen av hydrokarbonmolekylet være som følger:
2H2 + O2 -> 2H2O (2 vannmolekyler)
C + O2 -> CO2 (2 CO2-molekyler)
Hvert karbonatom tar altså med seg 2 oksygenatomer (eller ett oksygenmolekyl), og disse kommer ikke fra dieselen, men fra lufta!
(I tillegg dannes det noe karbon-monoksid CO, der forbrenningen ikke er helt fullstendig. Siden luft består av flere gasser enn oksygen, danner disse også nye forbindelser gjennom forbrenningen - eksempelvis NO og NO2, med fellesnavnet NOx)
Karbon har atomnummer 6 og atomvekt ca. 12u, mens oksygen har atomnummer 8 og atomvekt ca 16u. Når man legger sammen de tre atomene i CO2, ser man at massen nå er ca tre ganger større enn massen i et enkelt karbonatom. (litt svinn til CO)
Og hemmeligheten er altså at "det lille ekstra" kommer rett fra lufta, og den har vi jo ikke betalt for...!
Se mer på f.eks. Wikipedia om oksygen http://no.wikipedia.org/wiki/Oksygen,
eller tilsvarende om karbon.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (04.09.2007)
Watt
Hvor mye watt bruker man i norge? Vil kjøpe en kjøkkenmaskin i USA, det står under spesifikasjoner: 325 Watt MotorTilt-up Head. Kan det brukes her i Norge?
T. (03.09.2007)
Svar:
Hei Titti.
Det du trenger å ta rede på, er om kjøkkenmaskinen kan gå på frekvensen 50 Hz. Den vil antakelig være produsert for å gå på spenningene 230 V eller 240 V (slik vi bruker), men på frekvensen 60 Hz.
Her er det bare produsenten/forselgeren som kan finne ut om maskinen vil tåle europeisk elsystem.
Håper du finner ut av det!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (04.09.2007)
Energi i mat
Hei! bare lurer på noe. Håper dere kan svare så fort som mulig .
1)Hva skjer med energien når vi spiser maten?
2)Hva bruker kroppen energien til?
3)Hva slags andre måleenheter enn Joul (J) er det?
S. (03.09.2007)
Svar:
Hei Stine
1) Det er en viktig lov i naturen som sier at
"Energi kan aldri bli borte, og heller ikke oppstå fra ingen ting. Energi kan bare OMFORMES - fra en form til en annen."
Når vi spiser maten, blir energien med inn i vårt fordøyelsessystem - siden den ligger (kjemisk) lagret i maten.
2)I kroppen vår skjer omformingen ved at energien i maten forbrennes av cellene i kroppen. Da går energien over til varme (slik at vi holder oss varme), til å bygge opp cellene (slik at vi vokser, eller for å erstatte celler som dør) - samt at noe energi gjerne lagres som fett i kroppen.
3) Det finnes flere andre måleenher for energi, men Joule er det standardmålet man er blitt enig om i SI-systemet.
De andre måleenhetene som du kanskje kjenner best, er "kalorier" eller "kilo-kalorier" (forkortes "cal eller "kcal", og selvfølgelig kilo-watt-timer (forkortes "kWh")
"Kilokalorier" brukes særlig om energi i mat, mens "kWh" særlig brukes om elektrisk energi (f.eks. på strømmåleren og på regninga fra everket).
Se mer om energi og måle-enheter på
http://no.wikipedia.org/wiki/Energi
Håper du finner ut av det!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (04.09.2007)
Energipolitikk i Norge
Hei! Eg lurer på korleis den offentlege virksomheita relatert til energi er organisert i Norge? Kven har det
overordna ansvaret og kven er dei utførande? Kva slags verkemiddel har staten til rådigheit for
å få gjennomført ein energi-reduksjons politikk?
Håper de kan svare meg på dette.
På førehand takk!
I. (02.09.2007)
Svar:
Hei Ingeborg!
Statens virksomhet for energiomlegging og energisparetiltak er organisert gjennom Enova.
Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Du kan lese mer om Enova og bakgrunnen for opprettelsen i 2001 på http://www.enova.no/?itemid=421.
Enova sorterer under Olje- og energidepartementet. Virkemidlene finner du omtalt på nevnte nettsted. Se også Enovas støtteprogrammer på http://www.enova.no/?itemid=417 og om Tilskuddsordningen på http://tilskudd2006.enova.no/
Informasjon og rådgivning er en viktig del av virksomheten, se http://minenergi.enova.no/default.aspx.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (04.09.2007)
Solvarme - ikke solceller, hvem leverer ?
Hei. jeg bygger hus om dagen og er på jakt etter noen andre enn Solarnor som kan levere utstyr for vannbårent solvarmesystem for oppvarmking av varmvann. vet dere om noen ?
D.H. (31.08.2007)
Svar:
Hei Dag!
Da kan du f.eks. prøve http://www.norsksolfangerindustri.no/
Flere finner du på http://www.solenergi.no/Katalog_hovedside.html
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (04.09.2007)
Hei!
Eg har 2 spørsmål her:
Kva er organisme?
Kva er planktonalger?
A.M. (29.08.2007)
Svar:
Hei Anne Marthe!
"Spør en energirådgiver" svarer bare på spørsmål som har tilknytning til energi og energibruk. Spørsmål om biologi tar du helst opp med din biologi/naturfaglærer.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (04.09.2007)
Vindmølleparker
Hvor stor produksjonskapasitet har vindmølleparker som planlegges i Norge?
T. (28.08.2007)
Svar:
Hei Tommy!
I 2006 produserte de 18 eksisterende vindmølleparkene 670 GWh. Den samlede effekten er per idag 325 MW.
Her finner du et kart over eksisterende og planlagte vindmølleparker:
http://webb2.nve.no/FileArchive/289/vindkart%20uten%20meldinger%2026-6-2007.pdf
Det er vanskelig å si hvor mange av de planlagte vindmølleparkene som vil få konsesjon. Myndighetenes mål er i hvert fall 3 TWh vindenergi innen 2010. Dette er ca fire og en halv ganger dagens produksjon. NVE har i dag gitt konsesjon til utbyggere som gjør at målet kan nåes med god margin. Det er beregnet et realistisk potensial for vindkraft i Norge på ca. 10 TWh som er realiserbart innen 2020 og realistiske estimater på mer enn 20 TWh innen 2050.
Håper det var svar på ditt spørsmål.
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (03.09.2007)
Spørsmål:
Hvorfor er det nødvendig at stoffene på jorda går i kretsløp?
N.N (27.08.2007)
Svar:
Hei!
Vi har en begrenset sum med stoffer på jorda som skal brukes til mye, bland annet mat, klær, tekniske duppedingser og annet. Derfor er det lurt å prøve på å gjenvinne stoffene istedenfor å lage søppel av dem. Ellers vil vi etterhvert gå tom for viktige stoffer.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.08.2007)
Solenergi
Hvordan produserer sola energi?
P. (27.08.2007)
Svar:
Hei!
Sola er et digert kjernekraftverk som omdanner energi lagret i materialen midt inne i sola til strålingsenergi. Strålingsenergien sendes som fotoner ut fra sola og treffer bland annet jorda. Hvis vi vil bruke solenergien til annet enn å dyrke vekster og dyr kan vi bland annet varme opp våre hus (med solfangere) og omdanne energien til strøm (med solceller).
Du kan lese mer om sola og solenergi her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Solen
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014
Ha en fin dag!
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.08.2007)