Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 156 til 1 165 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
utnyttelse av vannenergi i norge
Finn ut hvordan vi utnytter vannenergi i norge?
I. (09.09.2007)
Svar:
Hei !
I Norge utnytter vi mye vannenergi vha vannkraftverk.
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.
Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.
Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.
Les mer om vannkraftverk her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk
http://www.energifakta.no/
http://www.kraftskolen.no/
Torben SøraasSvartjenesten enova (10.09.2007)
Vannkraftverk
hvordan fungerer vannkraftverket
L. (08.09.2007)
Svar:
Hei !
Et vannkraftverk henter ut den potensielle energien i vann som har fordampet fra havet og falt som nedbør i fjellene. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinen gir et energipotensiale.
Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.
Energien blir produsert ved at vannet strømmer gjennom en turbin. Til turbinen er det festet en aksling som går til en generator. Det er generatoren som produserer strømmen. Vannet renner gjennom en avløpstunnel og ut i elva eller sjøen igjen.
Les mer om vannkraftverk her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk
http://www.energifakta.no/
http://www.kraftskolen.no/
Torben SøraasSvartjenesten enova (10.09.2007)
Heii =)
Hei,Har du noen eksempler til disse spørsmålene?: Hva kan strøm brukes til?
Hva er vannenergi?
Hva er strømenergi?
N.N (07.09.2007)
Svar:
Hei!
Vannenergi:
Med vannenergi eller vannkraft, tenker vi føsrt og fremst på det at man kan bruke bevegelsesenergien til vann som faller mot havet og omforme den til energi vi kan bruke.
I tidligere århundrer var det vanlig å utnytte vannkraft til å drive ei sag eller ei kornmølle.
Da omformet man fallenergien i vannet til mekanisk energi i saga/mølla.
Strømenergi:
For vannet på fjellet er det tyngdekrafta som "driver" vannet ned til havet. På samme måten kan ei elektrisk spenning drive elektroner gjennom ei ledning.
Men man må bruke energi for å lage en elektrisk strøm. Siden energi aldri blir borte men bare omformes, betyr det at energien man brukte (mekanisk energi)nå er omformet til elektrisk energi (som du har kalt strømenergi).
Elektrisitet er altså en energiform.
Hvis du lurer på hva man kan bruke strøm til, skal du først se deg litt rundt etter noe elektrisk der du sitter akkurat nå. Deretter kan du ta en kikk i resten av hjemmet ditt, på kjøpesenteret, på skolen og ellers rundt omkring der du ferdes. Alle steder vil du finne gode eksempler.
Hvis noe av dette er vanskelig å forstå, kan du ringe oss gratis å¨tlf 800 49003, så tar vi en prat.
OK =)
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (07.09.2007)
Olje og gass
Kan du nevne noen fordeler og ulemper ved olje og gass?
M. (06.09.2007)
Svar:
Hei Merima!
Fordeler:
De er lett og lagre og lett å ta med seg og bruke når man trenger energien. (Skip, fly og biler kan f.eks. ikke ha med seg elektriske ledninger!)
Ulemper:
De slipper ut klimagasser når de brennes og bidrar til økt global oppvarming. (Klimagassene CO2 og CO). I tillegg lager spesielt oljebrenningen, sur nedbør.
Forklaring:
Olje og gass kaller vi "fossile" brennstoffer. Med dette mener vi at de er dannet av karbonet i levende organismer (planter og dyr) som levde for millioner av år siden.
Karbonet har sitt eget kretsløp, der karbonet bindes av plantene fra lufta, deltar som byggesteiner i både planter og dyr - før det frigis til lufta igjen når planter og dyr dør. (Da slippes det løs som CO2 eller metangass)
Når vi brenner fossilt brensel (olje, kull, gass), henter vi fram karbon som var "gjemt vekk" i jordskorpa og sender det ut som ekstra karbon i lufta (inn i kretsløpet igjen). Dermed får vi høyere andeler av CO2 i atmosfæren enn vi egentlig skulle hatt. Dermed øker drivhuseffekten slik at temperaturen stiger, isbreene smelter og havnivået stiger.
Håper du kan bruke svaret!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (07.09.2007)
Lavverdig og høyverdig energi
Hva er forskjellen på lavverdig og høyverdig energi?
N.N (06.09.2007)
Svar:
Hei !
Man skiller mellom høyverdig og lavverdig energi.
Energitypen kalles det ene eller andre avhengig av hvor lett energien kan gjøres om til andre energiformer - eller hvor lett den er for oss å bruke til praktiske formål.
"Varme" vil oftest være en lavverdig energi, men noe avhengig av hvor varmt det er.
For eksempel er varmt vann en nyttig enrgiform å varme opp huset med (hvis man har egnede varmegulv, radiatorer og røropplegg).
Dette varme vannet vil være lite egnet til å drive motorer og maskiner, og det kan neppe flytte oss noe sted. Ikke kan det lage lys eller få liv i TV'en heller!
"Varmen" i havet eller i utelufta en vanlig vinterdag blir et skritt enda lenger ned på "energirangstigen". Det finnes en viss mengde varmeenergi der, men den er helt klart ikke høyverdig (- vi tenker neppe på det som varme engang). Ved hjelp av annen høyverdig energi, klarer ei varmepumpe å omvandle noe av denne energien med lav temperatur og avsette den i væske med høyere temperatur.
"Damp" er dermed en mer høyverdig energiform, som blant annet kan brukes til dampmaskiner, dampturbiner eller andre prosesser som krever høy temperatur.
På høyverdig-siden finner vi foredlede energiformer som bensin, naturgass, hydrogen og elektrisitet. Bensin og naturgass kan brukes både til å drive maskiner (som står i ro eller flytter seg), varme, lys (gasslamper) eller til å lage elektrisitet.
Elektrisitet er altså blant de mest høyverdige
energiformene, og kan både lage lys, varme, drive maskiner som står i ro eller flytter seg (tog, heiser, biler etc.)- og ikke minste får den liv i PC'en og TV'en!
(Det er altså ikke vanlig å snakke om "høyverdig og lavverdig elektrisitet" - elektrisiteten ER høyverdig.)
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.09.2007)
Vannkraft?
Hvor stor del av elektrisiteten i Norge blir dekket av vannkraft?
N.N (06.09.2007)
Svar:
Hei !
I et Normalår så importerer Norge 6 TWh elektrisitet og produserer ca 120 TWh av ren vannkraft. Vannkraften står for om lag 99 prosent av total elektrisitetsproduksjon. Den årlige produksjonen varierer betydelig i takt med nedbørsmengdene.
Les mer her:
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284607-ev_fakta_06_kap.01_no.pdf
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.09.2007)
VINDMØLLER
hvordan kan vindmøller, forbedre drivhuseffekten problemet?
L. (06.09.2007)
Svar:
Hej Linea!
Vindkraftverk utnytter en naturlig energikilde som ikke brukes opp. Den kalles derfor for "fornybar energi". Det slippes heller ikke ut CO2 eller andre klimagasser fra vindkraftverk - så slik sett er dette svært miljøvennlig energiproduksjon.
Du kan lese mer om vindkraft her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Vindkraftens positive virkninger innenfor klimaproblematikken kan du lese om lengst nede på denne siden:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1032
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (06.09.2007)
Varmekraft
Hei! Hva er egentlig varmekraft utenom kull, gass og olje?
L.E. (06.09.2007)
Svar:
Hei Lasse!
Her er jeg litt usikker på om jeg forstår spørsmålet ditt riktig, men vi låner litt fra svaret til Ida 5/9-07:
"....I et varmekraftverk koker man vann slik at en (høytrykks eller lavtrykks) dampturbin kan drive den elektriske generatoren og produsere strøm.
Alternativt bruker man en gassturbin.
Mer om disse, se:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin
http://no.wikipedia.org/wiki/Gassturbin
Man kan strengt tatt koke vann med hva som helst, men det som er mest vanlig er kull, gass og olje.
I Danmark vil du for det meste finne kullkraftverk og gasskraftverk (som de heter når de er fyrt med kull eller gass).
Felles for alle disse er at de bruker fossile brensler, som sender CO2 ut i atmosfæren som egentlig skulle være gjemt bort i jordskorpa "til evig tid".
Det er dette som har ført til den globale oppvarmingen gjennom det siste århundret.
I andre land (f.eks. England, Sverige og Finland) bruker man i tillegg kraftverk der man spalter uran for å utvikle varme. Da kalles kraftverket "atomkraftverk".
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser. Her får man istedet radioaktive restprodukter som må håndteres forsvarlig noen tusen år før de blir ufarlige. De største problemene med atomkraftverk får man først når man mister kontroll på kjernereaksjonene. Her kjenner vi Tsjernobyl-ulykken som den virkelig store kjernekraftulykken. .."
"Varmekraftverk" er et fellesnavn for alle kraftverk som omformer termisk energi (varme-energi) til elektrisk energi. Et varmekraftverk baserer seg altså på at man har noe svært varmt slik at man kan koke vann - eventuelt at man bruker forbrenningsgassene direkte. Dermed kan vanndamp/forbrenningsgass under trykk drive en turbin (ikke ulik en jet-propell) som igjen driver en elektrisk generator.
Hvis du egentlig spør etter andre typer enn de tre du nevner, er vel først og fremst atomkraftverk det som er utbredt. I tillegg kommer alt annet som kan lage varme eller som man kan fyre med:
Geoternisk = varme fra jordens indre
Biofyrte = fyrt med ved og annet biobrensel
osv.
Se ellers filmsnuttene fra Kraftskolen:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
Still gjerne spørsmålet på en annen måte, hvis ikke dette svaret traff helt. Eventuelt kan du ta en prat med oss på gratis tlf-nummer 800 49003 (Enovas svartjeneste)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (06.09.2007)
solenergi
hei! hvor mye solenergi produserer norge i dag?
O. (05.09.2007)
Svar:
Hei Ida!
Det produseres forsvinnende lite solenergi i Norge idag. Det som produseres av solstrøm lages for det meste av solcellepanel på hytter og fritidsboliger der det ikke er mulig å få strøm fra everket. Alle som har prøvd å kjøre et farge-TV via bilbatteri med strøm fra solcellepanelet, vet at det fort blir fritt for strøm.
Da henter man sannsynligvis mer energi ut som direkte varme ved at denne "fanges" med såkalte sol(varme)fangere.
Dette er panel som monteres på tak eller vegg, der det går vann gjennom rør i panelet (som er svart/mørkt), Dermed varmes vannet opp, slik at man kan bruke det i f.eks. varmtvannstanken.
Solenergien i Norge utgjør langt mindre enn en promille av den norske energiproduksjonen.
Du kan kanskje finne mer på www.nve.no
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (06.09.2007)
Energi og miljø i Danmark.
Hei
Jeg lurte på hvordan kraft verk de bruker i Danmark, jeg veit de bruker Vindkraft, men de bruekr veld noe mere ? Er Vindmøller skadlig for naturen ? Forurenser det mye ? Hva kan man gjør for at det ikke skad eller forurenser, hvis det gjør det ? Og de samme spørsmålene til de energien hvis det var det i Danmark ?
A.M. (04.09.2007)
Svar:
Hei!
I Danmark har man som vi kan skjønne, ikke noe vannkraft å utnytte. Derfor bruker man i stedet varmekraftverk av forskjellige typer. I et varmekraftverk koker man vann slik at en (høytrykks eller lavtrykks) dampturbin kan drive den elektriske generatoren og produsere strøm.
Alternativt bruker man en gassturbin.
Mer om disse, se:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin
http://no.wikipedia.org/wiki/Gassturbin
Man kan strengt tatt koke vann med hva som helst, men det som er mest vanlig er kull, gass og olje.
I Danmark vil du for det meste finne kullkraftverk og gasskraftverk (som de heter når de er fyrt med kull eller gass).
Felles for alle disse er at de bruker fossile brensler, som sender CO2 ut i atmosfæren som egentlig skulle være gjemt bort i jordskorpa "til evig tid".
Det er dette som har ført til den globale oppvarmingen gjennom det siste århundret.
I andre land (f.eks. England, Sverige og Finland) bruker man i tillegg kraftverk der man spalter uran for å utvikle varme. Da kalles kraftverket "atomkraftverk".
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser. Her får man istedet radioaktive restprodukter som må håndteres forsvarlig noen tusen år før de blir ufarlige. De største problemene med atomkraftverk får man først når man mister kontroll på kjernereaksjonene. Her kjenner vi Tsjernobyl-ulykken som den virkelig store kjernekraftulykken.
Rundt 10% av strømmen i Danmark kommer fra vindkraftverk. Vindkraftverk utnytter en natrulig energikilde som ikke brukes opp. Den kalles derfor for "fornybar energi". Det slippes heller ikke ut CO2 eller andre klimagasser fra vindkraftverk - så slik sett er dette svært miljøvennlig energiproduksjon.
Derimot følger det problemer med støy, isdanning og estetisk forurensing med vindmøller - i tillegg til kollisjoner mellom møllene og fugler.
For å finne ut mer om dette, kan du f.eks. se på siden til aksjonen for å verne kysten mot storstilt utbygging av vindkraft: http://www.vernkysten.no/
Alternativt kan du søke etter artikler fra norske aviser med f.eks. søkeordet "vindkraft".
Håper dette var svar de fleste spørsmålene dine.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.09.2007)