Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 139 til 1 148 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
;O
Hva brukes regnskogen til?
R. (13.09.2007)
Svar:
Hei Ragnhild!
Regnskogen opptar mye CO2 - den gassen som alle dyr og mennesker puster ut som er med og gjør kloden for varm.
I tillegg "puster de ut" oksygen - som jo er det vi puster inn.
Regnskogen en stor ressurs som man kan tjene mye penger på, og derfor hugges den dessverre ned for fote. I tillegg må den ofte vike plass for andre ting som skal dyrkes, byer, fabrikkområder eller lignende.
Det oppdages stadig nye arter i disse områdene, og kanskje kan noen av artene her bli viktig medisin mot skumle sykdommer. Da er det trist om vi har utryddet dem før vi fant det ut...
I tillegg kan den sikker brukes som ved og bygningsmaterialer ;-)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (14.09.2007)
Spørsmål:
vi har prosjekt i fordypning i vindenergi..
1.) bør norge satse på vinenergi, eller holde seg til vannenergi??
2.)hvordan er prosessen med å få strømmen ut på strømnettet??
takker for svar.
A. (13.09.2007)
Svar:
Hei Ane!
1)
Om Norge bør satse på vindenergi eller satse på vannkraft, er i høyeste grad et politisk spørsmål som noen vil svare "ja" på, mens andre vil svare "nei".
Stortinget har bestemt at det skal satses på både vannkraft og vindkraft, og staten deler ut pengestøtte til bygging av 3 TWh vindenergi de nærmeste årene.
(3 TWh er en energimengde som tilsvarer ca 2,5% av årsproduksjonen til alle norske vannkraftverk. Årsproduksjonen er ca. 120 TWH)
2)
Prosessen med å få strøm ut på nettet:
Alle norske kraftverk (pluss de sveske og finske!) går helt i takt, fordi de er koblet elektrisk sammen på det samme elnettet. På kraftspråket heter dette at "det nordiske nettet har felles frekvens".
Skal man levere kraft inn på nettet, må kraftverket jobbe sammen med alle de andre og kan ikke forsøke å gå i sin egen takt. Store kraftverk vil levere inn mye "drakraft" til systemet, mens små kraftverk leverer mindre.
For vindkraftverk blir dette ofte ei ekstra utfordring - siden man ikke kan stole på nårtid vinden er der og når den plutselig forsvinner. (Vann har vi jo lagret i store mengder på fjellet, slik at vi selv kan bestemme når vi vil åpne og stenge "krana" til krafverket.
Vindkraftverk vil oftest først lage likestrøm (som i batterier) og deretter lage vekselstrøm som følger takten (frekvensen) til hovednettet. (Dette gjøres v.hj.a. komplisert likeretter/vekseleretterteknikk og kraftelektronikk som vi ikke sier mer om her.)
Hvis du har forsøkt å kjøre tandemsykkel eller kan tenke deg hvordan dette foregår, så skjønner du at begge på sykkelen må trø hvert sitt sett pedaler like fort rundt.
Selv om de trør like fort, er det ikke sikkert de trør like fort. Hvis de har bestemt seg for at de skal holde jevn hastighet, merker fort den ene at det blir tyngre å trø hvis den andre slakker av.
Det nordiske elnettet kan sammenlignes med en lang kjempesykkel som det sitter 1000 syklister på. Om noen tar seg en liten pause nå og da, merkes dette lite i den store sammenhengen. Hvis for mange eller alle eller de aller største tar pause samtidig, kan hele systemet (den store "sykkelen") stoppe opp.
Håper noe av dette var svar på dine spørsmål.
Hvis ikke kan du kontakte oss på tlf 800 49003 eller sende inn flere spørsmål.
Ha ei fin helg!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (14.09.2007)
Spørsmål:
Hva må man ta hensyn til dersom man har en kjel som brenner olje og vil bygge den om til flis ?
N.N (12.09.2007)
Svar:
Hei!
En oljekjel kan som regel ombygges til biokjel (med for eksempel flis som brensel), men da må brenneren byttes. En biokjel utnytter energien bedre enn en ombygd oljekjel, og som regel anbefales det å installere en biokjel. Det er behov for mer lagringsplass når biobrensel benyttes da biobrensel opptar større volum enn olje. En biokjel krever mer vedlikehold enn oljekjel. Bl.a. må en biokjel feies oftere, og innmatingen av biomasse er mer komplisert enn av olje.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.09.2007)
Sol enrgi
Hei jeg lurer på hvor mye 45 kvm med solcelle paneler produserer i gjennomsnitt i året??
S.S. (12.09.2007)
Svar:
Hei Simen!
Solceller har som regel en virkningsgrad på 15% (virkningsgraden sier hvor mye av solstrålene som omdannes til elektrisk energi). Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kWh/m2 i nord til 1100 kWh/m2 i sør. Variasjonene over døgnet og året er store. En skyfri sommerdag kan gi opptil 8.5 kWh/m2. For å beregne produsert strøm fra solcellepanelerne må du multiplisere den årlige solinnstrålingen med virkningsgraden og flaten.
Her finner du mer info om solceller og solenergi:
http://www.solenergi.no/facts.html
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=18
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.09.2007)
Samfunnsfag student
Hvor mange vindmøller har vi i Norge i dag? og hvor? hvorfor er disse plassert nettopp der?
N.N (12.09.2007)
Svar:
Hei!
I slutten av 2006 fantes det 163 vindmøller i Norge, fordelt på 18 vindkraftverk.
Her finner du et kart over planlagte og idriftsatte vindkraftverk: http://www.nve.no/FileArchive/289/vindkart%20uten%20meldinger%2026-6-2007.pdf
Det er i hovedsak vindforhold og tilgjengelighet (nærhet til veier og høyspentnett) som bestemmer plasserigen av vindkraftverken. Ofte kan ellers gode plasseringer forkastes da konflikter med dyrliv og lokal befolkning blir for store.
Her kan du lese litt mer om vindkraften i Norge:
http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/prodrapp%202006.pdf
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.09.2007)
div spørsm. om energi
Hei! jeg har noen spørsmål:
1) hva slags instrument bruker vi får å måle en kraft?
2) hvorfor en tyngden til en gjenstand ulik på jorda og på månen?
3)Hvilken måleenhet bruker vi for arbeid?
Tusken takk for svar, hvis jeg får det! :D er ikke så flink i naturfag, så må bare spørre .
Hilsen stine
N.N (12.09.2007)
Svar:
Hei Stine!
Jeg vil ikke ge deg fullstendige svar, men du skal få noen linker der du kan få tak på svaren. Litt må man gjøre selv! :-)
http://no.wikipedia.org/wiki/Energi
http://www.energiveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=240&Data_ID_Channel=2
http://no.wikipedia.org/wiki/Vekt
Her er noen stikkord for de forskjellige spørsmålen:
1) Det finnes mange forskjellige, men baderomsvekten er en slik.
2) Gravitasjon.
3) Joule kan sammenlignes med en kilowattimmer eller kalorier.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.09.2007)
Spørsmål:
Hvilken energikilde har kroppen vår? og hvilke energiformer produserer kroppen vår?
S. (12.09.2007)
Svar:
Hei Stine!
Kroppen drives av samme energikilde som de fleste andre ting. Hvis du tenker på hva det er som gjør at maten vi spiser vekser og gror kan du sikkert komme fram til kilden til vår energi. Ett stikkord er "fontosyntese".
Energiformene er hvilke typer av energi som energien från energikilden omdannes til. Kinetisk energi, eller bevegelseenergi, er et eksempel på en slik energiforme. Det er energien som brukes når du beveger deg. Du finner mye mer info om energi og energiformer her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Energi
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.09.2007)
vannhjul med dynamo
går det ann og bygge vannhjul med dynamo som lager lys?
A.K. (11.09.2007)
Svar:
Hei Andreas!
Javisst går det an! På Regnmakernes hjemmeside finner du en oppskrift på hvordan du lager et vannkraftverk med en dynamo.
http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1215&language=0
Lykke til!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.09.2007)
alger
hva kan alger brukes til?
PS: skole spørsmål
T. (11.09.2007)
Svar:
Hei!
Algene er form for biomasse, likt med for eksempel ved og produkter fra jordbruket. De fleste former for biomasse kan omdannes till ulike typer av brensel, som det går å fyre med eller drive en bil med. Til nå er alger ikke blitt mye brukt til energiformål, men det finnes prosjekter der det satses på å produsere drivstoff fra alger. Du kan lese mer om biomasse og alger her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=36
http://e24.no/naeringsliv/article1677810.ece
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.09.2007)
trenger et raskt svar!=)
Hei!!
Jeg lurte på om det noen gang egentlig har vært noen satsing på vindmøller i Norge? og i så fall hva har resutatet vært av det lille som har vært?
M. (11.09.2007)
Svar:
Hei !
Ja, det har vært satset en del på vindkraft de siste årene. Her ser du en status pr juni 2007:
- 32 gjevne konsesjonar
- Totalt ca. 1730 MW
- 322 MW i drift
- 105 MW under bygging
- 1300 MW ikkje påbegynt
- 11 prosjekt har fått avslag eller er skrinlagde
- Totalt ca. 1100 MW
Les mer her:
http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/A2%20Ingunn%20Ettestøl.pdf
http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/A1%20Agnar%20Aas.pdf
Torben SøraasSvartjenesten enova (11.09.2007)