Spør en energirådgiver!

Hei Inger Beate!

Vi svarer strengt tatt på spørsmål om energi. Men miljøstatusen til en innsjø, og livet rundt den, kan ofte kobles til energibruk. Når man fyrer med fossile brensel, f.e. olje og gass, vil det dannes utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid, som tilbakeføres fra lufta når det regner. Dette kalles for sur nedbør og kan ofte ta død på noe av naturen og dyren.

Du kan lese mer om sur nedbør og pH her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedb%C3%B8r

Håper det var litt svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)

Hei!

pH-verdien sier hva surhetsgraden i en vannløsning er. Når et vann har opplevd mye sur nedbør vil pH-verdien synke og muligens ta død på en del av livet i vannet. Sur nedbør kan kobles til bland annet energibruk; når man fyrer med fossile brensel, f.e. olje og gass, vil det dannes utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid, som tilbakeføres fra lufta når det regner.

Du kan lese mer om sur nedbør og pH her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedb%C3%B8r

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)

Hei igjen Maria!

Fossile brensler som olje og naturgass er blitt dannet av levende eller dødt biomateriale under stort trykk i løpet av mange millioner år.

Du kan lese mer om fossile brensler her: http://www.energiveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=248&Data_ID_Channel=2

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)

Hei Maria!

Petroleumsprodukter, som olje og gass, benyttes i første rekke i transportsektoren, men det benyttes også fyringsolje i husholdninger og tjenesteytende sektor, samt i industrien.

Du kan lese mer om olje og gass, og hvordan de brukes i Norge, her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Olje_og_gass.html?id=1003
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10077

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)

Hei!

Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.

Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.

Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)

Hei!

Her finner du en bilde over hvordan energibruken i Norge ser ut, fordelt på ulike energityper: http://www.ssb.no/energi/

Elektrisiteten som er produsert i Norge kommer nesten til 100% fra vannkraft (0,5% var fra vindkraft forrige år). Petroleumsprodukter er bland annet bensin, diesel og olje. Som du ser er det fortsatt ikke mye vi hemter fra vindkraft, solenergi, bølgeenergi osv men det vil helt sikkert snu fremover.

Fossile brensler som olje og naturgass er blitt dannet av levende eller dødt biomateriale under stort trykk i løpet av mange millioner år.

Forbrenning av hydrokarboner medfører utslipp av CO2 til atmosfæren. Derved frigir en store mengder karbon i form av CO2 til atmosfæren som har vært bundet i jorda i millioner av år, i løpet av kort tid. Dette fører bl.a. til drivhuseffekt (global oppvarming).

Forbrenning av oljeprodukter fører også (avhengig av raffineringen) til utslipp av svovel og nitrøse gasser som resulterer i sur nedbør.

Du kan lese mer om olje og gass, og hvordan de brukes i Norge, her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Olje_og_gass.html?id=1003

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)

Hei!

Her finner du en bilde over hvordan energibruken i Norge ser ut, fordelt på ulike energityper: http://www.ssb.no/energi/

Elektrisiteten som er produsert i Norge kommer nesten til 100% fra vannkraft (0,5% var fra vindkraft forrige år). Petroleumsprodukter er bland annet bensin, diesel og olje. Som du ser er det fortsatt ikke mye vi hemter fra vindkraft, solenergi, bølgeenergi osv men det vil helt sikkert snu fremover.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)

Hei!

Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. Det finnes ulike typer gasskraftverk. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk.

Du finner mer info om hvordan gasskraftverk fungerer her (på side 25): http://www.gassnova.no/graphics/GASSNOVA/Rapp%252012_04%2520Gass%2520innforing.pdf

Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.


Noen ulemper:

1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (17.09.2007)

Hei Ragnhild!
Regnskogen opptar mye CO2 - den gassen som alle dyr og mennesker puster ut som er med og gjør kloden for varm.
I tillegg "puster de ut" oksygen - som jo er det vi puster inn.

Regnskogen en stor ressurs som man kan tjene mye penger på, og derfor hugges den dessverre ned for fote. I tillegg må den ofte vike plass for andre ting som skal dyrkes, byer, fabrikkområder eller lignende.

Det oppdages stadig nye arter i disse områdene, og kanskje kan noen av artene her bli viktig medisin mot skumle sykdommer. Da er det trist om vi har utryddet dem før vi fant det ut...

I tillegg kan den sikker brukes som ved og bygningsmaterialer ;-)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (14.09.2007)

Hei Ane!
1)
Om Norge bør satse på vindenergi eller satse på vannkraft, er i høyeste grad et politisk spørsmål som noen vil svare "ja" på, mens andre vil svare "nei".

Stortinget har bestemt at det skal satses på både vannkraft og vindkraft, og staten deler ut pengestøtte til bygging av 3 TWh vindenergi de nærmeste årene.
(3 TWh er en energimengde som tilsvarer ca 2,5% av årsproduksjonen til alle norske vannkraftverk. Årsproduksjonen er ca. 120 TWH)

2)
Prosessen med å få strøm ut på nettet:
Alle norske kraftverk (pluss de sveske og finske!) går helt i takt, fordi de er koblet elektrisk sammen på det samme elnettet. På kraftspråket heter dette at "det nordiske nettet har felles frekvens".

Skal man levere kraft inn på nettet, må kraftverket jobbe sammen med alle de andre og kan ikke forsøke å gå i sin egen takt. Store kraftverk vil levere inn mye "drakraft" til systemet, mens små kraftverk leverer mindre.

For vindkraftverk blir dette ofte ei ekstra utfordring - siden man ikke kan stole på nårtid vinden er der og når den plutselig forsvinner. (Vann har vi jo lagret i store mengder på fjellet, slik at vi selv kan bestemme når vi vil åpne og stenge "krana" til krafverket.

Vindkraftverk vil oftest først lage likestrøm (som i batterier) og deretter lage vekselstrøm som følger takten (frekvensen) til hovednettet. (Dette gjøres v.hj.a. komplisert likeretter/vekseleretterteknikk og kraftelektronikk som vi ikke sier mer om her.)

Hvis du har forsøkt å kjøre tandemsykkel eller kan tenke deg hvordan dette foregår, så skjønner du at begge på sykkelen må trø hvert sitt sett pedaler like fort rundt.
Selv om de trør like fort, er det ikke sikkert de trør like fort. Hvis de har bestemt seg for at de skal holde jevn hastighet, merker fort den ene at det blir tyngre å trø hvis den andre slakker av.

Det nordiske elnettet kan sammenlignes med en lang kjempesykkel som det sitter 1000 syklister på. Om noen tar seg en liten pause nå og da, merkes dette lite i den store sammenhengen. Hvis for mange eller alle eller de aller største tar pause samtidig, kan hele systemet (den store "sykkelen") stoppe opp.

Håper noe av dette var svar på dine spørsmål.
Hvis ikke kan du kontakte oss på tlf 800 49003 eller sende inn flere spørsmål.

Ha ei fin helg!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (14.09.2007)