Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 066 til 1 075 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
mat og forurensing
Hvilken mat bidrar til minst utslipp og forurensing? Rødt kjøtt, hvitt kjøtt, kål, ris eller andre grønnsaker? Man hører så mye forskjellig, det er vanskelig å vite hva man bør velge med hensyn til kloden.
M.G. (24.09.2007)
Svar:
Hei Mari.
Så vidt vi skjønner, er svaret at HVITT kjøtt er mest miljøvennlig av de to kjøttsortene.
(men hva vet vi; vi er bare energirådgivere:-)
Her var det visst Åslaug Haga trakket i salaten og proklamerte det motsatte.
Grønnsaker og ting som vokser i jorda er generelt det mest miljøvennlige man kan spise. Hvilke graderinger som finnes innad blant disse, aner ikke vi her hos oss.
Men det er kjent at enkelte planter, som f.eks. kaffe og tobakk er mer krevende for jordsmonnet enn andre vekster.
Tar du en kikk hos eksempelvis Grønn hverdag, har de langt mer utførlige forklaringer der.
Start f.eks. med denne artikkelen:
http://www.nettavisen.no/miljo/article1306189.ece
og følg lenken til Grønn hverdag.
(Send oss gjerne beskjed om hva som er 10-på-topp blant miljøvennlig mat.)
Vi håper flere enn deg tar på alvor at man også (og kanskje først og fremst) må gjøre noe med sitt eget personlige forbruksmønster, hvis vi sammen skal få til forandringer.
Lykke til med miljøkampen!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (02.10.2007)
Energiproduksjon
Hei. Jeg lurer på hvorfor Norge ikke har tatt i bruk gass til energiproduksjon
N.N (01.10.2007)
Svar:
Hei!
Hittil har Norge ikke haft behov for gasskraftverk, vi har jo haft kraftproduksjon fra vannkraft som har holdt i massevis. Det foreligger i dag flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge. Hittil er det gitt energikonsesjoner til fem prosjekter. Naturkraft AS har fått konsesjon for to gasskraftverk, Industrikraft Midt Norge AS har fått konsesjon for et gasskraftverk og Statoil har fått konsesjon etter energiloven til et integrert gasskraftverk ved Snøhvit LNG og et gasskraftverk på Tjeldbergodden.
Mindre mengder elektrisitet blir produsert ved hjelp av gassturbiner ved petroleumsanleggene langs kysten. Enkelte steder produseres også mindre mengder elektrisitet ved hjelp av gassturbiner og gassmotorer. For eksempel utnyttes gass fra Grønmo avfallsdeponi i Oslo til elektrisitetsproduksjon.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (02.10.2007)
Hvor får sola energien sin fra?
jeg lurte bare på hvor sola får energien sin fra??
S. (01.10.2007)
Svar:
Hei!
Sola er en enorm masse med glødende hydrogengass. Sammenliknet med jorda kan den romme en million jordkloder. Inni en så stor masse er det et kolossalt trykk (1 m3 har en masse på 150 tonn), og dette trykket er med på å utløse kjernefysiske reaksjoner, omtrent som i et atomkraftverk. Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Derved frigis det svære energimengder hvert eneste sekund. Selv om bare en ørliten del av den energimengden som slynges ut når jorda, er dette 15.000 ganger mer energi enn det vi mennesker har behov for.
Dersom du vil ha mer inngående informasjon, kan du se på http://no.wikipedia.org/wiki/Solen.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (02.10.2007)
Hvordan finner man vekten av CO2 ??
Det slippes visstnok ut vanvittig mange tonn CO2 i året. Jeg må gå ut fra at denne gassen øker det totale trykket på kloden ved at den enten legger seg nederst ved bakken (lite sannsynlig), eller er lettere enn "vanlig" luftblanding og legger seg øverst. Øker altså diameteren av gasslaget rundt Jorden - og dermed også totalvekten?
Er angivelsen av utslipp av så og så mye CO2 pr. km for en bil, eksempelvis, bare et buzzword?
Hva er egenvekten av CO2 sammenlignet med vanlig atmosfærisk luft ved normalt atmosfærisk trykk?
H. (30.09.2007)
Svar:
Hei!
CO2 er tyngre enn luft, men CO2 opptrer ikke rent i atmosfæren. CO2-molekylene blir fordelt jevnt utover. Diffusjon, vind og turbulens er noen mekanismer som sprer molekylene. Det er derfor nesten like konsentrasjon av CO2 gjennom hele atmosfæren, og ikke områder hvor det er vesentlig mer eller mindre. Andelen CO2 i atmosfærens innhold er veldig liten, omtrent 0,035% nært bakken, utslippen av CO2 har derfor ikke så mye å si på totalvekten. Men til tross for liten andel av atmosfærens innhold har økte CO2-utslipp mye å si for strålingsbalansen.
Håper det var svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (01.10.2007)
forensning og kraftkrise.
Hei
1.Kan du skriv om forensning?
2.og hvordan kan vi løse en kraftkrise.?
N.N (29.09.2007)
Svar:
Hei!
Ja, det finnes mye å skrive om forurensing. I disse tider snakkes det jo mye om utslipp av klimagasser, som fører til global oppvarming. Vårt energibruk har en sterk kobling til forurensede utslipp. Forbrenning av fossile brensel (som olje og gass til oppvarming og bilkjøring) medfører bland annet store utslipp av klimagassen CO2 og det forsurende stoffet svoveldioksid.
Det finnes noen forskjellige måter å løse en kraftkrise på:
1. Vi kan bruke mindre strøm, sånn at den strømmen vi allerede produserer er tilstrekkelig.
2. Vi kan produsere mer strøm å på den måten tilfredsstille vårt kraftbehov.
3. Vi kan transportere mer strøm dit der det er en kraftkrise. Men da må vi ha gode nok transportmuligheter (ledningsnett) til å levere varene.
Håper det var svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (01.10.2007)
Produksjon av bioenergi
Hvor mye biomasse/flis forbrennes for å produsere f.eks 500kw elektrisitet ved hjelp av dampturbin.
O. (29.09.2007)
Svar:
Hei!
Dette er hentet fra www.fornybar.no:
"Tradisjonelle dampturbinanlegg som fyres med biomasse oppnår i dag ikke høyere virkningsgrader enn ca. 30 prosent, ettersom biobrensel inneholder stoff er som klor, natrium og kalium, som gir beleggdannelse og korrosjon på heteflatene. Disse problemene tiltar med økende temperatur. Problemene kan unngås gjennom å bruke svært "rene" brensler, men disse har også høyere pris."
Hvis en 500 kW dampturbin kjører på makseffekt et døgn vil det trenges 500*24/0,30 = 40 000 kwh brensel. Dette tilsvarer 21 tonn rå industriflis, omtrent halvannet vogntog. Den lave virkningsgraden er en grunn til att strømproduksjon fra biomasse er lite lønnsom. Men bruker man et kraftvarmeanlegg og har en kjøper av den produserte varmen blir det genast mer interessant.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (01.10.2007)
Kull meisling
Hvor helse farlig er det å puste inn kull som brenner?
N.N (28.09.2007)
Svar:
Hei!
Det kan være veldig farlig å puste inn stoffene som dannes ved ufullstendig forbrenning av ulike typer brensel. Når det er begrenset tilførsel på oksygen dannes det giftige stoffet karbonmonoksid. Derfor er det viktig at for eksempel ikke strupe trekken når du fyrer i kullovnen (eller vedovnen) på hytta. I tillegg dannes det, ved forbrenning av kull, mye partikelstøv og stoffer som fører til sur nedbør.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (01.10.2007)
Drivhuseffekten
Hei
kordan påvirker Drivhuseffekten oss i Norge?
L.B. (28.09.2007)
Svar:
Hei!
Se på disse linkene:
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2300.aspx
og
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/20022003/Stmeld-nr-25-2002-2003-/14.html?id=402972
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (28.09.2007)
hei
lurte på om du visste noe om varmeengergiverk som bygger på oppvarming av væsker ? hvis du kunne ha hjelpet meg med det spørsmålet så fort som mulig, så hadde det vært fint..
N.N (27.09.2007)
Svar:
Hei.
Så og si alle varmeenergiverk er basert på at man varmer opp (koker) vann. (Dette er stort sett den eneste væsken som brukes.)
Om man tenker på varmeverk i betydning fjernvarmeverk, er dette basert på at man pumper rundt varmt vann som er varmet opp i fjernvarmesentralen.
Mer om dette på www.fjernvarme.no
Tenker man på kraftvarmeverk, er dette en betegnelse for energiverk der man både leverer elektrisk kraft og termisk varme i form av varmtvann eller damp.
Se mer om dette f.eks. på
www.kraftskolen.no
Håper dette kan være til hjelp.
Mvh Øistein Qivgstad NilssenSvartjenesten enova (28.09.2007)
Varme fra sola
Hei.
Jeg er norsk-pakistansk gutt. Når jeg er å besøk eller på ferie i Pakistan har jeg vært bort veldig høye temperaturer om sommeren. Mellom 45-50 grader er ganske normalt. Nesten på grensen til det ubehagelige.
Når jeg gikk i Speideren for mange år siden brukte vi forstørrelse-glass til å tenne bål. D.v.s å konsentrere energien gjennom dette forstørrlsesglasset.
Spørsmålet mitt er om det er mulig å bruke samme prinsippet - å konsentrere solenergien - til å f.eks koke vann. Da tenker jeg på de årstider når det er 45-50 grader ute i sola på landsbygda i Pakistan.
Jeg synes det er litt synd å ikke utnytte denne varmen fra sola som er så ekstrem.
Jeg tenker da videre på å bruke dette varme vannet til å drive en dampturbin.
Finnes det noen andre måter/teknkker man kan bruke til utnytte denne energien?
K. (22.09.2007)
Svar:
Hei Khalid.
Dette er svært spennende spørsmål, og vi har på langt nær alle svarene her. Men slår du opp på www.fornybar.no , kan du laste ned en spennende publikasjon der som heter Fornybar energi 2007.
På sidene 35-37 finner du eksempler på konsentrasjon av solstråler for å lage damp til elproduksjon. (Her gjøres det ikke med linser, men med parabole speil.)
Det største anlegget som trekkes fram, står i Mojave-ørkenen i California - USA, og produserer kraft med produksjonspris på mellom 74 og 95 øre/kWh (0,12-0,15 USD/kWh)
Fra fornybar.no sakser vi følgende:
PRODUKSJON AV ELEKTRISK KRAFT - TERMISKE SYSTEMER
"Mesteparten av verdens elektrisitet produseres av dampturbiner i termiske kraftverk drevet av energi fra kull eller kjernebrensel. Solenergi kan også brukes for å drive dampturbiner. Siden det er nødvendig med høye temperaturer, helst mer enn 350°C, må sollyset konsentreres."
SOLKOKING
"For milliarder av mennesker er energi til matlaging den dominerende energianvendelsen. Den dekkes i dag av ved, trekull, gjødsel, og i byer også av parafin og propan. "
Mer om solkoking og utstyr til dette finner du på
http://www.solarcooking.org/
Her vil du også se at konsentrasjon av solvarmen ved hjelp av blanke metallflater/speil er brukt.
Håper du både kan finne svar og få nye ideer ut av dette.
Lykke til!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (28.09.2007)