Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 059 til 1 068 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Kalkalger
Hei! Jeg er veldig interessert i havforurensning og generelt miljøproblem. Derfor har jeg et spørsmål jeg lurer veldig på:
Hilken virkning kan det ha på co2-konsentrasjonen i overflatevannet at det lever rikelig med kalkalger der?
Hadde satt veldig stor pris på et utfyllende svar :)
Hilsen Kim
K. (03.10.2007)
Svar:
Hei!
Du kan spørre en biolog ved å logge deg inn på:
http://www.bio.no/enbiolog/
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (03.10.2007)
Spørsmål
Hei!
Hvordan har det seg at biomassen i en fungerende næringskjede kan være større i førstekonsumenttrinnet enn i produsenttrinnet? Det gir jo ikke særlig mening?
Håper på utfyllende svar :)
Kim
K. (03.10.2007)
Svar:
Hei Kim.
Dette spørsmålet vet antakelig du like mye - eller mer - om enn en skarve energirådgiver. Jeg er helt enig i at det høres rart ut, men hvem som har svaret vet jeg ikke.
Her ville jeg ha forsøkt faglæreren din (biologilæreren) eller ringt et av universitetene.
En annen sak er om du har fått med alle stoffene (væske/luft) når du ser på "før" og "ettter".
Hvis vi tar en (mulig) parallell til forbrenning av naturgass, så veier forbrenningsproduktet CO2 (en av avgassene) cirka tre ganger så mye som naturgassen man brenner.
Dette kommer av at forbrenningen kombinerer naturgassen pluss forbrenningsluften når den brenner. På grunn av egenvekten til de enkelte atomene som inngår (før og etter forbrenning) så vil altså ett kilo metangass gi tre kilo CO2 etter forbrenning. Hemmeligheten er at det tilføres noe ekstra som man ikke tenker på: Nemlig luft (oksygen).
Håper du finner ut av det!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (03.10.2007)
Miljøvennlig
Hei!
ser at mange har spurt om dette før, vi har samme skoleoppgave som mange andre, nemlig å finne frem til et miljøvennlig energikraftverk. Gruppa mi har tenk på noe med vannkraft, men vi vet ikke så mye om det og hva vi kan gjøre for å gjøre det mer miljøvennlig. vi har funnet ut at det som er ulempen med vannkraft er at det finnes ikke så mange plasser det kan bygges på og det koster mye. kan vi gjøre noe med det?
S. (25.09.2007)
Svar:
Hei Silje.
Hvis man skal bygge vannkraftverk, er man nok helt avhengig å bruke et vassdrag og utnytte fallenergien i vannet. Noen annen måte å bygge vannkraftverk på har ingen kommet på så langt.
Et unntak er det som kalles saltkraftverk, og som Stakraft nå har bestemt seg for å lage en mikroutgave av på Hurum.
Her er prinsippet at man bruker elvevann der det renner ut i havet. Når man setter en spesiell membran mellom det ferske elvevannet og det salte havvanet, vil saltblandingen forsøke å utjevne seg, slik at det blir like stort saltinnhold på begge sider av membranen. På grunn av dette oppstår det et trykk (osmotisk trykk) som kan brukes til å drive et kraftverk.
Se mer:
http://www.statkraft.no/pro/pressesenter/pressemeldinger/2007/Statkraft_bygger_verdens_f_rste_saltkraftverk.asp
Ellers kan dere godt starte med å se igjennom de korte filmsnuttene på www.kraftskolen.no
Dette vil gi ei innføring i energiproduksjon, og ved å se flere filmer kan dere kanskje få noen gode ideer?
Lykke til!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (03.10.2007)
Varmeenergi
jeg trenger hjelp til en oppgave som jeg skal framføre
Oppgaven:
Tegne og breskrive samt vise bilder av to typer av varmeenergiverk som bygger på oppvarming av væsker. og forklare hvorfor det brukes.
N.N (02.10.2007)
Svar:
Hei!
Se på følgende linker:
http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=5171
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1042
http://naturvern.imaker.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=2617
http://www.umb.no/ina/publikasjoner/fagrapport/if09.pdf
http://www.nobio.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (03.10.2007)
råolje og naturgass
Hvordan har råolje og naturgass blitt til og hvordan anvendes disse stoffene - jeg skal beskrive reaksjonen når disse stoffene brukes i energiproduksjonen (feks når metan brenner)
I. (25.09.2007)
Svar:
Hei Isabell
Du finner ei ganske god forklaring på dette i Kraftskolens film om fossile brensler (film 4):
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
Du kan også slå opp på www.wikipedia.no og søke på olje og gass.
Søker du på "forbrenning", vil du finne følgende:
http://no.wikipedia.org/wiki/Forbrenning#Forbrenning_i_samfundet
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (03.10.2007)
Drivhuseffekten
Jeg skal forklare drivhuseffekten i en skoleoppgave (10kl)og en fullgod besvarelse har med energiloven, elektromagnetisk stråling og drivhusgassene. Kan du hjelpe.
Lærern sier at vi ikke skal ha en samfunnsfagsforklaring, dette er naturfag.
I. (25.09.2007)
Svar:
Hei Isabell
Prøv disse lenkene som har greie forklaringer drivhuseffekten:
http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.aspx
http://www.cicero.uio.no/images/flash/drivhuseffekten.swf
http://www.cicero.uio.no/abc/
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2142.aspx
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html (se film 4)
Håper dette kan være en god start.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (02.10.2007)
Plastgjenvinning vs forbrenning
Dersom plast gjenvinnes istedenfor å forbrennes må denne energien hentes andre steder. Leser mye om kraftunderskudd og at denne ekstra kraften importeres fra europeiske kullkraftverk. Vil det da egentlig spare miljøet noe som helst å gjenvinne plasten istedenfor å forbrenne den?
T. (25.09.2007)
Svar:
Hei Tm
Energiregnskapet for de to prosessene viser at det kreves langt mer energi å framstille plast fra grunnen av (inklusive å framskaffe og foredle råvarene - som kjent lages plast av olje) enn å bruke gjenvunnet plast i produksjonen. Da tar man med i regnskapet at brukt plast har en brennverdi.
Se mer på
http://www.sintef.no/content/page1____3040.aspx
http://www.emballasjeretur.no/
http://www.gronnhverdag.no/artikkel.php?artikkelid=50
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (02.10.2007)
mat og forurensing
Hvilken mat bidrar til minst utslipp og forurensing? Rødt kjøtt, hvitt kjøtt, kål, ris eller andre grønnsaker? Man hører så mye forskjellig, det er vanskelig å vite hva man bør velge med hensyn til kloden.
M.G. (24.09.2007)
Svar:
Hei Mari.
Så vidt vi skjønner, er svaret at HVITT kjøtt er mest miljøvennlig av de to kjøttsortene.
(men hva vet vi; vi er bare energirådgivere:-)
Her var det visst Åslaug Haga trakket i salaten og proklamerte det motsatte.
Grønnsaker og ting som vokser i jorda er generelt det mest miljøvennlige man kan spise. Hvilke graderinger som finnes innad blant disse, aner ikke vi her hos oss.
Men det er kjent at enkelte planter, som f.eks. kaffe og tobakk er mer krevende for jordsmonnet enn andre vekster.
Tar du en kikk hos eksempelvis Grønn hverdag, har de langt mer utførlige forklaringer der.
Start f.eks. med denne artikkelen:
http://www.nettavisen.no/miljo/article1306189.ece
og følg lenken til Grønn hverdag.
(Send oss gjerne beskjed om hva som er 10-på-topp blant miljøvennlig mat.)
Vi håper flere enn deg tar på alvor at man også (og kanskje først og fremst) må gjøre noe med sitt eget personlige forbruksmønster, hvis vi sammen skal få til forandringer.
Lykke til med miljøkampen!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (02.10.2007)
Energiproduksjon
Hei. Jeg lurer på hvorfor Norge ikke har tatt i bruk gass til energiproduksjon
N.N (01.10.2007)
Svar:
Hei!
Hittil har Norge ikke haft behov for gasskraftverk, vi har jo haft kraftproduksjon fra vannkraft som har holdt i massevis. Det foreligger i dag flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge. Hittil er det gitt energikonsesjoner til fem prosjekter. Naturkraft AS har fått konsesjon for to gasskraftverk, Industrikraft Midt Norge AS har fått konsesjon for et gasskraftverk og Statoil har fått konsesjon etter energiloven til et integrert gasskraftverk ved Snøhvit LNG og et gasskraftverk på Tjeldbergodden.
Mindre mengder elektrisitet blir produsert ved hjelp av gassturbiner ved petroleumsanleggene langs kysten. Enkelte steder produseres også mindre mengder elektrisitet ved hjelp av gassturbiner og gassmotorer. For eksempel utnyttes gass fra Grønmo avfallsdeponi i Oslo til elektrisitetsproduksjon.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (02.10.2007)
Hvor får sola energien sin fra?
jeg lurte bare på hvor sola får energien sin fra??
S. (01.10.2007)
Svar:
Hei!
Sola er en enorm masse med glødende hydrogengass. Sammenliknet med jorda kan den romme en million jordkloder. Inni en så stor masse er det et kolossalt trykk (1 m3 har en masse på 150 tonn), og dette trykket er med på å utløse kjernefysiske reaksjoner, omtrent som i et atomkraftverk. Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Derved frigis det svære energimengder hvert eneste sekund. Selv om bare en ørliten del av den energimengden som slynges ut når jorda, er dette 15.000 ganger mer energi enn det vi mennesker har behov for.
Dersom du vil ha mer inngående informasjon, kan du se på http://no.wikipedia.org/wiki/Solen.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (02.10.2007)