Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 871 til 880 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
vannmolekyler
hei snn :)
jeg lurer på hvordan man skiller/splitter eet vannmolekyl. skille oksygen og hydrogen. Og trengs det mye energi for å gjøre dette?
M.I. (12.12.2007)
Hei Magnus!
Jeg går utfra at du er interessert i produksjon av hydrogen. Den vanligste måten å gjøre dette, å splitte en vannmolekyl, på er gjennom elektrolyse. Da tilfører man energi gjennom en elektrisk strøm. Ja, det trenges en del energi (strøm) for å gjøre dette, hvor mye finner du ut her: http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/thermo/electrol.html
Her kan du lese litt mer om hydrogen og elektrolyse:
* http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrolyse
* http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/2004/NOU-2004-11/5/2/3.html?id=418653
* http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=GenerellArtikkel&cid=1148232855478&pagename=hydrogen%2FGenerellArtikkel%2FVis_i_dette_menypunkt
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (17.12.2007)
vilke land vis den globale oppvarmingen får havet til å stige
hei eg lure på vilke land som vil få broblem vis havet stiger på grun av den globole oppvarmingen
takk på føre hånd:-)
E.D.M. (12.12.2007)
Hei!
Ikke uventet er det lavliggende lender som for eksempel Nederland, Bangladesh og forskjellige øystater som er, og vil bli enda mer, hardest rammet ved realiserte og forventede havnivåstiginger. Her kan du lese litt mer om konsekvenser av den globale oppvarmingen: http://www.cicero.uio.no/abc/konsekvenser.aspx
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.12.2007)
Fornybare energikilder
Hvilke ulike fornybare energikilder har vi i Norge? Hvordan kan vi utnytte disse best mulig?
Vær snill og ikke gi meg det bildet fra ssb, for jeg forstår den ikke, hehe. Tusen takk!
E.B. (13.12.2007)
Se på:
http://www.fornybar.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (13.12.2007)
Produksjon av elektrisk energi
Kan du fortelle litt om negative konsekvenser med produksjon av elektrisk energi? :)
M. (12.12.2007)
Hei!
Det er først og fremst utbygging av vannkraften sominnebærer miljøødeleggelser eller til store inngrep i naturen, slik som:
* Anleggsveier
* Store sprengmasser etter tunnelldrift
* Tørrlagte fosser og elver, eller lav vannstand i disse
Bruken kan også til dels medføre ulemper, som:
* Lokale klimaforandringer
* Isproblemer i fjorder som følge av økt ferskvannstilførsel vinterstid.
* Endringer mht livsmiljøet for vannlevende arter
* Lav vannstand er til ulempe for fiskeførende elver
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.12.2007)
naturfag
hei. jeg fikk et spørsmål i natur fagen men skjønte ikke så mye av det: skriv ned størrelsene som passer sammen med de oppgitte enhetene nedenfor
størrelser: masse, tyngde, fart, lengde, volum, arbeid, energi, effekt. håper du kan hjelpe mef. takk =)
R. (12.12.2007)
Hei Renate!
Dette handler mer om fysikk generelt enn om energi, men eksempler på enheter som er knyttet til de ulike begrepene er:
Masse:kg (kilogram), Tyngde:n (Newton), Fart:km/t (kilometer pr time), lengde:m (meter), volum:l (liter) = 1 dm3, arbeid:j (joule) eller Nm (Newtonmeter), energi:joule, effekt:W (Watt)
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.12.2007)
Atomkraftverk
Har norge atomkraftverk? (Vet at de ikke har mange, men har forskere e.l satt opp et, i så fall hvor?)
Kan du gi et eksempell på hvor avfallstoffene blir lagret?
Og hva er afallstoffene fra atomkraftverk?
Håper jeg får svar snart
På forhånd takk, Trine
T. (11.12.2007)
Hei Trine!
Norge har kun et par forskningsanlegg på Kjeller og i Halden, som drives av Institutt for energiteknikk. Se http://www.ife.no/index_html-no?set_language=no&cl=no.
Det brukte reaktorbrenselet inneholder bl.a. radioaktivt avfall i form av uran og plutonium. Se mer inngående om dette på http://www.ife.no/detaljer/kernekraft/radavfall.
Ang. utslipp og avfallsstoffer fra forskningsreaktorene går de rett ut i omgivelsene eller lagres i spesielle deponier. Mer om dette kan du finne på http://www.ife.no/ife_nyheter/2007/haldenreaktoren + "Tilleggsstoff" i høyre spalte.
Om lagring, se http://www.ife.no/avdelinger/stralevern/nyheter/overforingtilhimdalen/view?set_language=no
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.12.2007)
Kjernekraft
hva brukes kjernekraft til?
Og hvor produseres det?
håper du har noen sier jeg kan få som er skriftelige.
Værsåsnill svar innen 12 des
takk på forhånd
E. (12.12.2007)
Hei!
Hvis du tar en titt på Kraftskolen.no:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
og kjører film 5 - Atomkraft,
så vil du få en ganske god innføring i emnet.
Som du ser på filmen så brukes kjernekraft til å produsere strøm. Her finner du et kart over hvor det finnes kjernekraftverk i verden: http://www.insc.anl.gov/pwrmaps/map/world_map.php
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.12.2007)
Olje
- På hvilken måte har bruken av ressursen fått betydning for bosettingen i Norge?
- Hvilke konsekvenser har utnyttelsen hatt for miljøet? Økonomi? (Dyrt å utnytte? Utnyttelse får støtte av staten?
S. (11.12.2007)
Hei Sara!
Oljevirksomheten har først og fremst skapt ny og økt aktivitet i kystområder som ligger geografisk nær oljefeltene i Nordsjøen og etter hvert som nye utbygginger er kommet i havet lenger nordover. Ettersom det hele startet i Nordsjøen er den største bosettingsøkningen kommet i Rogaland, først og fremst i Stavanger-Sandnesområdet.
Utnyttelsen av olje betyr miljøutslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, samt svovel og nitrøse gasser som forsurer luft, jord og vann. I den grad oljen erstatter kull, er det en miljøgevinst. Men totalt sett må vi på sikt, og helst snarest mulig, erstatte bruken av både olje og kull som energikilde for å berge miljøet på jorda.
Norge tjener store penger på oljevirksomheten, så utnyttelsen trenger ikke støtte fra staten.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.12.2007)
Halloen!!
jeg lurte på om du kunne fortelle med fordelene og ulempene med kull...
K. (12.12.2007)
Hei!
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store. Det finnes med andre ord MYE kull igjen å utvinne. Det er også et forholdsvis billig brensel. Derfor bygges det fortsatt mange kullkraftverk, spesiellt i Kina.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene, derfor prøver man å skifte til andre brensel der det er mulig.
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.12.2007)
Norge + tempraturøkningen
Er det slik at økt temperatur på jorden nødvendigvis fører til økt temperatur i Norge? Hvorfor det?
Takker for svar
S. (11.12.2007)
Hei Sara!
Global temperatur er et målt gjennomsnitt av temperaturen på et nett av målestasjoner fordelt over hele kloden.
En global temperaturøkning over tid, som vi er vitne til nå, slår ikke likt ut over hele kloden, ettersom både økt lufttemperatur og økt havtemperatur kan skape nye værmønstre. En stigning i havnivået vil også påvirke klimaet.
For Norges del kan det enten bli varmere eller kjøligere. Det siste dersom varmeleverandøren Golfstrømmen skulle svekkes eller ikke finne veien mot våre farvann. Sannsynligvis vil det i første omgang bli enda større temperaturstigning her enn gjennomsnittet for kloden, men ulike klimamodeller kommer til litt forskjellige resultat.
For mer stoff kan du gå inn på Ciceros sider http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=4104. CICERO er en uavhengig forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo. Se spesielt "Spør en klimaforsker" på http://www.cicero.uio.no/sporsmal/.
Hilsen
Kåre J Pettersen
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (13.12.2007)