Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 839 til 848 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Olje og gass
Hvilke produkter kan vi få ut av olje og gass? og hvordan anvendes de?
.. (14.01.2008)
Svar:
Hei!
Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.
Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
De vanligste formålen for olje- og gassprodukter er transporter og oppvarming. Gass brukes også ofte i gasskraftverk. Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.01.2008)
Oljeovn
Hei. VI bor i en 40 kvm leilighet med varmekabler i alle rom. Dessverre sviktet varmekabelen, og jeg har da måtte investere i en oljeovn. Det jeg lurer på; jeg må ha den på hver dag, hele tiden mens jeg er hjemme. Jeg vet at dette er en 1000kwh ovn, med 6 innstillinger. Jeg har den på 4 hele tiden, men siden jeg bor i en trekkfull leilighet har jeg den noen ganger på 6. Ville en har brukt MINDRE strøm om en hadde på varmekabler på 15 grader hele døgnet, enn å ha oljeovnen på så mye? Og hva koster det egentlig ved å ha den oljeovnen på STORE deler av dagen? Takk for svar
M. (13.01.2008)
Svar:
Hei Mari!
Det er mulig at du ville ha brukt mindre strøm med varmekablene enn med oljeovnen, ettersom det er mulig å få samme komfort med lavere temperatur på varmekablene enn olje-/panelovner. Men ofte fører bruk av varmekabler til større elforbruk ettersom man ofte må ha varme på sommerstid for å unngå kalde gulv.
Hvis du kjører oljeovnen på full guffe (1000 W) i et døgn vil den bruke 1000 W * 24 h = 24 000 Wh = 24 kWh. Gjennomsnittsprisen for en kWh er omtrent 80 øre. Døgnskostnaden vil da bli 24 kWh * 0,80 kr/kWh = 19,2 kroner.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.01.2008)
Bioetanol i Norge
Hei! Kan du fortelle meg om bioetanolens marked i Norge? Hvor mange stasjoner fins det? Hvor mange flex-fuel biler? Kostnader ved bioetanolbruk?? Pris pr liter?
Takk!
N.N (13.01.2008)
Svar:
Hei!
Det går fortsatt litt tregt med satsingen på bioetanol i Norge, i Sverige er man kommet betraktelig lengre. I følge denne artikkelen var det 714 flexifuel-biler i november 2007: http://web3.aftenbladet.no/energi/klima/article546674.ece
Her finner du et kart over stasjoner som tilbyr etanol (E85): http://www.zero.no/transport/bio/produksjon/hvor-kan-du-fylle-biodrivstoff
Prisen for E85 er mellom 8,50 og 9 kroner.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.01.2008)
Tørketrommel
Hvor mye koster det å bruke en tørketrommel?
Jeg har prøvd å finne ut av det, og i følge elkjøp sine tall
og fjordkraft sine prise så koster det 2 kr per tørk.
H. (11.01.2008)
Svar:
Hei !
Jo dette er omtrent det samme jeg har vært borti:
En ny tørketrommel bruker ca 3,4 kWh pr gang og med 80 øre/kWh tilsvarer dette 2,70 kr/gang.
Torben SøraasSvartjenesten enova (14.01.2008)
hei:)
mitt spørsmål er. Hvilke typer solfangere brukes i norge, og hva er den viktigste forskjellen mellom en solfanger og en solcelle?
C. (11.01.2008)
Svar:
Hei !
En solfanger samler solstråling og konverterer energien til varme (ofte er det vann som sirkulerer i solfangeren).
Men det er også mulig å omdanne solenergien direkte til elektrisitet, da kaller vi det solceller.
Her kan du lese mer om dette:
http://www.fornybar.no/
Torben SøraasSvartjenesten enova (14.01.2008)
fraktes gassen og oljen
Hei! Hvordan fraktes gassen og oljen bort fra oljefeltet??
R. (10.01.2008)
Svar:
Hei Ruben!
Det aller meste av den norske gassen og oljen blir transportert frå felt til brukerne i rørleidningar. I dette faktaheftet (på side 183) finner du en oversikt over eksisterende rørleidninger.
http://www.npd.no/NR/rdonlyres/1C718AB7-3ABF-440B-91D7-EDD7B1F06BC0/0/Fakta_2007_nynorsk.pdf
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (14.01.2008)
Olje og gass!!
Hva er forlempene og ulempene med olje og gass nå til dags??
S. (09.01.2008)
Svar:
Hei Silje!
Ulemper:
Fossile brensler har tatt mange millioner år å danne i naturen. Disse stoffene har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis når stoffene forbrenner. CO2 er en drivhusgass, og bidrar dermed til at atmosfæren rundt jorda varmes opp. Dette skjer fordi økt innhold av CO2 i atmosfæren bremser utstrålingen av varme til verdensrommet, omtrent som glassvegger og -tak i et drivhus.
Når temperaturen i atmosfæren øker, bidrar det til at isbreene smelter ned, og havet stiger. Samtidig varmes også havet opp. Dermed utvider det seg og fører til at havet stiger enda mer. I verste fall en meter i løpet av dette århundret. Økt temperatur gir også mer energi til uværssentra rundt om i verden, med stadig større skadevirkninger, både i form av sterkere stormer og kraftigere nedbør. Andre steder blir det mer tørke.
Fordeler:
* Olje og gass har høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter olje. Dette er veldig viktig når du skal lagre mye energi på liten plass, sånn som i biler.
* De er lette å frakte, dette gjelder spesiellt for olje.
* De har høy brukskomfort.
* Norge har MYE gass og olje: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer for eksempel 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* Energikildene er ikke avhengig av været, sånn som vann- og vindkraft er.
* Energikildene oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (14.01.2008)
Sur nedbør
Hei! Vi skal ha muntlig framføring på skolen, så jeg har noen spørsmål. Hvor stor er utslippet av svoveldioksid og nitrogenoksider her i Norge i forhold til andre land? Er vi blant de verste, eller er vi egentlig ganske flinke? Hvordan har utviklingen vært de siste tiåra? Er det nok at bare vi i Norge gjør noe med utslippene våre for å bevare naturen vår, eller er vi avhengige av at andre land også kutter ned på utslippene?
H. (09.01.2008)
Svar:
Hei Hilde!
Dette er hentet fra nettsidene til SFT:
"Svovel- og nitrogenforbindelser i luft og nedbør gir opphav til sur nedbør og avsettes i naturen enten med nedbøren (våtavsetning) eller som gasser eller partikler (tørravsetning). Forsuring var et betydelig miljøproblem på 1970- til 1990-tallet. Hovedårsaken til sur nedbør skyldes utslipp i andre land i Europa. Problemene har avtatt som følge av at utslippene i Europa er redusert som følge av internasjonale avtaler, men forsuring er fortsatt et stort miljøproblem i Norge."
Men bare for at utslippene er større i enkelte europeiske land betyr det ikke at Norge er flinkere, det kommer veldig mye an på hvilken type industri som finnes i de forskjellige land. Takket vare at vi har så mye vannkraft trenger vi ikke store utslippskilder som for eksempel kullkraftverk.
Du finner mer info om forsuring her: http://www.sft.no/tema____3352.aspx
http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2149.aspx
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (14.01.2008)
Trasformator
Hei! Hvordan virker en transformator?
V. (07.01.2008)
Svar:
Hei Viktoria!
Ordet "transformere" betyr "omforme", og en elektrisk transformator kan omforme strøm og spenning fra ett nivå til et annet.
Virkemåten til en transformator kan være litt vanskelig å forstå, bl.a. siden den gjør bruk av den usynlige kraften magnetisme. I tillegg er den en elektrisk maskin helt uten bevegelige deler og som er avhengig av vekselstrøm for å fungere.
Først må vi ta en liten runde om magnetisme:
Et forsøk dere kanskje har gjort på ungdomsskolen er å lage en magnet med å bruke ei ledning, et vanlig batteri og en spiker:
Surrer man ei ledning rundt en spiker og kobler ledningsendene til et batteri, vil spikeren bli magnetisk - med en magnetisk "nordpol" og en "sørpol".
Det er altså mulig å "oversette" elektrisk strøm til magnetisme.
Neste steg er å bytte ut spikeren med en metallring og så surre rundt ei ledning på hver sin side av ringen. Batteriet er ei kilde for likestrøm, med en pluss-pol og en minuspol. Hvis vi tenker oss at vi snur batteriet hurtig fram og tilbake og rekker å koble det til den ene ledningen hver gang, så har vi laget en vekselstrøm i kretsen.
Denne vekselstrømmen gjør at magnetfeltet vi lager i metallringen også snur fram og tilbake hele tiden.
Siden det er mulig å oversette strøm til magnetisme, er det også mulig å oversette magnetisme til strøm; altså gå motsatt vei. Denne oversettingen tilbake til strøm krever at magnetfeltet veksler (snur) hele tiden, og dermed fungerer det kun med vekselstrøm.
Når vi har fått et magnetfelt som snur fram og tilbake i ringen, vil det begyne å gå en (veksel-)strøm i den andre ledningen vi surret rundt jernringen.
Poenget med en transformator er naturligvis ikke bare å oversette strøm til magnetisme og så tilbake til strøm igjen - det er også noe mer man kan få til med en transformator:
Med transformatoren kan man velge å få ut ei annen spenning og en annen strømstyrke på "utgangen" enn på "inngangen" - altså omforme strøm og spenning.
Følgende sammenheng gjeler for omformingen:
(Antall viklinger inn)*(Strøm inn) = (Antall viklinger ut)* (Strøm ut)
Eksempel:
200 viklinger * 1,0 Ampére (inn) = 100 viklinger * 2,0 Ampére (ut)
(Antall viklinger inn)/(Spenning inn) = (Antall viklinger ut)/(Spenning ut)
Eksempel:
2400 viklinger / 240 Volt (inn) = 120 viklinger / 12 Volt (ut)
Det siste eksempelet viser altså hvordan man kan omforme 240 V (fra stikkontakten) til 12 V (f.eks. til spotlight etc.)
Dette ble lange og vanskelige forklaringer, så be gjerne en voksen om hjelp - eller ring oss på tlf 800 49003.
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (14.01.2008)
hjeeeeeeeeeeeeelp
hei! jeg trenger hjelp til å gjøre rede for disse tre 3 punktene.
1. Energiformer og energioverganger
2. Organisk kjemi med grunnstoffet karbon, hydrokarboner og organiske løsemidler.
3. Energiinholdet i mat.
svar meg på mail så fort som mulig. klem
N.N (09.01.2008)
Svar:
Hei!
Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)
Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.
Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekansike energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekansik arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.
Lykke til med resten av leksa!
mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (11.01.2008)