Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 826 til 835 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Utslipp av klimagasser?
Forklare hvordan utslipp av klimagasser fører til økt drivhuseffekt?
K. (20.01.2008)
Svar:
Hei!
Drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser. De "fanger" en del av solstrålene og holder dem i atmosfæren.
Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, også kallet økt drivhuseffekt. Dette er forskene enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.
Her finner du mye informasjon om drivhuseffekt, global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp
Se også mer om utslipp av klimagasser og hva du selv kan gjøre her:
http://www.klimaloftet.no/Klimaloftet/
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.01.2008)
Energiforbruk ved oppvarming av romluft
Jeg har ett tilsynelatende enkelt spørsmål, men har ikke funnet no fornuftig svar ved søking på internett.
Hvor mye energi må man tilføre 1m3 romluft for å få temperaturen til å stige en grad. Det finnes vel en enkel formel her. Regner med at energiforbruket er avhengig av utgangstemperaturen, eller er det ikke det kanskje? Finnes det noen veldig god nettside som omhandler dette tema i litt lettlest form?
K.R. (19.01.2008)
Svar:
Hei Kurt!
Det er den spesikke varmekapasiteten hos et stoff som avgjør hvor mye energi man må tilføre det for å heve temperaturen. Likningar som knyttar varmeenergi til spesifikk varmekapasitet, der storleikseiningar er masse, er gjeve ved:
Q = m c ΔT
der Q er varmeenergien som vert tilført eller tatt vekk frå stoffet, m er massen til stoffet, c er den spesifikke varmekapasiteten, og ΔT er temperaturskilnaden.
For luft er den spesifikke varmekapasiteten 1,0035 joule per gram og grader Kelvin. Hvis du vil ta utgangspunkt i volum må du gjøre om vekt til volum ved hjelp av densiteten for luft: 1,2 kg/m3.
Her kan du lese litt mer om spesifikk varmekapasitet:
http://nn.wikipedia.org/wiki/Spesifikk_varmekapasitet
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.01.2008)
gasskraft
Finnes det gasskraft i andre land en Norge ?
Er gasskraft en fornybar eller en ikke fornybar ressurs ?
Håper på raskt svar siden vi trenger det innen søndag.
Skal fremføre på mandag. ! :)
J.F. (18.01.2008)
Svar:
Hei !
Beklager, men svaret vårt kommer visst for sent.
Gasskraftverk finnes i mange land, og er et forholdsvis vanlig kraftverkstype i Europa. I Norge brukes gasskraftverk ennå bare på oljeplattformene i Nordsjøen.
Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.
Her kan du lese mer:
http://www.bellona.no/subjects/Gasskraft_og_innenlandsk_bruk_av_gass
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.01.2008)
Negative konsekvenser ved vannkraftverk og olje / gass utvinning
Hei - kan dere hjelpe meg med å nevne noen negative konsekvenser ved produksjon av energi i vannkraftverk / Olje og gassutvinning og om det har vært noen store ulykker i forbindelse med dette.
M.G.K. (17.01.2008)
Svar:
Hei Magnus!
Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.
Problemer med vannkraftverk er at elva blir tørr, at fossen og fisken blir borte eller at store landområder oversvømmes ved oppdemningen i store damanlegg. Verst er det kanskje når man tapper ned de oppdemte vannene, for da kommer ofte store "ørkenområder" til syne, og det er ikke akkurat vakkert. (I disse vannene blir det også dårlig næringsgrunnlag for fisk og andre vanndyr).
Store demninger kan i verste fall ryke, og vannet oversvømme bebodde områder. Det skjer av og til, spesielt i jordskjelvområder, eller der kvaliteten i det utførte arbeidet ikke er god nok.
I varme land med svære damanlegg vil dessuten mye av det oppsamlede vannet fordampe, slik at det ikke kommer til nytte i kraftstasjonene.
Fra kraftanleggene strømmer det store menger ferskvann ut i havet hele vinteren igjennom, og det kan føre til at fjorder fryser til.
Utnyttelsen av olje og gass betyr miljøutslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, samt svovel og nitrøse gasser som forsurer luft, jord og vann. I den grad oljen erstatter kull, er det en miljøgevinst. Men totalt sett må vi på sikt, og helst snarest mulig, erstatte bruken av både olje og kull som energikilde for å berge miljøet på jorda.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.01.2008)
Utfordringer ved økt forbruk av elektristitet
Hei - hvordan kan vi i Norge løse utfordringene ved et høyere forbruk av elektrisitet? Hvilke fordeler og ulemper finnes ved de ulike måtene og hva mener dere er den beste måten å få tilgang til elektrisitet i fremtiden??
M.G.K. (17.01.2008)
Svar:
Hei !
For å løse disse utfordringene er vi både nødt til å spare energi med tradisjonelle enøktiltak, og øke bruken av fornybare energikilder. Her kan du lese mer om dette:
Bioenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1020
Vannkraft:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1037
Vindkraft:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Solenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014
Bølgeenergi:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1048
Lykke til !
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.01.2008)
Vindkraft
på skolen skal jeg ha et prosjekt om vindtkraft.
men har et problem om hvordan det fungerer.
lurer bare på om det er noen som vet det og kan forkalre det
M. (17.01.2008)
Svar:
Hei !
Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast på en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det er som oftest også tannhjuloverføringer /gear i mellom akslingen og generatoren). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen, via elektromagnetisk energi i generatoren til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Og her kan du lese mer om temaet:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.01.2008)
oljemolekyler
1) Hva slags atomer er alle oljemolekyler bygd opp av?
2) på hvilken måte er oljemolekyler likevel forskjellige?
3) Hvordan kan de ulike komponentene skilles fra hverandre?
4) hva er en oljefraksjon?
5) hva bestemmer koinsidensen på en oljefraksjon?
6) hvilken fraksjon (del) av råoljen brukes til bensin?
7) hva menes med krakking?
en ivrig gutt som venter på svar:0)
R. (17.01.2008)
Svar:
Hei!
Hydrokarboner er et fellesnavn på olje og gass (Dvs. alle forskjellige oljeprodukter, som bensin, diesel, parafin, tungolje osv. og petroleums-gasser). Som du kanskje skjønner av navnet er oljemolekyler bygd opp av atomene hydrogen og karbon.
De ulike komponentene i råolje skilles ved raffinering, som egentlig er en destillasjonsprosess. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.
Her finner du en skisse på hvordan det fungerer, og svar på noen av dine spørsmål: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Petrokjemi
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.01.2008)
Spørsmål:
hordan kan en sykkel lykt lyse når den bare har et batteri og en ledning?
C. (16.01.2008)
Svar:
Hei Christine!
Lykta kan lyse ettersom det finnes opplagret elektrisitet inne i batteriet. Når batteriet kobles til lykta, som slås på, renner det en strøm av elektroner gjennom glødpæra i lykta og det blir lys.
Her er en beskrivelse av hvordan batteriet fungerer: Et batteri virker som en kjemisk pumpe som "produserer" et overskudd av elektroner i den delen av batteriet som er minuspol. I et vanlig 1,5 volts batteri er plusspolen gjerne en kullstav og minuspolen en kappe av sink. Sinken går over til sink-ioner og vi får frigitt 2 elektroner for hvert sink-atom. Batteriet "trekker" elektroner fra den ene enden av en leder til den andre, hvoretter det "skubber" dem tilbake igjen. Energien til å drive denne bevegelsen kommer fra kjemiske reaksjoner inne i batteriet (derfor betegnelsen kjemisk pumpe).
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.01.2008)
trenge litt hjelp(vannenergi)
jeg vill spør om er det bare strøm vi bruker energien i vatnet? kan du nevne andre ting vi bruke energien i vatnet.
P. (14.01.2008)
Svar:
Hei Po.
Det er stort sett bevegelsen eller fallenergien i vannet vi har utnyttet til andre formål. Før i verden var det vanlig å utnytte den skyvkraften/drivkraften man kunne få ut av vannet direkte (via tannjul, stag, reimbånd og akslinger) til å sage ved, male korn eller pumpe vann.
I dag er det vanligst å bruke denne energien til å lage strøm.
Et annet område der man bruker vann er når man koker vann for å lage og bruke stim (steam - vanndamp) til å drive f.eks. dampturbiner. Vann med litt mer behagelig temperatur kan brukes i radiatorer og gulvvarme for å holde husene og skolene våre varm.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.01.2008)
Trenger hjelp meg kjemi!
Hva brukes svovelsyre, salpetersyre og saltsyre til?
H.R.R. (15.01.2008)
Svar:
Hei Håkon!
Vi energirådgivere vet ikke noe speseielt om dette emnet, utover at dette er skumle og sterke syrer som brukes i visse deler av industrien. Et tips er å prøve leksehjelpa hos www.PuggandPlay.no
Gratis nettleksikon på www.wikipedia.no er også værdt å forsøke.
Eventuelt kan du spørre naturfaglæreren eller en annen voksen.
Lykke til!
Mvh
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.01.2008)