Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 820 til 829 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Små kraftverk
Hei!
jeg lurte på om du kunne gi meg eksempeler på mini/ småkraftverk i Norge.
Og om hvordan de er bygd opp, eventult hvordan de har gått fram for å bygge kraftverket.
N.N (21.01.2008)
Svar:
Hei!
Her finner du noen eksempler på mikro-/småkraftverk:
http://www.mikrokraft.no/vannkraftverk.htm
http://www.seterkultur.no/brukar/02-2004.pdf (side 5)
http://www.energi-teknikk.no/no/map/Referanser/
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.01.2008)
første elektrisitetsverk
Når og hvor ble det første elektrisitetsverk i verden bygd?
C. (21.01.2008)
Svar:
Hei!
Dette er et spørsmål som jeg ikke helt vet svaret på. Men det virker som at det første elektrisitetsverket som solgte strøm til kunder åpnet 1879 i San Fransisco. Dette og mye mer kan du lese om her (på engelsk):
http://www.eia.doe.gov/kids/history/timelines/electricity.html
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.01.2008)
Hvor forsvinner varmen hen?
Hei! Man sier jo at energi ikke kan forsvinne. Når man f.eks griller om sommeren (karbon reagerer med oksygen og forbrenner og gir CO2 og varme). Da går det jo en masse energi (varme) fra grillingen og ut i luften. Den forsvinner jo liksom ut i atmosfæren.. Hvor tar den varmen veien siden den ikke forsvinner? Forklar...
N.N (21.01.2008)
Svar:
Hei!
Helt riktig, varmen forsvinner ut i atmosfæren. Og derfra sendes en del tilbake til jorda og en del ut i verdensrommet. Energien kan altså forsvinne fra jorda (og atmosfæren) men den blir ikke borte, bare mindre "lavverdig" når varmen sprer seg i atmosfæren og verdensrommet.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.01.2008)
varme
korleis kan vi skaffe oss varme og elektrisk straum utan og fyre med kol, olje og gass ...???
L.E. (21.01.2008)
Svar:
Hei!
Dette kan vi løse gjennom å benytte fornybare energiresurser, energi som hentes direkte fra solen eller vann, vind, omgivelsesvarme, bølger og tidevannsstrømmer. Naturen sørger da for å etterfylle kildene i samme takt. Når vi henter energi fra biomasse etterfylles også kildene, dersom vi passer på å sikre tilveksten av ny skog.
Til gruppen fornybare energiressurser hører blant andre følgende:
Vann
Vind
Omgivelsesvarme
Biomasse
Solenergi
Geotermisk energi
Bølgeenergi
Tidevann
Les mer her:
http://www.fornybar.no/
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.01.2008)
varme
korleis kan vi skaffe oss varme og elektrisk straum utan og fyre med kol, olje og gass ...???
L.E. (21.01.2008)
Svar:
Hei!
Dette kan vi løse gjennom å benytte fornybare energiresurser, energi som hentes direkte fra solen eller vann, vind, omgivelsesvarme, bølger og tidevannsstrømmer. Naturen sørger da for å etterfylle kildene i samme takt. Når vi henter energi fra biomasse etterfylles også kildene, dersom vi passer på å sikre tilveksten av ny skog.
Til gruppen fornybare energiressurser hører blant andre følgende:
Vann
Vind
Omgivelsesvarme
Biomasse
Solenergi
Geotermisk energi
Bølgeenergi
Tidevann
Les mer her:
http://www.fornybar.no/
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.01.2008)
Ulemper med plast?
Kan du nevne alle ulempene med plast som du kommer på??
O. (21.01.2008)
Svar:
Hei!
Plast fremstilles jo fra olje. Derfor vil ulempene for plast stort sett henge sammen med ulempene for olje. Her er noen:
Utnyttelsen av olje og gass betyr miljøutslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, samt svovel og nitrøse gasser som forsurer luft, jord og vann. I den grad oljen erstatter kull, er det en miljøgevinst. Men totalt sett må vi på sikt, og helst snarest mulig, erstatte bruken av både olje og kull som energikilde for å berge miljøet på jorda.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.01.2008)
Utslipp av klimagasser?
Forklare hvordan utslipp av klimagasser fører til økt drivhuseffekt?
K. (20.01.2008)
Svar:
Hei!
Drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser. De "fanger" en del av solstrålene og holder dem i atmosfæren.
Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, også kallet økt drivhuseffekt. Dette er forskene enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.
Her finner du mye informasjon om drivhuseffekt, global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp
Se også mer om utslipp av klimagasser og hva du selv kan gjøre her:
http://www.klimaloftet.no/Klimaloftet/
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.01.2008)
Energiforbruk ved oppvarming av romluft
Jeg har ett tilsynelatende enkelt spørsmål, men har ikke funnet no fornuftig svar ved søking på internett.
Hvor mye energi må man tilføre 1m3 romluft for å få temperaturen til å stige en grad. Det finnes vel en enkel formel her. Regner med at energiforbruket er avhengig av utgangstemperaturen, eller er det ikke det kanskje? Finnes det noen veldig god nettside som omhandler dette tema i litt lettlest form?
K.R. (19.01.2008)
Svar:
Hei Kurt!
Det er den spesikke varmekapasiteten hos et stoff som avgjør hvor mye energi man må tilføre det for å heve temperaturen. Likningar som knyttar varmeenergi til spesifikk varmekapasitet, der storleikseiningar er masse, er gjeve ved:
Q = m c ΔT
der Q er varmeenergien som vert tilført eller tatt vekk frå stoffet, m er massen til stoffet, c er den spesifikke varmekapasiteten, og ΔT er temperaturskilnaden.
For luft er den spesifikke varmekapasiteten 1,0035 joule per gram og grader Kelvin. Hvis du vil ta utgangspunkt i volum må du gjøre om vekt til volum ved hjelp av densiteten for luft: 1,2 kg/m3.
Her kan du lese litt mer om spesifikk varmekapasitet:
http://nn.wikipedia.org/wiki/Spesifikk_varmekapasitet
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.01.2008)
gasskraft
Finnes det gasskraft i andre land en Norge ?
Er gasskraft en fornybar eller en ikke fornybar ressurs ?
Håper på raskt svar siden vi trenger det innen søndag.
Skal fremføre på mandag. ! :)
J.F. (18.01.2008)
Svar:
Hei !
Beklager, men svaret vårt kommer visst for sent.
Gasskraftverk finnes i mange land, og er et forholdsvis vanlig kraftverkstype i Europa. I Norge brukes gasskraftverk ennå bare på oljeplattformene i Nordsjøen.
Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.
Her kan du lese mer:
http://www.bellona.no/subjects/Gasskraft_og_innenlandsk_bruk_av_gass
Torben SøraasSvartjenesten enova (22.01.2008)
Negative konsekvenser ved vannkraftverk og olje / gass utvinning
Hei - kan dere hjelpe meg med å nevne noen negative konsekvenser ved produksjon av energi i vannkraftverk / Olje og gassutvinning og om det har vært noen store ulykker i forbindelse med dette.
M.G.K. (17.01.2008)
Svar:
Hei Magnus!
Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.
Problemer med vannkraftverk er at elva blir tørr, at fossen og fisken blir borte eller at store landområder oversvømmes ved oppdemningen i store damanlegg. Verst er det kanskje når man tapper ned de oppdemte vannene, for da kommer ofte store "ørkenområder" til syne, og det er ikke akkurat vakkert. (I disse vannene blir det også dårlig næringsgrunnlag for fisk og andre vanndyr).
Store demninger kan i verste fall ryke, og vannet oversvømme bebodde områder. Det skjer av og til, spesielt i jordskjelvområder, eller der kvaliteten i det utførte arbeidet ikke er god nok.
I varme land med svære damanlegg vil dessuten mye av det oppsamlede vannet fordampe, slik at det ikke kommer til nytte i kraftstasjonene.
Fra kraftanleggene strømmer det store menger ferskvann ut i havet hele vinteren igjennom, og det kan føre til at fjorder fryser til.
Utnyttelsen av olje og gass betyr miljøutslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, samt svovel og nitrøse gasser som forsurer luft, jord og vann. I den grad oljen erstatter kull, er det en miljøgevinst. Men totalt sett må vi på sikt, og helst snarest mulig, erstatte bruken av både olje og kull som energikilde for å berge miljøet på jorda.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.01.2008)