Spør en energirådgiver!

Hei Kjell-Ove!

Foruten for eksempel diesel, besin og fyringsolje er også stoffet nafta et av produktene som skilles utfra råolje. Fra nafta produserer man plast, og plast finnes jo i mange av de ting vi bruker til daglig. Her finner du litt mer info om hvilke produkter vi får fra oljen: http://www.tekniskmuseum.no/no/utstillingene/Jakten_oljen/produkter.htm

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (29.01.2008)

Hei!
Hvis vi slår opp på Wikipedia og finner følgende:

"Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje, naturgass, mineralolje og «sort gull». Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.

Petroleum finnes i såkalte reservoarbergarter i de øvre lag av jordskorpen. For at en reservoarbergart skal være økonomisk lønnsom, må den være porøs nok til å inneholde mye olje samtidig som den må være permabel slik at petroleumen kan strømme mot brønnen. På norsk sokkel er sandstein den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Den vanligste oljefellen består av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. Det aller meste av petroleumet som er dannet på norsk sokkel er ikke akkumulert i felt, men er spredd i sedimentene eller migrert til overflaten og gått tapt. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoaret og olje/gass strømmer opp på grunn av trykket i reservoaret.

Petroleum er dannet fra plante- og dyreplankton ved bakteriell nedbrytning over tid med høyt trykk og høy temperatur. Det organiske materialet danner en mørk leire som etterhvert utvikler seg til en kildebergart. Etterhvert som kildebergarten overlagres med sedimenter og trykket øker, migrerer petroleum ut av kildebergarten og samler seg i mer porøse bergarter som sandstein eller kalkstein. Dersom denne porøse bergarten er forseglet med forkastninger eller en takbergart, dannes etterhvert et reservoar for olje og gass.

Petroleum som er utvunnet fra jordskorpen er en viktig energikilde blant annet når oljen er raffinert til drivstoff for forbrenningsmotorer. I tillegg er petroleum råmateriale i petrokjemisk industri for tusenvis av kjemiske produkter slik som løsemidler, gjødsel og plastprodukter."

Følg lenken www.wikipedia.no , søk med "petroleum" og les mer om oljevirksomheten i Norge.


Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (29.01.2008)

Hei Kamilla!
Vi kaller det "flom" når bekker og elver går over sine bredder. Elveløpene og elvebreddene formes og endrer seg egentlig litt hele tiden, men stort sett holder de seg innenfor de elveløpene de har gravd seg. Siden vi mennesker har vent oss til hvor vi har elvene, så har vi ofte bygd både veier, broer og hus i forhold til dette.

Men av og til regner det mye mer og mye lenger enn vanlig. Da må alt dette ekstra vannet renne ut i elver og bekker, og blir det ille nok vil vannet flomme over de vanlige breddene og fylle områdene rundt med vann. Dette kaller vi for "flom". I Norge skjer dette oftest hvis snesmeltingen i fjellet er blitt forsinket, og så får fart gjennom mye regn og varmvær som plutselig kommer og starter det hele opp.

Når man setter en tiårsrekord, for nedbør og smelting kalles det gjerne en ti-årsflom. På samme vis kan det komme en flom som er den største på 100 år, og da kaller man dette en hundreårsflom.

Her hos energirådgiverne vet vi ingen ting om hvor mange som har omkommet i katastrofer. Men langs etter de største elvene i verden bor det mange hundre millioner mennesker, og det sier seg selv at når disse elvene flommer over med enorme vannmasser så kan det gå virkelig galt. Dette skjer også med ujevne mellomrom forskjellige steder i verden.

Mange steder har menneskers oppdyrking og drenering av våtmarksområder gjort flomfaren større. Våtmarksområder er viktig for vanntransporten, ved at de som en svamp fylles opp og tar til seg store mengder vann før de slipper det videre. Når denne svamp-effekten er borte, vil vannet renne hurtigere videre og raskere enn tidligere fylle elveløpene.


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (29.01.2008)

Dessverre Simen og Cato!
Dette spørsmålet må dere nok ta med tilbake til naturfaglæreren eller lete grundigere etter i læreboka.

Hos oss energirådgiverne er det ingen som kjenner til at dette er noen spesielle energibegrep. Men det kan høres ut som om læreboka deres har beskrevet miljøfenomener og definert noen virkninger som eksterne.

Lykke til med leksa!


Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (29.01.2008)

Hei!

Elektrisk strøm, elektrisk ladde partikler i bevegelse. I en metallisk leder er disse partikler elektroner; i en oppløsning (elektrolytt) er de ioner, og strømmen medfører kjem. reaksjoner (elektrolyse). Ved vekselstrøm, som skifter retning mange ganger i sekundet, foregår ingen netto transport av elektrisk ladning. Elektrisk strøm oppstår hvis det er en potensialforskjell (spenning) mellom to punkter i en sluttet strømkrets. Ved siden av spenningen avhenger strømstyrken også av resistansen i lederen. Resistansen gjør at den elektriske energien går over til varme. Elektrisk strøm måles med amperemeter eller galvanometer, og strømstyrken angis i ampere (A).

Se også:
http://www.elsiden.no/eltekn/likestr/21strom.htm

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (28.01.2008)

Hei!

Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en resurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm

De vanligste formålen for olje- og gassprodukter er transporter og oppvarming. Gass brukes også ofte i gasskraftverk. Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm.

Råolje brukes stort sett ikke som råvare, uten raffineres til noen av de nevnte produktene.

Håper det var svar på deres spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (28.01.2008)

Hei!

Lokalisering av norsk kraftkrevende industri har stort sett vært koblet til tilgang på rimelig vannkraft. Du kan lese mye mer om dette her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11/21.html?id=349159

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (28.01.2008)

Hei!

Se på:http://www.natlex.dk/elenergi.html

og

http://da.wikipedia.org/wiki/Elektrisk_energi

Mvh
Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (28.01.2008)

Hei!

Dette er ikke noe som en energirådgiver er egnet å svare på, ettersom det er mer et geologispørsmål enn et energispørsmål. :-)

Muligens kan du altså få svar gjennom å spørre en geolog: http://www.ngu.no/

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (28.01.2008)

Hei!

Her finner du noen eksempler på mikro-/småkraftverk:

http://www.mikrokraft.no/vannkraftverk.htm
http://www.seterkultur.no/brukar/02-2004.pdf (side 5)
http://www.energi-teknikk.no/no/map/Referanser/

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (24.01.2008)