Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 810 til 819 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
forurensing
hva er det som forurenser mest i vann innen olje? hvordan skjer det? hvordan på virker det miljøet? og hva kan vi gjør for å hindre det?
H. (27.01.2008)
Svar:
Hei Hanna!
Her virker det som at det er noe i ditt spørsmål som mangler, vi skjønner det ikke rett og slett. Spør du om hva i oljevirksomheten som forurenser (vann) mest? Det er en god del utslipp i forbindelse med utvinning av oljen. Og selvfølgelig også ved uhell i forbindelse med transport, men slike er heldigvis uvanlige. Her kan du lese litt mer om utslipp til vann i forbindelse med oljevirksomhet:
http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2776.aspx
http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2129.aspx
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (29.01.2008)
I hvilke produkter inngår olje som vi benytter i vårt daglige liv i dag?
Jeg er litt opptatt av hva som skjer med de produktene vi omgir oss med i dag (eks. plast), og som tar slutt med oljen! Jeg er usikker i hvilke produkter olje benyttes til i dag og ønskes svar på noen av de viktiste her! Håper dere kan hjelpe meg!
K.O.K. (27.01.2008)
Svar:
Hei Kjell-Ove!
Foruten for eksempel diesel, besin og fyringsolje er også stoffet nafta et av produktene som skilles utfra råolje. Fra nafta produserer man plast, og plast finnes jo i mange av de ting vi bruker til daglig. Her finner du litt mer info om hvilke produkter vi får fra oljen: http://www.tekniskmuseum.no/no/utstillingene/Jakten_oljen/produkter.htm
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (29.01.2008)
Olje og gass!
Dette haster veldig!
* Hvor finner vi Norge olje og gass?
* Hva er kjennetegnene til oksygen, hydrogen og karbondikosid?
* Hvordan er olje og gass blitt til? Forklar.
S. (29.01.2008)
Svar:
Hei!
Hvis vi slår opp på Wikipedia og finner følgende:
"Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje, naturgass, mineralolje og «sort gull». Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.
Petroleum finnes i såkalte reservoarbergarter i de øvre lag av jordskorpen. For at en reservoarbergart skal være økonomisk lønnsom, må den være porøs nok til å inneholde mye olje samtidig som den må være permabel slik at petroleumen kan strømme mot brønnen. På norsk sokkel er sandstein den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Den vanligste oljefellen består av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. Det aller meste av petroleumet som er dannet på norsk sokkel er ikke akkumulert i felt, men er spredd i sedimentene eller migrert til overflaten og gått tapt. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoaret og olje/gass strømmer opp på grunn av trykket i reservoaret.
Petroleum er dannet fra plante- og dyreplankton ved bakteriell nedbrytning over tid med høyt trykk og høy temperatur. Det organiske materialet danner en mørk leire som etterhvert utvikler seg til en kildebergart. Etterhvert som kildebergarten overlagres med sedimenter og trykket øker, migrerer petroleum ut av kildebergarten og samler seg i mer porøse bergarter som sandstein eller kalkstein. Dersom denne porøse bergarten er forseglet med forkastninger eller en takbergart, dannes etterhvert et reservoar for olje og gass.
Petroleum som er utvunnet fra jordskorpen er en viktig energikilde blant annet når oljen er raffinert til drivstoff for forbrenningsmotorer. I tillegg er petroleum råmateriale i petrokjemisk industri for tusenvis av kjemiske produkter slik som løsemidler, gjødsel og plastprodukter."
Følg lenken www.wikipedia.no , søk med "petroleum" og les mer om oljevirksomheten i Norge.
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (29.01.2008)
Fortell litt om flom?
Hva er flom, hvordan oppstår det?
og hvor mange mennesker i verden har dødd pga en flomkatastrofe?
K. (23.01.2008)
Svar:
Hei Kamilla!
Vi kaller det "flom" når bekker og elver går over sine bredder. Elveløpene og elvebreddene formes og endrer seg egentlig litt hele tiden, men stort sett holder de seg innenfor de elveløpene de har gravd seg. Siden vi mennesker har vent oss til hvor vi har elvene, så har vi ofte bygd både veier, broer og hus i forhold til dette.
Men av og til regner det mye mer og mye lenger enn vanlig. Da må alt dette ekstra vannet renne ut i elver og bekker, og blir det ille nok vil vannet flomme over de vanlige breddene og fylle områdene rundt med vann. Dette kaller vi for "flom". I Norge skjer dette oftest hvis snesmeltingen i fjellet er blitt forsinket, og så får fart gjennom mye regn og varmvær som plutselig kommer og starter det hele opp.
Når man setter en tiårsrekord, for nedbør og smelting kalles det gjerne en ti-årsflom. På samme vis kan det komme en flom som er den største på 100 år, og da kaller man dette en hundreårsflom.
Her hos energirådgiverne vet vi ingen ting om hvor mange som har omkommet i katastrofer. Men langs etter de største elvene i verden bor det mange hundre millioner mennesker, og det sier seg selv at når disse elvene flommer over med enorme vannmasser så kan det gå virkelig galt. Dette skjer også med ujevne mellomrom forskjellige steder i verden.
Mange steder har menneskers oppdyrking og drenering av våtmarksområder gjort flomfaren større. Våtmarksområder er viktig for vanntransporten, ved at de som en svamp fylles opp og tar til seg store mengder vann før de slipper det videre. Når denne svamp-effekten er borte, vil vannet renne hurtigere videre og raskere enn tidligere fylle elveløpene.
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2008)
Hei! Miljøspørsmål.
Hva menes med eksterne, eller indirekte, virkninger?
Kan du fortelle meg om tre eksempler på negative eksterne virkninger og forklar hvorfor de er eksterne virkninger?
mvh Simen & Cato
S.&.C.Z. (22.01.2008)
Svar:
Dessverre Simen og Cato!
Dette spørsmålet må dere nok ta med tilbake til naturfaglæreren eller lete grundigere etter i læreboka.
Hos oss energirådgiverne er det ingen som kjenner til at dette er noen spesielle energibegrep. Men det kan høres ut som om læreboka deres har beskrevet miljøfenomener og definert noen virkninger som eksterne.
Lykke til med leksa!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (29.01.2008)
Ioner og molekyler
Hva er det som gjør at ioner leder strøm mens molekyler ikke gjør det?
A.R. (25.01.2008)
Svar:
Hei!
Elektrisk strøm, elektrisk ladde partikler i bevegelse. I en metallisk leder er disse partikler elektroner; i en oppløsning (elektrolytt) er de ioner, og strømmen medfører kjem. reaksjoner (elektrolyse). Ved vekselstrøm, som skifter retning mange ganger i sekundet, foregår ingen netto transport av elektrisk ladning. Elektrisk strøm oppstår hvis det er en potensialforskjell (spenning) mellom to punkter i en sluttet strømkrets. Ved siden av spenningen avhenger strømstyrken også av resistansen i lederen. Resistansen gjør at den elektriske energien går over til varme. Elektrisk strøm måles med amperemeter eller galvanometer, og strømstyrken angis i ampere (A).
Se også:
http://www.elsiden.no/eltekn/likestr/21strom.htm
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (28.01.2008)
olje
hva brukes olje til som ressurs ?
hva brukes olje til som råvare ?
S.O.K. (23.01.2008)
Svar:
Hei!
Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en resurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.
Her finner du en skisse på hvordan det fungerer: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
De vanligste formålen for olje- og gassprodukter er transporter og oppvarming. Gass brukes også ofte i gasskraftverk. Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm.
Råolje brukes stort sett ikke som råvare, uten raffineres til noen av de nevnte produktene.
Håper det var svar på deres spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.01.2008)
Kraftkrevende industrien
Hvilke faktorer ligger til grunn for lokaliseringen av den kraftkrevende industrien? Hvordan har dette endret seg?
K. (23.01.2008)
Svar:
Hei!
Lokalisering av norsk kraftkrevende industri har stort sett vært koblet til tilgang på rimelig vannkraft. Du kan lese mye mer om dette her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11/21.html?id=349159
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.01.2008)
Elektrisk energi
Hei!
Jeg lurte på om du kunne fortelle meg litt om norgeshistorie når det gjelder elektrisk energi.
-Takk på forhånd
P. (22.01.2008)
Svar:
Hei!
Se på:http://www.natlex.dk/elenergi.html
og
http://da.wikipedia.org/wiki/Elektrisk_energi
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (28.01.2008)
kull
er kull radioaktiv,åssen er porøsiteten i kull i forhold til til andre bergarter som sandstein for eksempel og åssen er tettheten til kull sammenliknet med sandstein?
N.N (22.01.2008)
Svar:
Hei!
Dette er ikke noe som en energirådgiver er egnet å svare på, ettersom det er mer et geologispørsmål enn et energispørsmål. :-)
Muligens kan du altså få svar gjennom å spørre en geolog: http://www.ngu.no/
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (28.01.2008)