Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 219 til 2 228 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
hei
hva er forskjellen på vannkraft og vindkraft??
N.N (14.02.2006)
Svar:
Hei!
Forskjellen ligger i hva slags ressurs som utnyttes, og de innretninger som skal til for dette formålet.
Vannkraftstasjoner bygges der en kan utnytte større eller mindre vannfall, og innebærer som oftest at en samler vannressursen i et magasin, slik at en får forholdsvis jevn tilgang til ressursen hele året.
Vindkraft utnytter vindressursen. Vindmøllene må derfor settes opp på steder med mye og jevn vind hele året sett under ett.
I begge tilfeller foregår strømproduksjonen ved hjelp av turbiner som driver generatorer som omdanner energien til elektrisitet. Og turbinene blir satt i rotasjon av strømmende vann i det ene systemet og av vinden i det andre.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
hei
hvorfor kommer det metan opp av myrer og sumper?hva er det som skjer?
I. (14.02.2006)
Svar:
Hei Inger!
Metangass er et resultat av forråtnelse av biologisk materiale. I myrer og sumper er det svært lite oksygen, og forråtnelsesprosessen foregår derfor langsomt og ved hjelp av anaerobe bakterier som ikke trenger oksygen. Gjennom nedbrytningen produserer disse bakteriene metangass som etter hvert stiger opp til overflaten
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
tidevann
Hvor i norge blir tidevann energi brukt?
-er det noen i Rogaland?
Hva er ulempene med tidevannenergi?
Hva er fordelene?
T.I.K.O.S. (14.02.2006)
Svar:
Hei!
Det er så langt satt i drift et tidevannsanlegg i Kvalsundet ved Kvaløya i Finnmark. I Rogaland fins det i dag ingen slike anlegg.
Ulempene ved tidevannsanlegg avhenger mye av plasseringen. Skipstrafikken kan bli berørt, og må ledes utenom anleggene. Redusert vanngjennomstrømning i trange sund kan ha betydning for lokalmiljøet. Det er uklart om de makaniske innretningene har skadelige virkninger på dyrelivet i området. De synlige delene av anlegget kan virke estetisk uheldig i enkelte landskap.
Fordelene ligger i at det er en evigvarende energikilde som ikke forurenser.
Dersom dere vil lese mer inngående om dette, kan dere se litt på en rapport utarbeidet av NINA. Se http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2006/112.pdf.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
Hei
Lurte på om Hvordan andre land får bruk for den norske oljen? om den har en betydning for andre enn oss selv. Og hva som vil skje med de landene når den norske oljen tar slutt? Og hvilke land er det? må de begyunne å ta i bruk andre ressurser pga vår olje ikke finnes mer?
M. (13.02.2006)
Svar:
Hei.
Ressurser globalt:
Olje er som sagt tidligere en ikke-fornybar ressurs. Mesteparten av oljereservene er lokalisert i Midt-Østen (64%) der Saudi-Arabia har 24,8% av reservene, Irak 10,7%, Forenede Arabiske Emirater 9,3%, Kuwait 9,2% og Iran 8,5%. Betydelige oljereserver finnes også i Venezuela (6,9%), tidligere Sovjetunionen (6,3%), Mexico (4,5%), USA (2,9%) og Libya (2,8%).
Nye funn og forbedret utvinningsteknologi har gjort at verdens oljereserver har vært tilnærmet konstante siden 1989. De påviste utvinnbare oljereserver vil med dagens forbruk og teknikk vare i ca 40 år.
Ressurser i Norge:
På den norske kontinentalsokkelen er de forventede oljeressurser (både oppdagede, uoppdagede og utnyttede) på noe over 6,1 milliarder Sm³ oljeekvivalenter som tilsvarer 1,0 % av verdens samlede oljereserver. Det er produsert i alt 2.4 milliarder Sm³ oljeekvivalenter dvs. tilsvarende 39 % av Norges totale ressurser.
Konsekvenser les her: http://www.nu.no/energi/olje/
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2006)
fortynning av ozonlaget
Jeg har et skole prosjekt om ozonlaget. Kan du gi mej en kort forklaring på hjva som skjer ved fortynning av ozonlaget?
T. (13.02.2006)
Svar:
Høgt oppe i jordatmosfæren, i stratosfæren som starter nesten 15 km over havoverflata, er det mye oksygen og nesten usvekket energirikt sollys. Her oppe blir ozon dannet i to trinn på følgende vis:
1) O2 + (UV - stråling) ····> O + O
2) O2+ O ····> O3
Det er bare de mest energirike UV-strålene i sollyset (bølgelengde mindre enn 242 nm) som har nok energi til å spalte oksygenmolekylene. Denne prosessen skjer for det meste ved ekvator fordi sollyset er sterkest der. Ozon blir så ført utover mot høgere breddegrader av de store vindsystemene. Denne danningsprosessen for ozon har ikke noe med menneskelig aktivitet å gjøre.
Det har stort sett vært likevekt mellom produksjon og nedbryting av ozon. Ozon blir brutt ned på naturlig vis jevnt og trutt overalt i stratosfæren. Levetida varierer fra 1 time øverst i stratosfæren til noen måneder i nedre del av stratosfæren.
Ozon kan bli brutt ned på mange måter. Den måten som kanskje har hatt mest å si for livet på land og i havet er denne: Når ozon blir brutt ned, går energien i UV-strålene med til å bryte ned ozon til oksygen på denne måten:
O3 + (UV-stråler) ····> O2 + O
Nedbrytingen av ozon kan også skje ved mange ulike kjemiske prosesser. Slik vi i dag kjenner de kjemiske forholdene oppe i stratosfæren, blir mengden av ozon særlig regulert av forbindelser som NOx, C10x og HOx. Dette gjelder både atomer og ulike kjemiske forbindelser, særlig radikaler.
Enkelte ganger skjer nedbrytingen raskere enn det en hadde reknet med. Det var dette som skjedde da ozonalarmen gikk på grunn av at ozonlaget over Antarktis var blitt uventet mye tynnere ("ozonhull"). En fikk mistanke om at gasser fra menneskelige aktiviteter var kommet opp i stratosfæren og hadde bidratt til at ozonlaget ble raskere nedbrutt. Det har i ettertid vist seg at klor fra KFK-gasser er hovedårsaken til den ekstra nedbrytingen av ozonlaget over Antarktis. Sentralt i disse nedbrytingsprosessene er også lave temperaturer (-90 oC) og spesielle skyer av ispartikler (såkalte PSC = Polar Stratospheric Clouds). Slike temperaturer og skyer er vanlig over Antarktis, men uvanlig over Arktis.
KFK-gasser inneholder stabile klorforbindelser, og klor blir frigjort fra KFK-molekylet i stratosfæren og reagerer med oksygen til C1Ox. En kan rekne det som vitenskapelig bevist at KFK-gasser og haloner, som inneholder brom, kan endre balansen mellom oppbygning og nedbryting av ozonlaget når forholdene ellers ligger til rette for det (låge temperaturer og PSC).
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2006)
Vannkraftverk
Hei! Jeg har prosjekt om vannkraftverk i naturfag denne uken, så jeg lurte på om du kunne fortelle hvordan et vannkraftverk er bygget opp, hvor i landet det er lurt og satse på vannkraftverk, og hvordan energien går fra vannet i fjellet til husene i byen. =) Takk på forhånd!
S. (13.02.2006)
Svar:
Vann i bevegelse inneholder store mengder energi. Når du ser på et fossefall, kan du se de enorme kreftene i fossen. Det som lager disse kreftene er vannet som faller fra et høyereliggende område til et lavereliggende område.
Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft. Rennende vann driver en turbin som igjen driver en generator. Slik omdannes bevegelsesenergi til elektrisk energi. Det er vannmengde og fallhøgde som avgjør hvor mye energi vi kan hente ut. For å få en jevn produksjon lager man et vannmagasin ved hjelp av en kunstig demning. Der kan vannet lagres til bruk i tørre perioder. Vannet ledes så i tunneler fra magasinet ned til energiverket.
Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.
For mer informasjon kan du gå inn på www.Miljolare.no og lese flere svar som ligger ang. dette temaet.
mvh
RenoSvartjenesten enova (14.02.2006)
Hei, lurer på noe til et prosjekt
jeg lurte på hvordan andre land for bruk for norsk olje og om de blir påvirket når den norske oljen tar slutt? og når en tror den norske oljen vil ta slutt?
H. (12.02.2006)
Svar:
Hei.
Ressurser globalt:
Olje er som sagt tidligere en ikke-fornybar ressurs. Mesteparten av oljereservene er lokalisert i Midt-Østen (64%) der Saudi-Arabia har 24,8% av reservene, Irak 10,7%, Forenede Arabiske Emirater 9,3%, Kuwait 9,2% og Iran 8,5%. Betydelige oljereserver finnes også i Venezuela (6,9%), tidligere Sovjetunionen (6,3%), Mexico (4,5%), USA (2,9%) og Libya (2,8%).
Nye funn og forbedret utvinningsteknologi har gjort at verdens oljereserver har vært tilnærmet konstante siden 1989. De påviste utvinnbare oljereserver vil med dagens forbruk og teknikk vare i ca 40 år.
Ressurser i Norge:
På den norske kontinentalsokkelen er de forventede oljeressurser (både oppdagede, uoppdagede og utnyttede) på noe over 6,1 milliarder Sm³ oljeekvivalenter som tilsvarer 1,0 % av verdens samlede oljereserver. Det er produsert i alt 2.4 milliarder Sm³ oljeekvivalenter dvs. tilsvarende 39 % av Norges totale ressurser.
Konsekvenser les her: http://www.nu.no/energi/olje/
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.02.2006)
Energi spørsmål
Hei, eg har nokre spørsmål om energi.
1. Korleis skaffar vi oss energi?
2. Kva for konsekvenser får energibruken for miljøet?
3. Kva gjer vi for hindre forureinsing?
4. Kva bruke vi energien til?
J. (12.02.2006)
Svar:
Primærenergi er et navn som i litteraturen blir brukt for energikilder. Dette handler om «råvara» energi slik vi finn den i naturen. Alt etter hva som er kilden og hvor lang tid det tar å danne energikilden, deler vi de inn i tre ulike grupper:
* kjerneenergi er energi som blir frigjort ved reaksjoner i ustabile atomkjerner (fisjon, fusjon; alfa-, beta- og gamma-stråling). Geotermisk energi er energi som blir frigjort ved alfa-, beta- og gamma-stråling i det indre av jorda.
* fossil energi er energi som er lagra i kol, olje og fossil- (natur)gass. Dette er egentlig energi som kommer fra sola, men i naturen tar omformingsprosessen flere millioner år.
* fornybar energi er energi fra den kontinuerlige energistrømmen fra sola til jorda og som vi kan utnytte direkte eller indirekte. Sammenlikna med fossil energi tar omformingsprosessen vesentlig kortere tid.
Energikildene kan bare unntaksvis brukes direkte til å produsere noen av energitjenestene. Til vanlig må energien omformes slik at den kan brukes til å gi oss energitjenestene. Eksempel på resultatet av slik omforming kan være elektrisk energi, bensin, ved eller termisk energi som varmeenergi i varmtvann. For å bruke et samlenavn, så vil denne omforminga resultere i ulike energibærera. Gjennom hele historien vår har vi eksperimentert oss fram til nye metoder for å omforme energien i de ulike energikildene, til å skaffe oss energibærere - som igjen vil gi oss tilgang til energitjenestene. Disse utfordringene står framdeles høyt oppe på dagsordenen.
I tillegg til denne omforminga av energien i energikildene til energibærere, så må energibærerne transporteres fram til oss slik at den kan gi oss de energitjenestene vi ønsker.
Klimakonsekvenser kan du lese om her: http://miljolare.no/fagstoff/by/meis/grunnbok3.php
Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.02.2006)
Energibruk Energikilder?
Lurte på om det er noen tall på det totale energibruket i Norge for Solenergi og Fossilt brennstoff.
A. (11.02.2006)
Svar:
Hei.
De tallene jeg har er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Jeg legger ved en link til en tabell som viser fordeling av energibruk til husholdninger i Norge:
http://www.ssb.no/emner/01/03/10/energiregn/tab-2005-11-02-14.html
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.02.2006)
Miljøet!
HEi! jeg bare lurte på om du kunne forklare meg hvorfor Oljen ødelegger miljøet vårt? Vi har jo mye olje her i Norge, så hvorfor ikke bruke den da!?
K. (11.02.2006)
Svar:
Hei.
Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.
Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.
Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.02.2006)