Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 806 til 815 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Oljens betydning i Norge
Hei! Vi skal ha prosjekt om oljens betydning i Norge. Lurer på om du har noen gode tips og/eller linker til noen sider som kunne hjulpet oss?
E. (29.01.2008)
Svar:
Hei !
Faktaheftet fra OED nedenfor bør være en god kilde her:
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0002/ddd/pdfv/278474-fakta-nyn2.pdf
Utdrag fra side 6:
"Petroleumsverksemda er svært viktig for Noreg.
Næringa står for ein firedel av verdiskapinga i
landet og meir enn ein firedel av inntektene til
staten. Bortimot 80 000 personar er sysselsette i
petroleumsretta verksemd, og ringverknadene til
andre næringar er store. Samtidig er verda rundt
oss avhengig av norske petroleumsprodukt ettersom
Noreg er den tredje største eksportøren av
olje og gass i verda..."
Lykke til !
Torben SøraasSvartjenesten enova (29.01.2008)
sur nedbør
I sør i Norge ble mange fiskevann tomme for fisk i siste halvdel av forrige århundre (ca 1970-2000). Dette skyldes noe vi kaller "sur nedbør".
Hva er "sur nedbør", og hva kan vi gjøre med slike fiskevann for at fisk igjenn kan leve der?
E.;. (28.01.2008)
Svar:
Hei !
Svovel- og nitrogenforbindelser i luft og nedbør gir opphav til sur nedbør og avsettes i naturen enten med nedbøren (våtavsetning) eller som gasser eller partikler (tørravsetning).
Du finner mer info om sur nedbør her: http://www.sft.no/tema____3352.aspx
http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2149.aspx
Torben SøraasSvartjenesten enova (29.01.2008)
Solfangere og Solcellepanel
Jeg lurte på når ble den første solcellen laget?
T.E. (28.01.2008)
Svar:
Hei Thomas!
Fysikken bak solcellen ble oppdaget i 1839, men det var først i 1883 den første solcellen ble laget. Detta kan du lese mer om her (på engelsk): http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_cell
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (29.01.2008)
Spørsmål:
Vi har et prosjekt på skolen om energi.
Derfor har vi noen spørsmål.
Hva er energi?
Hvordan brukes det?
Hva er konsekvensene av energibruket vårt?
A.K.A.G.O.I. (28.01.2008)
Svar:
Hei!
Om energi sier vi ofte at
"Energi er det som får noe til å skje" eller at "Energi er evnen til å utføre et arbeid".
Det siste er slik man sier det innenfor faget fysikk.
Siden dere har et prosjekt om fysikk, er det en god ide at dere fire tar en prat og forsøker å komme på ting i hverdagen deres som krever eller bruker energi.
Når dere så skal ta for dere konsekvensen av energibruk, kan dere tenke på at all bruk av olje, gass og kull fører til utslipp av klimagassen CO2. Dette gjelder det meste av jernbanetransporten og så og si all bil-, båt- og flytransport, og dermed også alle varer vi kjøper.
Det gjelder også deler av energibruken vår på skolen og hjemme - som skal til for å ha det varmt inne og for å kunne bade eller dusje i varmt vann.
Lykke til med prosjektet!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2008)
forurensing
hva er det som forurenser mest i vann innen olje? hvordan skjer det? hvordan på virker det miljøet? og hva kan vi gjør for å hindre det?
H. (27.01.2008)
Svar:
Hei Hanna!
Her virker det som at det er noe i ditt spørsmål som mangler, vi skjønner det ikke rett og slett. Spør du om hva i oljevirksomheten som forurenser (vann) mest? Det er en god del utslipp i forbindelse med utvinning av oljen. Og selvfølgelig også ved uhell i forbindelse med transport, men slike er heldigvis uvanlige. Her kan du lese litt mer om utslipp til vann i forbindelse med oljevirksomhet:
http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2776.aspx
http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2129.aspx
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (29.01.2008)
I hvilke produkter inngår olje som vi benytter i vårt daglige liv i dag?
Jeg er litt opptatt av hva som skjer med de produktene vi omgir oss med i dag (eks. plast), og som tar slutt med oljen! Jeg er usikker i hvilke produkter olje benyttes til i dag og ønskes svar på noen av de viktiste her! Håper dere kan hjelpe meg!
K.O.K. (27.01.2008)
Svar:
Hei Kjell-Ove!
Foruten for eksempel diesel, besin og fyringsolje er også stoffet nafta et av produktene som skilles utfra råolje. Fra nafta produserer man plast, og plast finnes jo i mange av de ting vi bruker til daglig. Her finner du litt mer info om hvilke produkter vi får fra oljen: http://www.tekniskmuseum.no/no/utstillingene/Jakten_oljen/produkter.htm
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (29.01.2008)
Olje og gass!
Dette haster veldig!
* Hvor finner vi Norge olje og gass?
* Hva er kjennetegnene til oksygen, hydrogen og karbondikosid?
* Hvordan er olje og gass blitt til? Forklar.
S. (29.01.2008)
Svar:
Hei!
Hvis vi slår opp på Wikipedia og finner følgende:
"Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje, naturgass, mineralolje og «sort gull». Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.
Petroleum finnes i såkalte reservoarbergarter i de øvre lag av jordskorpen. For at en reservoarbergart skal være økonomisk lønnsom, må den være porøs nok til å inneholde mye olje samtidig som den må være permabel slik at petroleumen kan strømme mot brønnen. På norsk sokkel er sandstein den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Den vanligste oljefellen består av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. Det aller meste av petroleumet som er dannet på norsk sokkel er ikke akkumulert i felt, men er spredd i sedimentene eller migrert til overflaten og gått tapt. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoaret og olje/gass strømmer opp på grunn av trykket i reservoaret.
Petroleum er dannet fra plante- og dyreplankton ved bakteriell nedbrytning over tid med høyt trykk og høy temperatur. Det organiske materialet danner en mørk leire som etterhvert utvikler seg til en kildebergart. Etterhvert som kildebergarten overlagres med sedimenter og trykket øker, migrerer petroleum ut av kildebergarten og samler seg i mer porøse bergarter som sandstein eller kalkstein. Dersom denne porøse bergarten er forseglet med forkastninger eller en takbergart, dannes etterhvert et reservoar for olje og gass.
Petroleum som er utvunnet fra jordskorpen er en viktig energikilde blant annet når oljen er raffinert til drivstoff for forbrenningsmotorer. I tillegg er petroleum råmateriale i petrokjemisk industri for tusenvis av kjemiske produkter slik som løsemidler, gjødsel og plastprodukter."
Følg lenken www.wikipedia.no , søk med "petroleum" og les mer om oljevirksomheten i Norge.
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (29.01.2008)
Fortell litt om flom?
Hva er flom, hvordan oppstår det?
og hvor mange mennesker i verden har dødd pga en flomkatastrofe?
K. (23.01.2008)
Svar:
Hei Kamilla!
Vi kaller det "flom" når bekker og elver går over sine bredder. Elveløpene og elvebreddene formes og endrer seg egentlig litt hele tiden, men stort sett holder de seg innenfor de elveløpene de har gravd seg. Siden vi mennesker har vent oss til hvor vi har elvene, så har vi ofte bygd både veier, broer og hus i forhold til dette.
Men av og til regner det mye mer og mye lenger enn vanlig. Da må alt dette ekstra vannet renne ut i elver og bekker, og blir det ille nok vil vannet flomme over de vanlige breddene og fylle områdene rundt med vann. Dette kaller vi for "flom". I Norge skjer dette oftest hvis snesmeltingen i fjellet er blitt forsinket, og så får fart gjennom mye regn og varmvær som plutselig kommer og starter det hele opp.
Når man setter en tiårsrekord, for nedbør og smelting kalles det gjerne en ti-årsflom. På samme vis kan det komme en flom som er den største på 100 år, og da kaller man dette en hundreårsflom.
Her hos energirådgiverne vet vi ingen ting om hvor mange som har omkommet i katastrofer. Men langs etter de største elvene i verden bor det mange hundre millioner mennesker, og det sier seg selv at når disse elvene flommer over med enorme vannmasser så kan det gå virkelig galt. Dette skjer også med ujevne mellomrom forskjellige steder i verden.
Mange steder har menneskers oppdyrking og drenering av våtmarksområder gjort flomfaren større. Våtmarksområder er viktig for vanntransporten, ved at de som en svamp fylles opp og tar til seg store mengder vann før de slipper det videre. Når denne svamp-effekten er borte, vil vannet renne hurtigere videre og raskere enn tidligere fylle elveløpene.
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2008)
Hei! Miljøspørsmål.
Hva menes med eksterne, eller indirekte, virkninger?
Kan du fortelle meg om tre eksempler på negative eksterne virkninger og forklar hvorfor de er eksterne virkninger?
mvh Simen & Cato
S.&.C.Z. (22.01.2008)
Svar:
Dessverre Simen og Cato!
Dette spørsmålet må dere nok ta med tilbake til naturfaglæreren eller lete grundigere etter i læreboka.
Hos oss energirådgiverne er det ingen som kjenner til at dette er noen spesielle energibegrep. Men det kan høres ut som om læreboka deres har beskrevet miljøfenomener og definert noen virkninger som eksterne.
Lykke til med leksa!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (29.01.2008)
Ioner og molekyler
Hva er det som gjør at ioner leder strøm mens molekyler ikke gjør det?
A.R. (25.01.2008)
Svar:
Hei!
Elektrisk strøm, elektrisk ladde partikler i bevegelse. I en metallisk leder er disse partikler elektroner; i en oppløsning (elektrolytt) er de ioner, og strømmen medfører kjem. reaksjoner (elektrolyse). Ved vekselstrøm, som skifter retning mange ganger i sekundet, foregår ingen netto transport av elektrisk ladning. Elektrisk strøm oppstår hvis det er en potensialforskjell (spenning) mellom to punkter i en sluttet strømkrets. Ved siden av spenningen avhenger strømstyrken også av resistansen i lederen. Resistansen gjør at den elektriske energien går over til varme. Elektrisk strøm måles med amperemeter eller galvanometer, og strømstyrken angis i ampere (A).
Se også:
http://www.elsiden.no/eltekn/likestr/21strom.htm
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (28.01.2008)