Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 786 til 795 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
sur nedbør
Korleis kan vi i framtida hindre skadar av sur nedbør
E.S. (30.01.2008)
Svar:
Hei!
Det mest effektive er nok å forhindre at den sure nedbøren kommer - ved å stoppe utslippene av syredannende stoffer til lufta. Her er brenning av fossile energikilder (spesielt olje og kull) hovedårsaken til sur nedbør.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.02.2008)
OPEC
Hei, jeg lurer på hvorfor Norge ikke er med i OPEC?
J. (01.02.2008)
Svar:
Hei!
Det vet ikke vi hos energirådgiverne heller.
Dette handler nok mest om politikk og utenrikspolitikk.
Kanskje kan samfunnsfaglæreren din hjelpe deg her?
Eller rektor - som er sjef over alle sjefer, i allefall hos lærerne?
Lykke til!
Mvh guttSvartjenesten enova (05.02.2008)
vindenergi
hvor mye vindenergi produseres i Norge basert på vind som energikilde?
M.H. (05.02.2008)
Svar:
Hei Mia!
I forhold til vårt totale energibruk er det ikke mye som forsynes med vindkraft. I 2006 var den totale produksjonen 670 GWh. Dette kan sammenlignes med vannkraftproduksjonen, som i 2006 var 119 805 GWh. Det er altså stor forskjell, men som du ser i denne oversikten øker produksjonen av vindkraft for hvert år: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=1000
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (05.02.2008)
forbrenning av et hydrokarbon!?
Hei, hva er forskjellen på fullstendig og ufullstendig forbrenning av et hydrokarbon?
kan du svare meg så fort som mulig.
MVH Camilla
C.H. (04.02.2008)
Svar:
Hei Camilla!
Forskjellen er at ved ufullstendig forbrenning dannes det ikke bare karbondioksid og vann, uten også en god del stoffer som er skadelige, blant annet karbonmonoksid. Ufullstendig forbrenning skyldes mangel på oksygen. Dette kan du lese mer om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Forbrenning
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (05.02.2008)
geotermisk energi
Hei! Jeg lurte på et par ting angående geotermisk energi:
- Utnytter vi geotermisk energi i Norge i dag?
- Jeg har forstått det slik at man bruker oppvarmet vann til å varme opp hus o.l, men i læreboka vår står det at man bruker en varmepumpe fra et kaldt sted til et varmere sted?
- hva er fordelene/ulempene?- bruker man fortsatt freon gass?
O.S. (04.02.2008)
Svar:
Hei!
Jo, vi bruker en god del geotermisk energi i Norge.
Teknikken som brukes er å hente varme, med en varmepumpe, i borehål i berggrunn. En væske sirkulerer i en kollektorsløyfe mellom borehålet og varmepumpen. Når væsken kommer til varmepumpen holder den typisk +4 grader i temperatur, samme som i borehålet. I varmepumpen finnes det et kuldemedium, som har veldig lav kokepunkt. Derfor vil kuldemediet absorbere varme fra væsken i en varmeveksler, til tross for at væsken ikke er særlig varm. Gjennom å øke trykket på kuldemediet vil temperaturen stige til mellom 50 og 60 grader. I ytterligere en varmeveksler i varmepumpen vil varmen i kuldemediet avgis til husets varmesystem. Deretter minkes trykket på kuldemediet, sånn at temperaturen minker og det er mulig at på nytt absorbere varme fra væsken i kollektorsløyfen. Her finner du en god animasjon på hvordan det fungerer (klikk på earth energy): http://www.canren.gc.ca/school/index.asp?CaId=180&PgId=1001
Fordelen med geotermisk energi er at den er fornybar, det er opplagret solenergi, og ikke fører til noen store utslipp av klimagasser. En av ulempene er at man fortsatt er avhengig av elektrisitet, som jo måste produseres på annen måte, for å drifte varmepumpen.
Ettersom det ikke er lov å bruke freoner lenger, grunnet ozon-problematikken, bruker man nå andre kuldemedium.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (05.02.2008)
Brennverdi
Hvor finnes det en oversikt over brennverdiene på ulike typer brennsel?
A. (09.10.2007)
Svar:
Hei Arnfinn.
Vi fant denne bortgjemte og bortglemte henvendelsen i systemet og regner med at du har funnet ut av dette for lenge siden.
I tillegg til lærebøker og annet oppslagsverk, har også Byggforsk gode tabeller med brennverdier på sine sider.
Byggforsk er nå en del av Sintef-gruppen, og du finner dem på nettsiden:
http://www.sintef.no/content/page2____13549.aspx
Vi skal i tillegg sende deg en tabell vi har via en annen kanal.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.02.2008)
Surnedbør i Norge
Jeg lurer på hvordan skader sur nedbør har på miljøet i Norge. Hva som skjer med fiskevann når det kommer surt nedbør i det o.l.
J. (04.02.2008)
Svar:
Hei Jonathan.
Sur nedbør skader livet i vann litt på samme måte som forurenset luft skader miljøet på landjorda - og også slik syra i brus og saft skader tennene dine hvis du utsetter dem for mye av den sorten. Syre har den egenskapen at den etser og tærer på det den kommer i kontakt med, og sterk syre etser mer enn svak syre.
Livet i vann er tilpasset den surhetsgraden som naturlig finnes der, og når dette endrer seg vil dette rett og slett skade de naturlige miljøene slik at en rekke arter ikke kan leve videre der.
De samme etseskadene får man forsåvidt også på land. Der kan det skade plantelivet, men også bygninger. De gamle antikke bygningene i Roma og Athen har forvitret og blitt mer tært bort de siste 100 år enn de mer enn 2000 årene de har stått før 1900-tallet.
På skolen har du kanskje lært om pH-skalaen, som er et mål på om ei væske er sur - eller det motsatte av sur, som heter "basisk". Med en pH på 7 er væska nøytral; er den mer enn 7 er væska basisk - mens tallverdi lavere enn 7 forteller at væska er ei syre.
(Spør naturfaglæreren mer om dette.)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.02.2008)
Vindmølle modell
Hei:)
Vet du hvor jeg kan finne en film eller teging og hvordan man bygger en (mini) vindmølle?
Eller bra nettsteder om vind og vindkraft?
C. (01.02.2008)
Svar:
Hei Caroline!
Her er noen sted der du finner beskrivelser på hvordan du bygger en liten vindmølle:
http://regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1101
http://www.re-energy.ca/t-i_windbuild-1.shtml
Du kan også se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Og her kan du lese mer om temaet:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026
Lykke til videre!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (05.02.2008)
Effekttap per km i høyspentledninger
Hvor stort er effekttapet per km i en 420kW luftledning?
T.N. (01.02.2008)
Svar:
Hei!
Effekttapet er avhengig av hvor stor strøm som går gjenom ledningene og hvor stor motstand elektronene møter i lederne.
Elektrisk strøm er som kjent en strøm av elektroner gjennom ett eller annet medium. Elektriske ledere kjennetegnes ved at de har høy ledningsevne og lav motstand (resistans), som er motsatte egenskaper.
Resistans/motstand har sybolet R og måles i Ohm.
(Ledningsevne = 1/R)
I en god leder flytter elektronene seg uten for mange kollisjoner og dermed uten for mye friskjon i lederen. Det er disse kollisjonene og friksjonen som gir effekttapet - i form av utviklet varme.
Jeg regner med at du tenker på en trefase ledning med SPENNINGEN 420 kilovolt (kV), og ikke effekten 420 kW.
(betgnelsen 420 kV-ledning brukes, 420 kW-ledning er det ikke noe som heter).
Vi gjør følgende antakelser:
Effekten som overføres P = 145 MW
Driftsspenningen i øyeblikket er 419 kV
Ledningen er av typen FeAl 240, med R = 0,0757 Ohm/km
(Vi kaller kvadratrota av 3 for rot(3) )
For overført effekt gjelder sammenhengen
P = rot(3)*U*I
som kan snus om til at
I = P / [rot(3)*U]
Vi setter inn tallene:
I = 145 MW / [1,732 * 419kV]
I = 145 000 kW / [1,732 * 419kV]
og får ut at strømmen I er
I = 200 A
----------
Effekttapet dP pr km av en strøm på 200A gjennom vår ledning (240FeAl) blir da:
dP = 3*R*I^2
= 3*0,0757 Ohm/km * (200A)^2
= (3*0,0757 * 40.000 )Watt/km
dP = 9,1 kW/km
===============
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (04.02.2008)
Tidevannskraft
Hvor mange tidevannskraft anlegg har vi i Norge i dag, og er det planglagt å bygge flere i framtiden?
Takk!
N.N (03.02.2008)
Svar:
Hei!
Tidevannskraft er så langt bare satt i drift ett sted i Norge, og det er i Kvalsundet i Finnmark (Kvalsund kommune, innenfor Hammerfest). Se:
http://www.tidevannsenergi.com/index.htm
Her kan du lese litt om noen andre tidevannskraftprosjekter, norske og utenlandske:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (04.02.2008)