Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 216 til 2 225 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Kan du hjelpe meg! Vindkraft
Hvorfor er det noen som ikke vil ha vindmøller?
Og et spørsmål til Hvor mange vindmøller må til for å skaffe nok kraft til en liten by (20 000 innbyggere)?
V. (15.02.2006)
Svar:
Hei Vidar
Meningene om vindkraft og miljø er mange og motstridende. Miljøvernforbundet mener det er en forbannelse og kaller vindmølleparkene en nedbygging av norsk natur. Bellona mener på sin side at vindkraft er positivt og at vi er forpliktet til å ta den i bruk. Det er spesielt inngrepene i naturen som kritiseres, herunder også den visuelle "forurensningen" man vil få.
Forutsetter vi et forbruk på ca. 400 GWh i forbruk på en slik småby, og man setter opp møller på 2,5 MW. Driftstid kan være ca. 3000 timer/år (vindtid).Dette gir 400/((2,5*3000)/1000)= 53 møller (forutsatt at disse produserer maks samtlige 3000 timer). Vindstille perioder er jo også en utfordring...
mvh
Tore LorentzenSvartjenesten enova (15.02.2006)
vannkraft og vindkraft
Jeg bare lurte på hva som er forskjellen på vannkraft og vindkraft, økonomisk, og hva som produserer mest strøm i forhold til kostnader, miljøvennlighet og utnyttelse?
L. (14.02.2006)
Svar:
Hei Line!
Jeg får først vise til nylig avgitte svar om emnet, men skal prøve å svare kort på nye momenter som du kommer med.
Hittil har det vært billigst å bygge ut vannkraftanlegg sett i forholdt til strømproduksjonen i forhold til anleggskostnadene. Etter hvert er mulighetene for å bygge ut vannkraft i større målestokk blitt kraftig redusert, og kostnadene har økt. Det er imidlertid fortsatt et ganske stort potensiale for å bygge ut små vannkraftanlegg (mikro- mini- og småkraft) til lave kostnader og med god inntjening.
Vindkraftanleggene har stort sett større anleggskostnader i forhold til produksjonen, og de fleste som hittil er satt opp er så langt jeg vet med en viss støtte fra myndighetene. Det skal visst fortsatt være et potensiale for å senke kostnadsnivået i forhold til produserte kWh. Her er en selvsagt avhengig av at vindmøllene er plassert slik at de er i drift i større deler av året, samtidig som de ikke ligger for langt unna et strømnett med kapasitet til å ta unna produksjonen. Dersom en må anlegge nye kraftlinjer over store avstander, stiger kostnadene. Samtidig vil det medføre energitap i nettet (som øker med avstanden) før energien når fram til kundene.
Miljøvennlighet er ikke bare mangel på utslipp av klimaskadelige stoffer, men også direkte naturinngrep i form av tekniske installasjoner som selve anleggene, kraftlinjer, veier og sprengningsmasser. Å sette opp et overslag over strømproduksjon og kronekostnader i forhold til dette er vel nærmest umulig. Dette blir alltid gjenstand for skjønnsmessige vurderinger av politikere og andre.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
Vannkraft
Hei!
Jeg har et prosjekt om vannkraft, og lurte på om dere kunne svare på dette:
- Hva er vannkraft?
- Hva er forskjellen på vandkraft og vindkraft? (hva som er best)
- Kan dere forklare kort om vindkraft?
P. (14.02.2006)
Svar:
Hei Pia!
Forskjellen mellom vannkraft og vindkraft er nettopp besvart, så det finner du nok ut av. Søk i tidligere svar ved å skive enten vannkraft eller vindkraft i søkefeltet.
Hva som er best avhenger dels av hvordan et vannkraft verk eller et vindkraftverk påvirker natur og miljø der det plasseres. Når disse først er i drift, vil fordelen med vannkraft være stabil drift så lenge det er nok vann i magasinene. Vindkraften er mye mer ustabil, etter som anleggene bare går når det er vind.
Det er derfor en stor fordel å samkjøre vindkraftanlegg med vannkraftanlegg, som har den fordelen at driften lett lar seg regulere opp eller ned i omvendt takt med vindkraftproduksjonen. Norge er derfor mye bedre egnet for vindkraft enn land der alternativet er varmekraftanlegg, som ikke kan reguleres opp og ned på samme måte.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
hei
hva er forskjellen på vannkraft og vindkraft??
N.N (14.02.2006)
Svar:
Hei!
Forskjellen ligger i hva slags ressurs som utnyttes, og de innretninger som skal til for dette formålet.
Vannkraftstasjoner bygges der en kan utnytte større eller mindre vannfall, og innebærer som oftest at en samler vannressursen i et magasin, slik at en får forholdsvis jevn tilgang til ressursen hele året.
Vindkraft utnytter vindressursen. Vindmøllene må derfor settes opp på steder med mye og jevn vind hele året sett under ett.
I begge tilfeller foregår strømproduksjonen ved hjelp av turbiner som driver generatorer som omdanner energien til elektrisitet. Og turbinene blir satt i rotasjon av strømmende vann i det ene systemet og av vinden i det andre.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
hei
hvorfor kommer det metan opp av myrer og sumper?hva er det som skjer?
I. (14.02.2006)
Svar:
Hei Inger!
Metangass er et resultat av forråtnelse av biologisk materiale. I myrer og sumper er det svært lite oksygen, og forråtnelsesprosessen foregår derfor langsomt og ved hjelp av anaerobe bakterier som ikke trenger oksygen. Gjennom nedbrytningen produserer disse bakteriene metangass som etter hvert stiger opp til overflaten
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
tidevann
Hvor i norge blir tidevann energi brukt?
-er det noen i Rogaland?
Hva er ulempene med tidevannenergi?
Hva er fordelene?
T.I.K.O.S. (14.02.2006)
Svar:
Hei!
Det er så langt satt i drift et tidevannsanlegg i Kvalsundet ved Kvaløya i Finnmark. I Rogaland fins det i dag ingen slike anlegg.
Ulempene ved tidevannsanlegg avhenger mye av plasseringen. Skipstrafikken kan bli berørt, og må ledes utenom anleggene. Redusert vanngjennomstrømning i trange sund kan ha betydning for lokalmiljøet. Det er uklart om de makaniske innretningene har skadelige virkninger på dyrelivet i området. De synlige delene av anlegget kan virke estetisk uheldig i enkelte landskap.
Fordelene ligger i at det er en evigvarende energikilde som ikke forurenser.
Dersom dere vil lese mer inngående om dette, kan dere se litt på en rapport utarbeidet av NINA. Se http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2006/112.pdf.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (15.02.2006)
Hei
Lurte på om Hvordan andre land får bruk for den norske oljen? om den har en betydning for andre enn oss selv. Og hva som vil skje med de landene når den norske oljen tar slutt? Og hvilke land er det? må de begyunne å ta i bruk andre ressurser pga vår olje ikke finnes mer?
M. (13.02.2006)
Svar:
Hei.
Ressurser globalt:
Olje er som sagt tidligere en ikke-fornybar ressurs. Mesteparten av oljereservene er lokalisert i Midt-Østen (64%) der Saudi-Arabia har 24,8% av reservene, Irak 10,7%, Forenede Arabiske Emirater 9,3%, Kuwait 9,2% og Iran 8,5%. Betydelige oljereserver finnes også i Venezuela (6,9%), tidligere Sovjetunionen (6,3%), Mexico (4,5%), USA (2,9%) og Libya (2,8%).
Nye funn og forbedret utvinningsteknologi har gjort at verdens oljereserver har vært tilnærmet konstante siden 1989. De påviste utvinnbare oljereserver vil med dagens forbruk og teknikk vare i ca 40 år.
Ressurser i Norge:
På den norske kontinentalsokkelen er de forventede oljeressurser (både oppdagede, uoppdagede og utnyttede) på noe over 6,1 milliarder Sm³ oljeekvivalenter som tilsvarer 1,0 % av verdens samlede oljereserver. Det er produsert i alt 2.4 milliarder Sm³ oljeekvivalenter dvs. tilsvarende 39 % av Norges totale ressurser.
Konsekvenser les her: http://www.nu.no/energi/olje/
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2006)
fortynning av ozonlaget
Jeg har et skole prosjekt om ozonlaget. Kan du gi mej en kort forklaring på hjva som skjer ved fortynning av ozonlaget?
T. (13.02.2006)
Svar:
Høgt oppe i jordatmosfæren, i stratosfæren som starter nesten 15 km over havoverflata, er det mye oksygen og nesten usvekket energirikt sollys. Her oppe blir ozon dannet i to trinn på følgende vis:
1) O2 + (UV - stråling) ····> O + O
2) O2+ O ····> O3
Det er bare de mest energirike UV-strålene i sollyset (bølgelengde mindre enn 242 nm) som har nok energi til å spalte oksygenmolekylene. Denne prosessen skjer for det meste ved ekvator fordi sollyset er sterkest der. Ozon blir så ført utover mot høgere breddegrader av de store vindsystemene. Denne danningsprosessen for ozon har ikke noe med menneskelig aktivitet å gjøre.
Det har stort sett vært likevekt mellom produksjon og nedbryting av ozon. Ozon blir brutt ned på naturlig vis jevnt og trutt overalt i stratosfæren. Levetida varierer fra 1 time øverst i stratosfæren til noen måneder i nedre del av stratosfæren.
Ozon kan bli brutt ned på mange måter. Den måten som kanskje har hatt mest å si for livet på land og i havet er denne: Når ozon blir brutt ned, går energien i UV-strålene med til å bryte ned ozon til oksygen på denne måten:
O3 + (UV-stråler) ····> O2 + O
Nedbrytingen av ozon kan også skje ved mange ulike kjemiske prosesser. Slik vi i dag kjenner de kjemiske forholdene oppe i stratosfæren, blir mengden av ozon særlig regulert av forbindelser som NOx, C10x og HOx. Dette gjelder både atomer og ulike kjemiske forbindelser, særlig radikaler.
Enkelte ganger skjer nedbrytingen raskere enn det en hadde reknet med. Det var dette som skjedde da ozonalarmen gikk på grunn av at ozonlaget over Antarktis var blitt uventet mye tynnere ("ozonhull"). En fikk mistanke om at gasser fra menneskelige aktiviteter var kommet opp i stratosfæren og hadde bidratt til at ozonlaget ble raskere nedbrutt. Det har i ettertid vist seg at klor fra KFK-gasser er hovedårsaken til den ekstra nedbrytingen av ozonlaget over Antarktis. Sentralt i disse nedbrytingsprosessene er også lave temperaturer (-90 oC) og spesielle skyer av ispartikler (såkalte PSC = Polar Stratospheric Clouds). Slike temperaturer og skyer er vanlig over Antarktis, men uvanlig over Arktis.
KFK-gasser inneholder stabile klorforbindelser, og klor blir frigjort fra KFK-molekylet i stratosfæren og reagerer med oksygen til C1Ox. En kan rekne det som vitenskapelig bevist at KFK-gasser og haloner, som inneholder brom, kan endre balansen mellom oppbygning og nedbryting av ozonlaget når forholdene ellers ligger til rette for det (låge temperaturer og PSC).
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2006)
Vannkraftverk
Hei! Jeg har prosjekt om vannkraftverk i naturfag denne uken, så jeg lurte på om du kunne fortelle hvordan et vannkraftverk er bygget opp, hvor i landet det er lurt og satse på vannkraftverk, og hvordan energien går fra vannet i fjellet til husene i byen. =) Takk på forhånd!
S. (13.02.2006)
Svar:
Vann i bevegelse inneholder store mengder energi. Når du ser på et fossefall, kan du se de enorme kreftene i fossen. Det som lager disse kreftene er vannet som faller fra et høyereliggende område til et lavereliggende område.
Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft. Rennende vann driver en turbin som igjen driver en generator. Slik omdannes bevegelsesenergi til elektrisk energi. Det er vannmengde og fallhøgde som avgjør hvor mye energi vi kan hente ut. For å få en jevn produksjon lager man et vannmagasin ved hjelp av en kunstig demning. Der kan vannet lagres til bruk i tørre perioder. Vannet ledes så i tunneler fra magasinet ned til energiverket.
Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.
For mer informasjon kan du gå inn på www.Miljolare.no og lese flere svar som ligger ang. dette temaet.
mvh
RenoSvartjenesten enova (14.02.2006)
Hei, lurer på noe til et prosjekt
jeg lurte på hvordan andre land for bruk for norsk olje og om de blir påvirket når den norske oljen tar slutt? og når en tror den norske oljen vil ta slutt?
H. (12.02.2006)
Svar:
Hei.
Ressurser globalt:
Olje er som sagt tidligere en ikke-fornybar ressurs. Mesteparten av oljereservene er lokalisert i Midt-Østen (64%) der Saudi-Arabia har 24,8% av reservene, Irak 10,7%, Forenede Arabiske Emirater 9,3%, Kuwait 9,2% og Iran 8,5%. Betydelige oljereserver finnes også i Venezuela (6,9%), tidligere Sovjetunionen (6,3%), Mexico (4,5%), USA (2,9%) og Libya (2,8%).
Nye funn og forbedret utvinningsteknologi har gjort at verdens oljereserver har vært tilnærmet konstante siden 1989. De påviste utvinnbare oljereserver vil med dagens forbruk og teknikk vare i ca 40 år.
Ressurser i Norge:
På den norske kontinentalsokkelen er de forventede oljeressurser (både oppdagede, uoppdagede og utnyttede) på noe over 6,1 milliarder Sm³ oljeekvivalenter som tilsvarer 1,0 % av verdens samlede oljereserver. Det er produsert i alt 2.4 milliarder Sm³ oljeekvivalenter dvs. tilsvarende 39 % av Norges totale ressurser.
Konsekvenser les her: http://www.nu.no/energi/olje/
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.02.2006)