Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 776 til 785 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Solenergi
1)Hvordan omformes sol til kraft og energi?
2) Hva i sola brukes til energi? Hva, hvordan og hvorfor?
3) Hvilke utfordringer er det knyttet til å bruke sola som energikilde?
4) Sola er en kraftig energikilde. Hvor stor del av solas energi blir fanget opp og brukt i Norge? Hvor i Norge blir det laget mest energi av sola?
5) Hvilke land bruker i større grad enn Norge sola som energikilde?
Hvis du ikke orker å svare på alt, hadde det vært til stor hjelp om du kunne svare på spm. nr 4.
S. (06.02.2008)
Svar:
Hei Sasha !
Ja her hadde du mange spm ;)
Jeg sender deg en del info og linker til andre nettsteder, og håper du finner det du trenger underveis ;)
Hvordan kan vi utnytte solenergien?
Så lenge mennesker har bygget hus har de bevisst eller ubevisst utnyttet den direkte varmen fra solen. Den kan gi et stort eller lite bidrag til oppvarmingen avhenging av solinnstråling, hvordan bygningene er utformet, farge på bygningene, benyttede bygningsmaterialer eller om solfanger er montert. Det er vanlig å skille mellom passiv og aktiv soloppvarming.
Soloppvarming kan benyttes til:
Oppvarming av boliger/bygninger
Oppvarming av tappevann
Oppvarming av utendørs svømmebasseng
Høy- og korntørking
Prosessvarme i industri
Utnyttelse av solvarme til oppvarming har få negative miljømessige konsekvenser. Dersom man bygger store sentrale solfangeranlegg, vil disse oppta areal, men vil ikke ha noen miljømessig konsekvens utover dette.
Elektrisitet fra solceller montert til hyttebruk har en kostnad avhengig av hvor ofte solcellene blir brukt. Siden elektrisitet fra solceller stort sett dekker drift av belysning og radio/TV, er ikke kWh-prisen utslagsgivende for om man monterer solcellepaneler.
Det er forventet at elektrisitet fra solcellepaneler vil gå kraftig ned ettersom teknologien utvikles.
"I 2060 kan solenergi være den største energikilden i verden", skrev Shell i en scenariorapport (2004).
Noen steder på Jorda (som på Island) har man varme kilder, som kommer fra det indre av kloden. Denne energien kommer av massetrykket og tyngdekreftene, og stammer ikke fra sola.
Man kan også få ut store mengder energi gjennom kjernefysiske prosesser i atomkraftverk. Da bruker man det radioaktive stoffet uran som "brensel" og henter ut energien som frigis når uran spaltes. Denne energien har heller ikke direkte noe med sola å gjøre, men gjør bruk av stoffer fra Jorda. (Faktisk kan man også se på sola som et gigantisk kjernekraftverk.)
All annen energi som brukes på Jorda kommer ellers opprinnelig fra sola!
Alle levende vesener, planter og dyr, er avhengig av å få tilført energi for å holde eget "maskineri" igang.
Plantene henter det meste av sin energi rett fra sola, og noe fra jordsmonnet. Dyr på landjorda og i havet er må enten hente sin energi ved å spise plantene eller ved å spise hverandre. Dermed spiser de også energi som først kom fra sola.
Sola er også "motoren" bak havstrømmer, vær og vind. Når vi bruker vannkraft, vindkraft eller bølgekraft, er dette egentlig energi fra sola. Det er sola som fordampet vannet slik at det kunne regne. Det er sola som gjør det varmere noen steder, slik at luften stiger opp og ny (kald) luft må strømme til. Altså er det sola som "lager" vinden. Det samme skjer med de store havstrømmene.
Videre er kull, olje og gass egentlig "gammel solenergi" som er pakket bort i jordskorpa.
Her og når kan også vi mennesker fange solenergi direkte, f.eks. med solcellepanel som lager strøm eller med "solfangere" som fanger solvarme i paneler med vannrør. Denne varmen brukes så til å varme hus eller til å varme tappevann.
Og selvsagt kjenner vi at sola varmer når den skinner inn gjennom vinduene. Denne varmen kommer godt med til husoppvarming når temperaturen ute er litt kjølig. (Men når det er sommer og varmt ute, har vi selvsagt ikke mye bruk for denne solenergien!)
Solenergien er altså grunnlag for alt liv på jorda - så du kan altså si at vi bruker solenergien til ALT.
Hva er aktiv og passiv soloppvarming?
Alle bygninger er utsatt for passiv soloppvarming. Det skjer når sola skinner på bygningen og varmer opp bygningsoverflaten eller solinnstrålingen trenger inn gjennom tak, vinduer og vegger. Dermed øker temperaturen i bygningen. Ved å utforme bygninger slik at solvarme og solinnstråling utnyttes, eks. ved riktig plassering av bygninger i forhold til solinnstråling, plassering av varme og kalde rom etter solinnstråling, ved arkitektur som bidrar til solinnstråling vinter, vår og høst, men ikke sommer, kan passiv soloppvarming gi viktig bidrag til oppvarming av bygninger.
Ved aktiv soloppvarming benyttes et solvarmeanlegg. Et solvarmeanlegg består av solfangere montert på eller ved bygningen, et varmelager og et varmefordelingssystem. Et eksempel på solfangeranlegg er solpaneler montert på tak. I solpanelene sirkulerer det vann som oppvarmes av sola. Vannet sirkulerer ned i en tank der varmen blir lagret før vannet igjen pumpes opp til solfangerne for ny oppvarming. Et distribusjonssystem som f.eks. radiatorer overfører varmen fra lagringstanken til bygningen på tradisjonell måte. Et slikt anlegg kan brukes både til oppvarming av bygninger og til oppvarming av vann.
Ein reknar med at ca. 6 000 m2 solfangarar er installert i Noreg til romoppvarming og/eller til tappevatn. Desse anlegga leverer om lag 1.5 GWh varme per år. Potensialet er teoretisk sett stort, men metningsnivået for det som er praktisk mogleg å installere i dagens bygningsmasse er omkring 3.6 TWh/år. Teknologisk og økonomisk er det stor forskjell mellom ulike typar aktive solvarmeanlegg. Det kan vere tappevatnanlegg for enkeltfamiliar, kombinerte anlegg for frittståande bustader, fellesanlegg for fleire bustader (nærvarme), store bygningar (bustader, yrkesbygg, institusjonar) eller andre bruksområde (store brukarar av lågtemperatur varme). Med dagens teknologi vil typisk meirinvestering per kWh/år ligge på 8 - 10 kroner for enkle tappevatnanlegg til ned mot 2.5 - 3 kroner for store anlegg, der soldekningsgraden er forholdsvis liten. I det siste tilfellet blir den effektive energiprisen omkring 30 øre/kWh. Altså svært attraktivt, også samanlikna med dagen elpris.
Typisk storleik på solfangaren i eit villa-anlegg er 15 - 25 m2, som kan levere eit netto energitilskot på 5 000 - 7 000 kWh/år.
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
http://www.solenergi.no/
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29
http://www.bellona.no/nyheter/Norges_storste_solkraftverk/no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel
Lykke til !
Mvh StigSvartjenesten enova (07.02.2008)
kunstige stoff
Hei! eg lurer på om dåke kan lage ei liste med fem stoff som er kunstige.
S. (05.02.2008)
Svar:
Hei Sunniva !
Vi i Enova driver for det meste med energi. Spørsmålet ditt er derfor litt på siden av det vi har kompetanse på.
Legger ved en link til et vedlegg i pdf som forteller litt om stoffer. Kanskje kan du der finne svar på ditt spm.
http://www.seeto.no/gem/servlet/getGemObject?id=4150
Mvh StigSvartjenesten enova (06.02.2008)
Solenergi
hei! Jeg bare lurer på når menneskene tok i bruk og fant opp solceller, og hvordan dette har utviklet seg fra det første solcellepanelet og til idag? Når begynte vi å bruke solfanger og hvordan har det utviklet seg til idag?
Tusen takk!
A.H.K. (06.02.2008)
Svar:
Hei.
Har ikke noen veldig gode svar på solcellenes historie men skriver noe om solenergi og solceller generelt. Legger også ved noen linker der du vil finne mere stoff om emnet.
Passiv solvarme
I praksis er det mange måtar å utnytte solenergien på. Den som foreløpig er viktigast i Noreg er passiv solvarme. Under norske klimatiske forhold kan rett arkitektonisk utforming, val av bygningsmaterial og bygningen si orientering i terrenget redusere oppvarmingsbehovet mykje. For dagens norske bygningsmasse har ein estimert at energitilskotet frå sola til romoppvarming er mellom 10 og 15 % av oppvarmingsbehovet. Dette tilsvarer omkring 3 - 4 TWh/år, eller 2 - 3 % av den stasjonære energibruken i landet. Likevel er det eit stort potensial for å utnytte ein større del av solvarmen med bruk av heilt vanlege byggeteknikkar og material.
Aktiv solvarme
Aktiv utnytting av solvarme krev eit anlegg beståande av solfangar (kollektor), varmelager og distribusjonssystem. Solfangaren (kollektoren) er typisk ei svart, isolert plate som absorberer energien frå sola. Varmen blir transportert ut av kollektoren ved hjelp av væske (vatn) eller luft og kan brukast til romoppvarming, oppvarming av tappevatn, eller prosessvarme. Alternativt kan varmen lagrast til seinare bruk.
Ein reknar med at ca. 6 000 m2 solfangarar er installert i Noreg til romoppvarming og/eller til tappevatn. Desse anlegga leverer om lag 1.5 GWh varme per år. Potensialet er teoretisk sett stort, men metningsnivået for det som er praktisk mogleg å installere i dagens bygningsmasse er omkring 3.6 TWh/år. Teknologisk og økonomisk er det stor forskjell mellom ulike typar aktive solvarmeanlegg. Det kan vere tappevatnanlegg for enkeltfamiliar, kombinerte anlegg for frittståande bustader, fellesanlegg for fleire bustader (nærvarme), store bygningar (bustader, yrkesbygg, institusjonar) eller andre bruksområde (store brukarar av lågtemperatur varme). Med dagens teknologi vil typisk meirinvestering per kWh/år ligge på 8 - 10 kroner for enkle tappevatnanlegg til ned mot 2.5 - 3 kroner for store anlegg, der soldekningsgraden er forholdsvis liten. I det siste tilfellet blir den effektive energiprisen omkring 30 øre/kWh. Altså svært attraktivt, også samanlikna med dagen elpris.
Typisk storleik på solfangaren i eit villa-anlegg er 15 - 25 m2, som kan levere eit netto energitilskot på 5 000 - 7 000 kWh/år.
Solceller
I solceller blir solenergien direkte omforma til elektrisk energi. Solceller er hensiktsmessige for energiforsyning til avsidesliggande bygningar eller tekniske installasjonar. Med 80 000 solcelleanlegg montert på hytter, fritidsbåtar og så vidare, har Noreg vore eit foregangsland i marknadsutviklinga for solceller. Solceller har også vist seg som eit godt alternativ for elforsyning til fyrlykter langs kysten.
Les mer her: http://www.solenergi.no/
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29
http://www.norsksolfangerindustri.no/
http:/http://www.bellona.no/nyheter/Norges_storste_solkraftverk/no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel
Mvh StigSvartjenesten enova (06.02.2008)
Lagring svovelsyre 96%
Foreligger det noen forskrift for lagring av svovelsyre. hvilke materialer kan brukes. hvilke kontrollorganer må kontaktes?
S.J. (06.02.2008)
Svar:
Hei.
Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.
Jeg fant dette på nett:
Utslippene skjer i form av svoveldioksid (SO2), som kommer fra oksidasjon (forbrenning) av svovelrikt brensel (kull, olje). SO2 kan forbinde seg med mer oksygen og vanndråper i lufta eller på bakken og danner da svovelsyre (H2SO4).
Størsteparten av svovelutslippene i Norge kommer fra kopperverk, jernverk, aluminiumsverk, ferrolegeringsindustri, treforedling, raffinering og oppvarming, men er betydelig redusert i forhold til tidligere tider.
I 2004 ble det sluppet ut 17.700 tonn SO2 fra bedrifter i Norge. I 1995 var utslippene på 26.250 tonn.
Utslippene har gått noe opp siden 2002. Norge må derfor iverksette flere tiltak for at målenes skal nås. Prosessindustriens landsforening (PIL) og Miljøverndepartementet har inngått en avtale om å redusere utslippene med minimum 5000 tonn senest innen 2010.
(Kilde utslipp: SFT)
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"
Mvh StigSvartjenesten enova (06.02.2008)
Naturgass vs andre energikilder
Hei, jeg lurte på hva som er forskjellen på energi fra naturgass i forhold til andre energikilder? Feks olje, kull, vannkraft eller lignende? Noe spesielt positivt eller negativt?
H. (05.02.2008)
Svar:
Hei Hanne !
Innenlands bruk av naturgass.
Den ubehandlede gassen som kommer fra Nordsjøen kalles rikgass. Den er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Tørrgass er mer kjent som naturgass og består i all hovedsak av 60-95% metan. For øvrig regnes naturgass for å være en ikke-fornybar ressurs på lik linje med olje. Totalt i hele verden er det forventet at gassressursene med dagens forbruk og teknikk vil vare i 60 år.
Naturgass har to hovedanvendelser: utnyttelse av energi og kjemisk omdannelse av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol) som brukes som råstoff i andre produksjons-prosesser. Energien i gassen kan utnyttes direkte til oppvarming og matlaging, til industri-formål, til transport og til å lage elektrisitet i et gasskraftverk.
Naturgass kan omformes til både elektrisitet og varme. Direkte bruk av naturgass har hittil ikke vært mye utnyttet i Norge. Dette skyldes store kostnader ved utbygging av distribusjonsnett. Naturgass blir imidlertid brukt i områder der gassen føres i land fra Nordsjøen. I dag har vi tre gassterminaler for ilandføring av gass; Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.
Naturgass brukes i forskjellige former:
Flytende LNG (Liquefied Natural Gas), metangass som er nedkjølt til minus 162 grader slik at den blir flytende, og kan lagres i isolerte tanker med atmosfærisk trykk. Den er komprimert 600 ganger i forhold til vanlig volum - brukes blant annet til gassferger.
CNG (Compressed Natural Gas), metangass lagret under trykk på 250-300 bar (250-300 ganger atmosfærisk trykk). Denne har en form som er egnet til distribusjon av små mengder over korte avstander - brukes blant annet til gassbusser og fyrsentraler.
Disse typene skiller seg fra LPG (Liquefied Petroleum Gas) som er en våtgass bestående av 95 % propan og 5% butan. Denne gassen brukes til industriformål eller av privatkunder til oppvarming av bolig og tappevann. Dette regnes ikke som en naturgass.
Fordeler ved bruk av naturgass.
Naturgass er godt alternativ til fyringsolje til energiproduksjon i kjeler, i varmeanlegg eller prosessanlegg. I Norge konverteres stadig flere kjelanlegg over til naturgass der LNG eller gass i rør er tilgjengelig. Hovedårsaken er at naturgassfyring ofte gir lavere energi- og vedlikeholdskostnader enn oljefyring. Dessuten er dette en energibærer med små miljø-belastninger. Ved forbrenning avgis ikke svovel, tungmetall, sot eller støv (altså er det ikke behov for feiing av kjel). Naturgass er i tillegg det reneste fossile brenselet som finnes og gir fullstendig forbrenning, dvs rene avgasser, høyere virkningsgrad og svært lave utslipp av CO2, NOx og CO.
Håper dette hjalp deg litt ;)
Mvh StigSvartjenesten enova (06.02.2008)
Spørsmål:
Hva er et karbon?
M. (05.02.2008)
Svar:
Hei Mari
Karbon (symbol: C , atomnummer 6 ) er et grunnstoff i naturen, og et ganske viktig grunnstoff for alt levende vi kjenner - det inngår nemlig som byggesten i alle levende vesener.
Se mer om grunnstoffet karbon på Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Karbon
Ha en fin dag!
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen
Enovas svartjenesteSvartjenesten enova (06.02.2008)
Spørsmål.
Hvilke målenheter bruker vi for effekt og elektrisk energi?
M. (03.02.2008)
Svar:
Hei,
For effekt gjelder følgende:
Symbol: P Måleenhet: Watt
Benevning (SI-systemet): W (også kW, MW)
For elektrisk energi gjelder følgende:
Symbol: W eller E
Måleenhet: Watt-timer; særlig kilo-watt-timer (Ikke SI)
Benevning (Ikke SI-systemet): kWh (MWh, GWh, TWh)
SI-enhet for energi: Joule [J]
Mest brukt: Kilo Joule [kJ]
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.02.2008)
et spørsmål
Hvorfor har vi global oppvarming??!!
K. (04.02.2008)
Svar:
Hei!
Det viser seg at vi har fått global oppvarming på grunn av det vi mennesker har drevet med de siste 200 år, og spesielt de siste 100 år:
Vi har brent store mengder olje og kull (samt gass) for å skaffe oss energi. Dette har sluppet løs ekstra mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren. CO2 er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen - slik glasset i et drivhus gjør. (Derfor snakker vi om "drivhuseffekten" fra klimagassene).
Kull, olje og gass kalles "fossile" brennstoffer, fordi dette er døde plante- og dyrerester som var "gjemt bort" i jordskorpa for å være der "til evig tid".
Planter og trær som lever i dag binder CO2 når de lever og slipper fri CO2'en når de dør (og råtner). Men denne CO2-gassen går i en naturlig runddans, og er "ment" å skulle være der.
Den gamle, fossile CO2-gassen kommer på toppen av dette, og gjør at mengden CO2 i atmosfæren altså øker.
Derfor får vi global oppvarming.
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen
Enovas svartjenesteSvartjenesten enova (05.02.2008)
Vindkraft
Er det noen ulemper med vindkraft?
A. (04.02.2008)
Svar:
Det finnes opptil flere ulemper med vindkraft, som det gjør med all kraftutbygging. Det er også dannet en egen organisasjon for å verne kystlandskapet vårt mot utbygginger av mange og store vindkraftanlegg.
(se: http://www.vernkysten.no/)
Det er derfor det er svært viktig at vi bruker energi med stor omhu, slik at vi ikke sløsesr og bruker energi vi kunne ha unnlatt å bruke!
Unødig energibruk fører til unødige kraftutbygginger.
Noen av ulempene med vindkraft:
* Vindkraftanlegg dreper ørn, havørn og andre fugler
* Kraftverket må stå der det blåser (helst jevnt og trutt)
* Kraftverket stopper når det ikke blåser
* Man vet aldri når man får levert kraft og når man ikke får levert
* Man vet aldri hvor mye man kraft kan få levert (mellom 0% og 100% av kapasiteten)
* Noen synes store vindturbiner skjemmer landskapet og naturopplevelsen - spesielt når de er mange på en plass.
(Tårnene kan være mer enn 100 meter høye og med turbinblader som rager 40-80 meter i tillegg)
* Vindkraftanlegg lager støy, og noen plages av denne
* Vindkraftanlegg kan få is på propellbladene - som igjen kastes av og kan treffe folk og dyr.
* Noen mener at områder som bebygges med vindkraftanlegg mister sin verdi som turistmål, slik at dette skader turistnæringen.
Heldigvis er det mange fordeler med vindkraft også.
Den viktigste er kanskje at vindkraft
* er fornybar
* lager ikke klimautslipp
* er tilgjengelig i rikt monn i vårt land
* er en "gratis" ressurs
* er mulig å bygge ut når vi (nesten) har tatt alle vassdragene
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen
Enovas svartjenesteSvartjenesten enova (05.02.2008)
kjemisk reaksjon
I hvilke av disse tilfellene brukser vi energi uten at det skjer en kjemisk reaksjon?
A. Når vi kjører en bli med bensinmotor
B. Når vi kjører en bil med elektromotor
C. Når vi løper 100 meter
D. Når vi koker vann i en vannkoker
E. Når vi koker vann på en gassbrenner
A.K. (05.02.2008)
Svar:
Hei Anders
Hva foreslår du selv, da?
(Du kan godt sende oss enkeltvise spørsmål om ting du lurer på, men vi kan dessverre ikke gjøre leksa for deg... :-)
Det finnes forøvrig et nettsted for leksehjelp på
www.puggandplay.no
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (05.02.2008)