Spør en energirådgiver!

Hei !
REC er en Norsk bedrift og en stor aktør innen produksjon av solceller.

http://www.recgroup.com/default.asp?V_ITEM_ID=440

Ellers anbefaler jeg deg å se på linkene under for mere utfyllende info rundt solceller og solenergi.

http://no.wikipedia.org/wiki/Solenergi
http://www.solenergi.no/
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29
http://www.bellona.no/nyheter/Norges_storste_solkraftverk/no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel

Ha en fin dag !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (08.02.2008)

Hei Simen !

Et oljeraffineri er et industrielt prosessanlegg som omdanner råolje til petroleumsprodukter. Raffineringen foregår ved partiell destillasjon der de ulike fraksjonene tas ut ved bestemte temperaturer. Raffineriproduktene brukes vesentlig til drivstoff og oppvarming, mens noe videreforedles ved petrokjemisk industri.

Hvis du går inn på linken under finner du en skisse av et oljefraffineri og mere utfyllende info om dette.
http://no.wikipedia.org/wiki/Oljeraffineri#Se_ogs.C3.A5


Ha en fin dag !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (08.02.2008)

Hei Michelle !

Snø og is smelter stadig raskere, og dette forsterker klimaproblemene på jorden. Årsaken til forsterkningen er at en større del av solstrålene absorberes av bakken og havoverflaten når det ikke ligger snø der. Samtidig tilføres det ekstra klimagasser til atmosfæren når isen smelter.

Utbredelsen av snødekket på land på den nordlige halvkule i mars-april er redusert med 7 til 10 prosent de siste 30 til 40 årene. Hastigheten i reduksjonen av isen på Grønland er doblet i løpet av de to til tre siste årene.Økt smelting vil kunne påvirke opp til 40 prosent av menneskene på kloden, og særlig de fattige rammes hardt.

Isbreene smelter så raskt at de bidrar mer til høyere vannstand i verdenshavene enn noen annen faktor. I løpet av de siste 40 årene er de fleste av våre isbreer blitt mer enn 100 meter tynnere i de lavtliggende områdene. Lenger opp er de blitt i underkant av 20 meter tynnere sier isbreforskeren Keith Echelmeyer ved Alaska-universitetets geofysiske institutt.

Høyere vannstand kan bli en katastrofe for folk i kyststrøkene i tett befolkede land som Bangladesh, og for hele befolkningen i flere svært lavtliggende øystater i Stillehavet. Disse menneskene risikerer rett og slett å få sine hjemsteder satt under vann.
Du finnes mye lesestoff om temaet på nett. Legger ved en link som du kan se litt på.

http://www.forskning.no/temaer/klima

Ha en fin dag !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (08.02.2008)

Hei Marius !

Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

Dette var svar på et av dine områder, for å finne svar p å alle de andre vil jeg anbefale deg å enten søke under tidligere besvarte spørsmål på denne siden eller feks søke på http://www.puggandplay.com.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (08.02.2008)

Hei!

Her finner du brennverdier som skal være riktige: http://www.energilink.no/no/energikalkulator.aspx Der finnes det også muligheter for å beregne CO2-utslipp fra forskjellige brensel.

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (07.02.2008)

Hei Sasha !
Ja her hadde du mange spm ;)
Jeg sender deg en del info og linker til andre nettsteder, og håper du finner det du trenger underveis ;)

Hvordan kan vi utnytte solenergien?
Så lenge mennesker har bygget hus har de bevisst eller ubevisst utnyttet den direkte varmen fra solen. Den kan gi et stort eller lite bidrag til oppvarmingen avhenging av solinnstråling, hvordan bygningene er utformet, farge på bygningene, benyttede bygningsmaterialer eller om solfanger er montert. Det er vanlig å skille mellom passiv og aktiv soloppvarming.
Soloppvarming kan benyttes til:
• Oppvarming av boliger/bygninger
• Oppvarming av tappevann
• Oppvarming av utendørs svømmebasseng
• Høy- og korntørking
• Prosessvarme i industri
Utnyttelse av solvarme til oppvarming har få negative miljømessige konsekvenser. Dersom man bygger store sentrale solfangeranlegg, vil disse oppta areal, men vil ikke ha noen miljømessig konsekvens utover dette.
Elektrisitet fra solceller montert til hyttebruk har en kostnad avhengig av hvor ofte solcellene blir brukt. Siden elektrisitet fra solceller stort sett dekker drift av belysning og radio/TV, er ikke kWh-prisen utslagsgivende for om man monterer solcellepaneler.
Det er forventet at elektrisitet fra solcellepaneler vil gå kraftig ned ettersom teknologien utvikles.
"I 2060 kan solenergi være den største energikilden i verden", skrev Shell i en scenariorapport (2004).

Noen steder på Jorda (som på Island) har man varme kilder, som kommer fra det indre av kloden. Denne energien kommer av massetrykket og tyngdekreftene, og stammer ikke fra sola.
Man kan også få ut store mengder energi gjennom kjernefysiske prosesser i atomkraftverk. Da bruker man det radioaktive stoffet uran som "brensel" og henter ut energien som frigis når uran spaltes. Denne energien har heller ikke direkte noe med sola å gjøre, men gjør bruk av stoffer fra Jorda. (Faktisk kan man også se på sola som et gigantisk kjernekraftverk.)

All annen energi som brukes på Jorda kommer ellers opprinnelig fra sola!

Alle levende vesener, planter og dyr, er avhengig av å få tilført energi for å holde eget "maskineri" igang.
Plantene henter det meste av sin energi rett fra sola, og noe fra jordsmonnet. Dyr på landjorda og i havet er må enten hente sin energi ved å spise plantene eller ved å spise hverandre. Dermed spiser de også energi som først kom fra sola.

Sola er også "motoren" bak havstrømmer, vær og vind. Når vi bruker vannkraft, vindkraft eller bølgekraft, er dette egentlig energi fra sola. Det er sola som fordampet vannet slik at det kunne regne. Det er sola som gjør det varmere noen steder, slik at luften stiger opp og ny (kald) luft må strømme til. Altså er det sola som "lager" vinden. Det samme skjer med de store havstrømmene.

Videre er kull, olje og gass egentlig "gammel solenergi" som er pakket bort i jordskorpa.

Her og når kan også vi mennesker fange solenergi direkte, f.eks. med solcellepanel som lager strøm eller med "solfangere" som fanger solvarme i paneler med vannrør. Denne varmen brukes så til å varme hus eller til å varme tappevann.
Og selvsagt kjenner vi at sola varmer når den skinner inn gjennom vinduene. Denne varmen kommer godt med til husoppvarming når temperaturen ute er litt kjølig. (Men når det er sommer og varmt ute, har vi selvsagt ikke mye bruk for denne solenergien!)

Solenergien er altså grunnlag for alt liv på jorda - så du kan altså si at vi bruker solenergien til ALT.

Hva er aktiv og passiv soloppvarming?
Alle bygninger er utsatt for passiv soloppvarming. Det skjer når sola skinner på bygningen og varmer opp bygningsoverflaten eller solinnstrålingen trenger inn gjennom tak, vinduer og vegger. Dermed øker temperaturen i bygningen. Ved å utforme bygninger slik at solvarme og solinnstråling utnyttes, eks. ved riktig plassering av bygninger i forhold til solinnstråling, plassering av varme og kalde rom etter solinnstråling, ved arkitektur som bidrar til solinnstråling vinter, vår og høst, men ikke sommer, kan passiv soloppvarming gi viktig bidrag til oppvarming av bygninger.
Ved aktiv soloppvarming benyttes et solvarmeanlegg. Et solvarmeanlegg består av solfangere montert på eller ved bygningen, et varmelager og et varmefordelingssystem. Et eksempel på solfangeranlegg er solpaneler montert på tak. I solpanelene sirkulerer det vann som oppvarmes av sola. Vannet sirkulerer ned i en tank der varmen blir lagret før vannet igjen pumpes opp til solfangerne for ny oppvarming. Et distribusjonssystem som f.eks. radiatorer overfører varmen fra lagringstanken til bygningen på tradisjonell måte. Et slikt anlegg kan brukes både til oppvarming av bygninger og til oppvarming av vann.

Ein reknar med at ca. 6 000 m2 solfangarar er installert i Noreg til romoppvarming og/eller til tappevatn. Desse anlegga leverer om lag 1.5 GWh varme per år. Potensialet er teoretisk sett stort, men metningsnivået for det som er praktisk mogleg å installere i dagens bygningsmasse er omkring 3.6 TWh/år. Teknologisk og økonomisk er det stor forskjell mellom ulike typar aktive solvarmeanlegg. Det kan vere tappevatnanlegg for enkeltfamiliar, kombinerte anlegg for frittståande bustader, fellesanlegg for fleire bustader (nærvarme), store bygningar (bustader, yrkesbygg, institusjonar) eller andre bruksområde (store brukarar av lågtemperatur varme). Med dagens teknologi vil typisk meirinvestering per kWh/år ligge på 8 - 10 kroner for enkle tappevatnanlegg til ned mot 2.5 - 3 kroner for store anlegg, der soldekningsgraden er forholdsvis liten. I det siste tilfellet blir den effektive energiprisen omkring 30 øre/kWh. Altså svært attraktivt, også samanlikna med dagen elpris.

Typisk storleik på solfangaren i eit villa-anlegg er 15 - 25 m2, som kan levere eit netto energitilskot på 5 000 - 7 000 kWh/år.

http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
http://www.solenergi.no/
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29
http://www.bellona.no/nyheter/Norges_storste_solkraftverk/no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel

Lykke til !
Mvh Stig

Svartjenesten enova (07.02.2008)

Hei Sunniva !
Vi i Enova driver for det meste med energi. Spørsmålet ditt er derfor litt på siden av det vi har kompetanse på.

Legger ved en link til et vedlegg i pdf som forteller litt om stoffer. Kanskje kan du der finne svar på ditt spm.

http://www.seeto.no/gem/servlet/getGemObject?id=4150

Mvh Stig

Svartjenesten enova (06.02.2008)

Hei.
Har ikke noen veldig gode svar på solcellenes historie men skriver noe om solenergi og solceller generelt. Legger også ved noen linker der du vil finne mere stoff om emnet.

Passiv solvarme
I praksis er det mange måtar å utnytte solenergien på. Den som foreløpig er viktigast i Noreg er passiv solvarme. Under norske klimatiske forhold kan rett arkitektonisk utforming, val av bygningsmaterial og bygningen si orientering i terrenget redusere oppvarmingsbehovet mykje. For dagens norske bygningsmasse har ein estimert at energitilskotet frå sola til romoppvarming er mellom 10 og 15 % av oppvarmingsbehovet. Dette tilsvarer omkring 3 - 4 TWh/år, eller 2 - 3 % av den stasjonære energibruken i landet. Likevel er det eit stort potensial for å utnytte ein større del av solvarmen med bruk av heilt vanlege byggeteknikkar og material.

Aktiv solvarme
Aktiv utnytting av solvarme krev eit anlegg beståande av solfangar (kollektor), varmelager og distribusjonssystem. Solfangaren (kollektoren) er typisk ei svart, isolert plate som absorberer energien frå sola. Varmen blir transportert ut av kollektoren ved hjelp av væske (vatn) eller luft og kan brukast til romoppvarming, oppvarming av tappevatn, eller prosessvarme. Alternativt kan varmen lagrast til seinare bruk.

Ein reknar med at ca. 6 000 m2 solfangarar er installert i Noreg til romoppvarming og/eller til tappevatn. Desse anlegga leverer om lag 1.5 GWh varme per år. Potensialet er teoretisk sett stort, men metningsnivået for det som er praktisk mogleg å installere i dagens bygningsmasse er omkring 3.6 TWh/år. Teknologisk og økonomisk er det stor forskjell mellom ulike typar aktive solvarmeanlegg. Det kan vere tappevatnanlegg for enkeltfamiliar, kombinerte anlegg for frittståande bustader, fellesanlegg for fleire bustader (nærvarme), store bygningar (bustader, yrkesbygg, institusjonar) eller andre bruksområde (store brukarar av lågtemperatur varme). Med dagens teknologi vil typisk meirinvestering per kWh/år ligge på 8 - 10 kroner for enkle tappevatnanlegg til ned mot 2.5 - 3 kroner for store anlegg, der soldekningsgraden er forholdsvis liten. I det siste tilfellet blir den effektive energiprisen omkring 30 øre/kWh. Altså svært attraktivt, også samanlikna med dagen elpris.

Typisk storleik på solfangaren i eit villa-anlegg er 15 - 25 m2, som kan levere eit netto energitilskot på 5 000 - 7 000 kWh/år.



Solceller
I solceller blir solenergien direkte omforma til elektrisk energi. Solceller er hensiktsmessige for energiforsyning til avsidesliggande bygningar eller tekniske installasjonar. Med 80 000 solcelleanlegg montert på hytter, fritidsbåtar og så vidare, har Noreg vore eit foregangsland i marknadsutviklinga for solceller. Solceller har også vist seg som eit godt alternativ for elforsyning til fyrlykter langs kysten.

Les mer her: http://www.solenergi.no/
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29
http://www.norsksolfangerindustri.no/
http:/http://www.bellona.no/nyheter/Norges_storste_solkraftverk/no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel

Mvh Stig

Svartjenesten enova (06.02.2008)

Hei.

Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.

Jeg fant dette på nett:
Utslippene skjer i form av svoveldioksid (SO2), som kommer fra oksidasjon (forbrenning) av svovelrikt brensel (kull, olje). SO2 kan forbinde seg med mer oksygen og vanndråper i lufta eller på bakken og danner da svovelsyre (H2SO4).

Størsteparten av svovelutslippene i Norge kommer fra kopperverk, jernverk, aluminiumsverk, ferrolegeringsindustri, treforedling, raffinering og oppvarming, men er betydelig redusert i forhold til tidligere tider.

I 2004 ble det sluppet ut 17.700 tonn SO2 fra bedrifter i Norge. I 1995 var utslippene på 26.250 tonn.

Utslippene har gått noe opp siden 2002. Norge må derfor iverksette flere tiltak for at målenes skal nås. Prosessindustriens landsforening (PIL) og Miljøverndepartementet har inngått en avtale om å redusere utslippene med minimum 5000 tonn senest innen 2010.
(Kilde utslipp: SFT)

Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"

Mvh Stig

Svartjenesten enova (06.02.2008)

Hei Hanne !

Innenlands bruk av naturgass.

Den ubehandlede gassen som kommer fra Nordsjøen kalles rikgass. Den er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Tørrgass er mer kjent som naturgass og består i all hovedsak av 60-95% metan. For øvrig regnes naturgass for å være en ikke-fornybar ressurs på lik linje med olje. Totalt i hele verden er det forventet at gassressursene med dagens forbruk og teknikk vil vare i 60 år.
Naturgass har to hovedanvendelser: utnyttelse av energi og kjemisk omdannelse av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol) som brukes som råstoff i andre produksjons-prosesser. Energien i gassen kan utnyttes direkte til oppvarming og matlaging, til industri-formål, til transport og til å lage elektrisitet i et gasskraftverk.
Naturgass kan omformes til både elektrisitet og varme. Direkte bruk av naturgass har hittil ikke vært mye utnyttet i Norge. Dette skyldes store kostnader ved utbygging av distribusjonsnett. Naturgass blir imidlertid brukt i områder der gassen føres i land fra Nordsjøen. I dag har vi tre gassterminaler for ilandføring av gass; Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.

Naturgass brukes i forskjellige former:
Flytende LNG (Liquefied Natural Gas), metangass som er nedkjølt til minus 162 grader slik at den blir flytende, og kan lagres i isolerte tanker med atmosfærisk trykk. Den er komprimert 600 ganger i forhold til vanlig volum - brukes blant annet til gassferger.
CNG (Compressed Natural Gas), metangass lagret under trykk på 250-300 bar (250-300 ganger atmosfærisk trykk). Denne har en form som er egnet til distribusjon av små mengder over korte avstander - brukes blant annet til gassbusser og fyrsentraler.
Disse typene skiller seg fra LPG (Liquefied Petroleum Gas) som er en våtgass bestående av 95 % propan og 5% butan. Denne gassen brukes til industriformål eller av privatkunder til oppvarming av bolig og tappevann. Dette regnes ikke som en naturgass.

Fordeler ved bruk av naturgass.

Naturgass er godt alternativ til fyringsolje til energiproduksjon i kjeler, i varmeanlegg eller prosessanlegg. I Norge konverteres stadig flere kjelanlegg over til naturgass der LNG eller gass i rør er tilgjengelig. Hovedårsaken er at naturgassfyring ofte gir lavere energi- og vedlikeholdskostnader enn oljefyring. Dessuten er dette en energibærer med små miljø-belastninger. Ved forbrenning avgis ikke svovel, tungmetall, sot eller støv (altså er det ikke behov for feiing av kjel). Naturgass er i tillegg det reneste fossile brenselet som finnes og gir fullstendig forbrenning, dvs rene avgasser, høyere virkningsgrad og svært lave utslipp av CO2, NOx og CO.

Håper dette hjalp deg litt ;)

Mvh Stig

Svartjenesten enova (06.02.2008)