Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 767 til 776 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Fornybare - og ikkefonybare energiresurser
Hei! Jeg har muntligframføring om bare noen få dager nå, og problemtillinga er somfølger: Hvorfor er fornybare energiressurser mer miljøvennlig enn ikke fornybare? Jeg vil gjerne få tilbake noen råd om hva jeg kan skrive der. På forhånd,takk! =)
Mvh
Marit
M. (08.02.2008)
Svar:
Hei!
Se: http://www.fornybar.no
CO2 utslipp er selvfølgelig hovedgrunnen til at fornybare
energikilder er å foretrekke.
Du kan også "google" med teksten:
Hvorfor er fornybare energiressurser mer miljøvennlig enn ikke fornybare?
Her vil du finne mye kunnskap om emnet.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (11.02.2008)
Når oljen tar slutt...
Hei!
Jeg lurer på hva som trolig vil skje med den økonomiske veksten til Norge når oljen tar slutt? Og hva vil da erstatte oljen, og vil gjøre slik at Norge likevel kan ha økonomisk vekst?
Har du noen kilder som jeg kan finne informasjon på?
Hilsen
Åsne Rødland
Å.R. (08.02.2008)
Svar:
Hei!
Her kan du "google" med "når oljen tar slutt" og finne mye stoff rundt dette emnet.
Se f. eks. http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200104/2001040202.html
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (11.02.2008)
Spørsmål:
Hvor mye av verdens energibruk er basert på forbrenning av fossilt brensel?
P.S. (08.02.2008)
Svar:
Hei!
Her bør du logge deg på følgende side:
http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=10762
og spørre en klimaforsker.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (11.02.2008)
Konvertering av hydrokarboner til Hydrogen
Jeg har diskutert dette med en kamerat, men vi blir ikke enige.
1) Jeg mener det finnes nye metoder for å konvertere hydrokarboner til hydrogen på, der man sparer mye energi i forhold til gamle metoder som elektrolyse, oppvarming.
Jeg mener energien som tilføres er for stor. Dersom energien rettes direkte mot de kjemiske koblingene ( mellom hydrogenet og karbonet ) vil man spare mye energi. Fks en tilpasset katalysator eller bedre metode.
2) Han mener uansett at der må tilføres en fastsatt mengde energi for å konvertere hydrokarboner til hydrogen. Man kan ikke lure de kjemiske lovene.
G.A. (09.02.2008)
Svar:
Hei!
Se på:
http://www.sintef.no/content/page1____1980.aspx
og
http://www.energilink.no/leksikon/hydrokarboner_hc.aspx
Med vennlig hilsen
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (11.02.2008)
Solceller
hei! Jeg har en del spørsmål som jeg gjerne vil ha svar på: Produseres det solceller i Norge/verden? I tilfelle hvor? Hvem er den ledende produsenten av solceller i verden, og hvor finner vi solceller i Norge/internationalt?
Hadde hvert til stor hjelp om jeg hadde fått svar!
S.H. (08.02.2008)
Svar:
Hei !
REC er en Norsk bedrift og en stor aktør innen produksjon av solceller.
http://www.recgroup.com/default.asp?V_ITEM_ID=440
Ellers anbefaler jeg deg å se på linkene under for mere utfyllende info rundt solceller og solenergi.
http://no.wikipedia.org/wiki/Solenergi
http://www.solenergi.no/
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29
http://www.bellona.no/nyheter/Norges_storste_solkraftverk/no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel
Ha en fin dag !
Mvh StigSvartjenesten enova (08.02.2008)
Oljeraffineri
Hei!
Lurte på om dere har en god forklaring på hvordan olje utvinnes i et oljeraffineri. Og om dere har en enkelt, god og oversiktlig tegning av et oljeraffineri?
S. (07.02.2008)
Svar:
Hei Simen !
Et oljeraffineri er et industrielt prosessanlegg som omdanner råolje til petroleumsprodukter. Raffineringen foregår ved partiell destillasjon der de ulike fraksjonene tas ut ved bestemte temperaturer. Raffineriproduktene brukes vesentlig til drivstoff og oppvarming, mens noe videreforedles ved petrokjemisk industri.
Hvis du går inn på linken under finner du en skisse av et oljefraffineri og mere utfyllende info om dette.
http://no.wikipedia.org/wiki/Oljeraffineri#Se_ogs.C3.A5
Ha en fin dag !
Mvh StigSvartjenesten enova (08.02.2008)
isbre
hvilken konsekvenser kan man få hvis isbreer smelter`?
hva kan skje med vannet?
skjer det noe med klimaet?
M.S. (07.02.2008)
Svar:
Hei Michelle !
Snø og is smelter stadig raskere, og dette forsterker klimaproblemene på jorden. Årsaken til forsterkningen er at en større del av solstrålene absorberes av bakken og havoverflaten når det ikke ligger snø der. Samtidig tilføres det ekstra klimagasser til atmosfæren når isen smelter.
Utbredelsen av snødekket på land på den nordlige halvkule i mars-april er redusert med 7 til 10 prosent de siste 30 til 40 årene. Hastigheten i reduksjonen av isen på Grønland er doblet i løpet av de to til tre siste årene.Økt smelting vil kunne påvirke opp til 40 prosent av menneskene på kloden, og særlig de fattige rammes hardt.
Isbreene smelter så raskt at de bidrar mer til høyere vannstand i verdenshavene enn noen annen faktor. I løpet av de siste 40 årene er de fleste av våre isbreer blitt mer enn 100 meter tynnere i de lavtliggende områdene. Lenger opp er de blitt i underkant av 20 meter tynnere sier isbreforskeren Keith Echelmeyer ved Alaska-universitetets geofysiske institutt.
Høyere vannstand kan bli en katastrofe for folk i kyststrøkene i tett befolkede land som Bangladesh, og for hele befolkningen i flere svært lavtliggende øystater i Stillehavet. Disse menneskene risikerer rett og slett å få sine hjemsteder satt under vann.
Du finnes mye lesestoff om temaet på nett. Legger ved en link som du kan se litt på.
http://www.forskning.no/temaer/klima
Ha en fin dag !
Mvh StigSvartjenesten enova (08.02.2008)
Forurensing
Hei, jeg lurer på at hva er det som skjer når olje, kullog gass forurenser?
Håper på svar:)
M. (06.02.2008)
Svar:
Hei Marius !
Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.
Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.
Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.
Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.
Dette var svar på et av dine områder, for å finne svar p å alle de andre vil jeg anbefale deg å enten søke under tidligere besvarte spørsmål på denne siden eller feks søke på http://www.puggandplay.com.
Mvh StigSvartjenesten enova (08.02.2008)
Beregning av utslipp
Hei!
Vi har laget en skipsmodell av et containerskip. Vi skal nå beregne utslipp av CO2 for skipet ved forskjellige hastigheter og ved drift med vanlig dieselolje og naturgass. Derfor lurte jeg på om det var mulig å få hjelp med hvor mye energi det er i en liter diselolje, og en liter naturgass. Har søkt på internett, men tallene er noe varierende. Hvordan kan vi beregene dette? Vi vet vekt, størrelse og motstand ved forskellige hastigheter.
K.K. (06.02.2008)
Svar:
Hei!
Her finner du brennverdier som skal være riktige: http://www.energilink.no/no/energikalkulator.aspx Der finnes det også muligheter for å beregne CO2-utslipp fra forskjellige brensel.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (07.02.2008)
Solenergi
1)Hvordan omformes sol til kraft og energi?
2) Hva i sola brukes til energi? Hva, hvordan og hvorfor?
3) Hvilke utfordringer er det knyttet til å bruke sola som energikilde?
4) Sola er en kraftig energikilde. Hvor stor del av solas energi blir fanget opp og brukt i Norge? Hvor i Norge blir det laget mest energi av sola?
5) Hvilke land bruker i større grad enn Norge sola som energikilde?
Hvis du ikke orker å svare på alt, hadde det vært til stor hjelp om du kunne svare på spm. nr 4.
S. (06.02.2008)
Svar:
Hei Sasha !
Ja her hadde du mange spm ;)
Jeg sender deg en del info og linker til andre nettsteder, og håper du finner det du trenger underveis ;)
Hvordan kan vi utnytte solenergien?
Så lenge mennesker har bygget hus har de bevisst eller ubevisst utnyttet den direkte varmen fra solen. Den kan gi et stort eller lite bidrag til oppvarmingen avhenging av solinnstråling, hvordan bygningene er utformet, farge på bygningene, benyttede bygningsmaterialer eller om solfanger er montert. Det er vanlig å skille mellom passiv og aktiv soloppvarming.
Soloppvarming kan benyttes til:
Oppvarming av boliger/bygninger
Oppvarming av tappevann
Oppvarming av utendørs svømmebasseng
Høy- og korntørking
Prosessvarme i industri
Utnyttelse av solvarme til oppvarming har få negative miljømessige konsekvenser. Dersom man bygger store sentrale solfangeranlegg, vil disse oppta areal, men vil ikke ha noen miljømessig konsekvens utover dette.
Elektrisitet fra solceller montert til hyttebruk har en kostnad avhengig av hvor ofte solcellene blir brukt. Siden elektrisitet fra solceller stort sett dekker drift av belysning og radio/TV, er ikke kWh-prisen utslagsgivende for om man monterer solcellepaneler.
Det er forventet at elektrisitet fra solcellepaneler vil gå kraftig ned ettersom teknologien utvikles.
"I 2060 kan solenergi være den største energikilden i verden", skrev Shell i en scenariorapport (2004).
Noen steder på Jorda (som på Island) har man varme kilder, som kommer fra det indre av kloden. Denne energien kommer av massetrykket og tyngdekreftene, og stammer ikke fra sola.
Man kan også få ut store mengder energi gjennom kjernefysiske prosesser i atomkraftverk. Da bruker man det radioaktive stoffet uran som "brensel" og henter ut energien som frigis når uran spaltes. Denne energien har heller ikke direkte noe med sola å gjøre, men gjør bruk av stoffer fra Jorda. (Faktisk kan man også se på sola som et gigantisk kjernekraftverk.)
All annen energi som brukes på Jorda kommer ellers opprinnelig fra sola!
Alle levende vesener, planter og dyr, er avhengig av å få tilført energi for å holde eget "maskineri" igang.
Plantene henter det meste av sin energi rett fra sola, og noe fra jordsmonnet. Dyr på landjorda og i havet er må enten hente sin energi ved å spise plantene eller ved å spise hverandre. Dermed spiser de også energi som først kom fra sola.
Sola er også "motoren" bak havstrømmer, vær og vind. Når vi bruker vannkraft, vindkraft eller bølgekraft, er dette egentlig energi fra sola. Det er sola som fordampet vannet slik at det kunne regne. Det er sola som gjør det varmere noen steder, slik at luften stiger opp og ny (kald) luft må strømme til. Altså er det sola som "lager" vinden. Det samme skjer med de store havstrømmene.
Videre er kull, olje og gass egentlig "gammel solenergi" som er pakket bort i jordskorpa.
Her og når kan også vi mennesker fange solenergi direkte, f.eks. med solcellepanel som lager strøm eller med "solfangere" som fanger solvarme i paneler med vannrør. Denne varmen brukes så til å varme hus eller til å varme tappevann.
Og selvsagt kjenner vi at sola varmer når den skinner inn gjennom vinduene. Denne varmen kommer godt med til husoppvarming når temperaturen ute er litt kjølig. (Men når det er sommer og varmt ute, har vi selvsagt ikke mye bruk for denne solenergien!)
Solenergien er altså grunnlag for alt liv på jorda - så du kan altså si at vi bruker solenergien til ALT.
Hva er aktiv og passiv soloppvarming?
Alle bygninger er utsatt for passiv soloppvarming. Det skjer når sola skinner på bygningen og varmer opp bygningsoverflaten eller solinnstrålingen trenger inn gjennom tak, vinduer og vegger. Dermed øker temperaturen i bygningen. Ved å utforme bygninger slik at solvarme og solinnstråling utnyttes, eks. ved riktig plassering av bygninger i forhold til solinnstråling, plassering av varme og kalde rom etter solinnstråling, ved arkitektur som bidrar til solinnstråling vinter, vår og høst, men ikke sommer, kan passiv soloppvarming gi viktig bidrag til oppvarming av bygninger.
Ved aktiv soloppvarming benyttes et solvarmeanlegg. Et solvarmeanlegg består av solfangere montert på eller ved bygningen, et varmelager og et varmefordelingssystem. Et eksempel på solfangeranlegg er solpaneler montert på tak. I solpanelene sirkulerer det vann som oppvarmes av sola. Vannet sirkulerer ned i en tank der varmen blir lagret før vannet igjen pumpes opp til solfangerne for ny oppvarming. Et distribusjonssystem som f.eks. radiatorer overfører varmen fra lagringstanken til bygningen på tradisjonell måte. Et slikt anlegg kan brukes både til oppvarming av bygninger og til oppvarming av vann.
Ein reknar med at ca. 6 000 m2 solfangarar er installert i Noreg til romoppvarming og/eller til tappevatn. Desse anlegga leverer om lag 1.5 GWh varme per år. Potensialet er teoretisk sett stort, men metningsnivået for det som er praktisk mogleg å installere i dagens bygningsmasse er omkring 3.6 TWh/år. Teknologisk og økonomisk er det stor forskjell mellom ulike typar aktive solvarmeanlegg. Det kan vere tappevatnanlegg for enkeltfamiliar, kombinerte anlegg for frittståande bustader, fellesanlegg for fleire bustader (nærvarme), store bygningar (bustader, yrkesbygg, institusjonar) eller andre bruksområde (store brukarar av lågtemperatur varme). Med dagens teknologi vil typisk meirinvestering per kWh/år ligge på 8 - 10 kroner for enkle tappevatnanlegg til ned mot 2.5 - 3 kroner for store anlegg, der soldekningsgraden er forholdsvis liten. I det siste tilfellet blir den effektive energiprisen omkring 30 øre/kWh. Altså svært attraktivt, også samanlikna med dagen elpris.
Typisk storleik på solfangaren i eit villa-anlegg er 15 - 25 m2, som kan levere eit netto energitilskot på 5 000 - 7 000 kWh/år.
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
http://www.solenergi.no/
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29
http://www.bellona.no/nyheter/Norges_storste_solkraftverk/no.wikipedia.org/wiki/Solcellepanel
Lykke til !
Mvh StigSvartjenesten enova (07.02.2008)