Spør en energirådgiver!

Hei Oda !
Dette har vi ikke noen oppdatert oversikt på.
Legger ved noen linker som kanskje kan hjelpe deg litt videre...

http://www.enova.no/?itemid=107

http://www.bellona.no/norwegian_import_area/energi/energieffektivisering/36083

Mvh Stig

Svartjenesten enova (13.03.2008)

Hei Stian !

Frekvensomformere bruker spoler, kondensatorer og annen kraftelektronikk til "jukse til" den elektriske energien som tilføres omformeren slik at den har ønsket form (frekvens og "styrke") når den kommer ut av omformeren.
Både spoler (induktanser) og kondensatorer har egenskaper som energilager, mens (kraft-)transistorer (f.eks. IGBT-transistorer eller MOSFET) fungerer som "kraner" som åpner og stenger for strømmen i passelige posjoner.

Frekvensomformere er ofte basert på pulsbreddemodulasjon eller amplitudemodulasjon. Frekvensomformerne skal som regel levere ut en bølgeformet vekselstrøm (sinus-strøm). For å få til dette, setter omformeren sammen mange pulser, slik at utstyret "opplever" dette som en jevn, bølgeformet sinus-strøm.

Amplitudemodulatoren setter sammen pulser som øker i lengde inntil "bølgetoppen", for deretter å avta i lengde ned mot 0. Så bryter de 0-linja og sender "spikrene" i motsatt (minus-) retning på samme vis.

Pulsbreddemodulatoren (PWM) starter med "syltynne" pulser(dvs. puls i et svært kort øyeblikk). Deretter økes pulsbredden (dvs. tiden pulsen står på) opp til et maksimumsnivå, for siden å avta igjen ned til 0.
Hele tiden er amplituden (maks-utslaget, "høyden", størrelsen på pulsen) fast på samme størrelse.
Etter 0-gjennomgang får pulsen motsatt polaritet (blir negativ, "minus") - på samme måten som "bølgedalen" går i minusretning fra 0-linjen.

Eksempel fra frekvensomformer på ventilasjon:
Turtallsregulering vha. frekvensomformere. Tilgjengeligheten og kostnadene for frekvensomformere har gjort at frekvensregulering blir mer utbredt. Omformerne har høy virkningsgrad (> 90 %) over et stort reguleringsområde, forutsatt at reguleringen skjer på begge sider av nettfrekvensen på 50 Hz. Slik regulering kan man alltid oppnå ved reimdrift. Ved direktedrift hvor man må regulere innenfor et annet frekvensområde, kan virkningsgraden bli vesentlig lavere.
Beste arbeidsområde for frekvensomformere er 40–70 Hz. I turtallsområdet 2 100–3 000 o/min må topolet motor velges og reguleres ned. Motoren må derfor overdimensjoneres, og virkningsgraden for motor-/frekvensomformer blir lavere.

Bruk av frekvensomformer påvirker også valg av motorstørrelse. Frekvensomformere dimensjoneres vanligvis etter motorens merkeeffekt ved merketurtallet. Skal driftsturtallet være høyere enn merketurtallet, må frekvensen omformes til over 50 Hz. Motoren kan da belastes opp til sin merkeeffekt. Ved driftsturtall lavere enn merketurtallet (undersynkron regulering) må motoren overdimensjoneres for å kompensere for lavere virkningsgrad.

Fordeler og ulemper kan være komplisert å svare kort på. I utgangspunktet skal det kun være positivt dersom den benyttes ved behov og etter er at en rett dimensjonering er utført.

Hvis du spør på biblioteket på yrkesfalgig videregående skole, teknisk fagskole eller ingeniørhøgskole - vil du finne enkle fremstillinger av dette der. Elektrolærerne på samme skoler vil også kunne tegne og fortelle.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (13.03.2008)

Hei!

Det finnes utrolig mange meninger om hva slags biler og drivstoff vi vil ha i fremtiden. Jeg er ikke noen ekspert på nettopp dette, men jeg skal prøve å komme med noen innspill.

I løpet av de nermeste årene trur jeg at vi vil se mange ulike løsninger for å kutte drivstofforbruket og velge nye typer av drivstoff. Bioetanol og biodiesel er vel de biodrivstoffene som vil tas i bruk til å begynne med. Etterhvert vil vi nok se andre generasjonens bioetanol, produsert fra cellulose, og biogass tas i bruk. Elbiler vil også ha en nisje. Hybridteknologi, som finnes i Toyota Prius, vil tas i bruk enda mer.

I forhold til hvordan bilene lages virker det som at man vil se enda mer på redusert luftmotstand, høyere girutveksling, lettere materialer og nye typer dekk med lavere rullemotstand.

Vi vil nok ha nyproduserte biler som bruker diesel og bensin i mange år fremover, men det er mulig at de vil bli utkonkurrert etterhvert.

I 2030 er det godt mulig at hydrogendrevne elbiler vil være konkurrensdyktige, det stilles høye forventninger til disse men det er også mye usikkerhet ved de utfordringer som gjennstår ved brenslecellsteknologien. Hvis vi beveger seg mot et hydrogensamfunn, der hydrogen bruker som energibærer på samme måte som fossile brensel i dag, er det mulig at brenslecellsbiler vil være standard.

Dere er kanskje kjent med at Forskningsrådet har laget en foresightstudie om fremtidens biodrivstoff? I den står det:
”Norsk produksjon av biodrivstoff basert på norske råvarer vokste fra 2007 til 2027 fra nesten null til hele 18 TWh. I 2027 dekker dette ca. 30 prosent av all transportenergi som selges i Norge, inkludert forbruket innen skipsfart og luftfart, pluss et lite eksportoverskudd.”
Rapporten finner dere her: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?cid=1088801905119&pagename=renergi%2FPage%2FHovedSide&site=renergi

Her er noen andre interessant linker:
http://www.energi21.no/wp-content/uploads/2008/02/4-energibruk.pdf
http://www.ife.no/hovedfagomrader/materialteknologi/hydrogenlager
http://www.miljoveg.toi.no/
http://www.grip.no/Default.htm

Lykke til med oppgaven!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (13.03.2008)

Hei Sondre !

Fossile brensler har tatt mange millioner år å danne i naturen. Disse stoffene har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis når stoffene forbrenner. CO2 er en drivhusgass, og bidrar dermed til at atmosfæren rundt jorda varmes opp. Dette skjer fordi økt innhold av CO2 i atmosfæren bremser utstrålingen av varme til verdensrommet, omtrent som glassvegger og -tak i et drivhus.
Når temperaturen i atmosfæren øker, bidrar det til at isbreene smelter ned, og havet stiger. Samtidig varmes også havet opp. Dermed utvider det seg og fører til at havet stiger enda mer. I verste fall en meter i løpet av dette århundret. Økt temperatur gir også mer energi til uværssentra rundt om i verden, med stadig større skadevirkninger, både i form av sterkere stormer og kraftigere nedbør. Andre steder blir det mer tørke.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (12.03.2008)

Hei!

De største kullreservene finnes i Kina, USA og India. For olje- og gass er bildet noe annerledes. Rundt 2/3 av verdens oljereserver ligger i Midtøsten og Nordafrika, mens de største gassreservene ligger i Russland, Iran og Quatar.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (12.03.2008)

Hei Sivert!

De største kullreservene finnes i Kina, USA og India. For olje- og gass er bildet noe annerledes. Rundt 2/3 av verdens oljereserver ligger i Midtøsten og Nordafrika, mens de største gassreservene ligger i Russland, Iran og Quatar.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (12.03.2008)

Hei!

Energirådgiveren vet en del om energi, men dessverre ikke spesielt mye om svovelsyre. Her er nok læreren din den beste du kan spørre.

(PS:
Dere kan likevel finne litt om svovelsyre i tidligere svar på denne siden, men vi anbefaler at læreren din hjelper dere med å finne fram til bedre kilder enn energirådgiveren... :-) )

PPS:
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"


Lykke til!

Med vennlig hilsen
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (12.03.2008)

Hei Karianne!

Man må ikke ha en spole når man bruker en magnet til å lage strøm. Men man må ha en eller flere elektriske ledere, og den/disse er ofte utformet som en spole for at man skal få mer strøm. Du kan lese mer om dette her: http://no.wikipedia.org/wiki/Generator

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (12.03.2008)

Hei Tina!
Her må vi først tenke oss hvor stort anlegget er; det vil si hvor store møllene er og hvor mange de er:

La oss anta at vi har

* 10 vindmøller
* Hver mølle er på 2000 kW (2,0 MW)
* 2500 timer brukstid på vindmøllene

(Vindmøllene gir mere strøm når det blåser mye enn når det blåser lite. Blåser det FOR mye - som i storm og orkan - må møllene stoppes. "Brukstid" forteller ikke at møllene har gått kun 2500 timer, men man har regnet den faktiske driftstiden om til full drift. F. eks. vil 5000 timer med 1000 kW omregnes til 2500 timer med 2000 kW).


Da kan vi regne ut energien parken leverer på ett år slik:

E = Antall møller * P * T
E = 10 * 2000 kW * 2500 h
E = 10 * 5.000.000 kWh = 10 * 5.000 MWh = 10 * 5 GWh
E = 50 GWh


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (11.03.2008)

Hei!


Se på: http://www.fornybar.no

Les fra side 114.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (10.03.2008)