Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 700 til 709 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
olje
hei.
hvor stor del av oljeforekomsten som finnes på jorda, tror man er produsert (brukt ) til nå ?
hilsen elisabeth
E.F. (13.03.2008)
Svar:
Hei Elisabeth !
Ressurser globalt:
Olje er som sagt tidligere en ikke-fornybar ressurs. Mesteparten av oljereservene er lokalisert i Midt-Østen (64%) der Saudi-Arabia har 24,8% av reservene, Irak 10,7%, Forenede Arabiske Emirater 9,3%, Kuwait 9,2% og Iran 8,5%. Betydelige oljereserver finnes også i Venezuela (6,9%), tidligere Sovjetunionen (6,3%), Mexico (4,5%), USA (2,9%) og Libya (2,8%).
Nye funn og forbedret utvinningsteknologi har gjort at verdens oljereserver har vært tilnærmet konstante siden 1989. De påviste utvinnbare oljereserver vil med dagens forbruk og teknikk vare i ca 40 år.
Ressurser i Norge:
På den norske kontinentalsokkelen er de forventede oljeressurser (både oppdagede, uoppdagede og utnyttede) på noe over 6,1 milliarder Sm³ oljeekvivalenter som tilsvarer 1,0 % av verdens samlede oljereserver. Det er produsert i alt 2.4 milliarder Sm³ oljeekvivalenter dvs. tilsvarende 39 % av Norges totale ressurser.
Konsekvenser les her: http://www.nu.no/energi/olje/
Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.
Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..
Om utvinning og bearbeiding kan du finne stoff om på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 .
Du kan også finne mye faktastoff om fossile brensler på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm Se også http://www.statoil.com/STATOILCOM/SVG00990.nsf?opendatabase&lang=no Pek på Tema og deretter Film, animasjoner
"
StigSvartjenesten enova (14.03.2008)
Hei!
Hvor mye av verdens totale forbruk av energi kan dekkes ved hjelp av geovarme i fremtiden? Hvor langt inn i fremtiden må vi før det blir aktuelt å utnytte all den geovarmen vi kan?
Takk for en nyttig side om miljø og energi!
O. (12.03.2008)
Svar:
Hei Oda !
Dette har vi ikke noen oppdatert oversikt på.
Legger ved noen linker som kanskje kan hjelpe deg litt videre...
http://www.enova.no/?itemid=107
http://www.bellona.no/norwegian_import_area/energi/energieffektivisering/36083
Mvh StigSvartjenesten enova (13.03.2008)
Fordlere og ulemper med frekvensomformere
Spørsmålet er som overskriften: hvilke fordeler og ulemper er det ved bruk av frekvensomformere?
S.H. (13.03.2008)
Svar:
Hei Stian !
Frekvensomformere bruker spoler, kondensatorer og annen kraftelektronikk til "jukse til" den elektriske energien som tilføres omformeren slik at den har ønsket form (frekvens og "styrke") når den kommer ut av omformeren.
Både spoler (induktanser) og kondensatorer har egenskaper som energilager, mens (kraft-)transistorer (f.eks. IGBT-transistorer eller MOSFET) fungerer som "kraner" som åpner og stenger for strømmen i passelige posjoner.
Frekvensomformere er ofte basert på pulsbreddemodulasjon eller amplitudemodulasjon. Frekvensomformerne skal som regel levere ut en bølgeformet vekselstrøm (sinus-strøm). For å få til dette, setter omformeren sammen mange pulser, slik at utstyret "opplever" dette som en jevn, bølgeformet sinus-strøm.
Amplitudemodulatoren setter sammen pulser som øker i lengde inntil "bølgetoppen", for deretter å avta i lengde ned mot 0. Så bryter de 0-linja og sender "spikrene" i motsatt (minus-) retning på samme vis.
Pulsbreddemodulatoren (PWM) starter med "syltynne" pulser(dvs. puls i et svært kort øyeblikk). Deretter økes pulsbredden (dvs. tiden pulsen står på) opp til et maksimumsnivå, for siden å avta igjen ned til 0.
Hele tiden er amplituden (maks-utslaget, "høyden", størrelsen på pulsen) fast på samme størrelse.
Etter 0-gjennomgang får pulsen motsatt polaritet (blir negativ, "minus") - på samme måten som "bølgedalen" går i minusretning fra 0-linjen.
Eksempel fra frekvensomformer på ventilasjon:
Turtallsregulering vha. frekvensomformere. Tilgjengeligheten og kostnadene for frekvensomformere har gjort at frekvensregulering blir mer utbredt. Omformerne har høy virkningsgrad (> 90 %) over et stort reguleringsområde, forutsatt at reguleringen skjer på begge sider av nettfrekvensen på 50 Hz. Slik regulering kan man alltid oppnå ved reimdrift. Ved direktedrift hvor man må regulere innenfor et annet frekvensområde, kan virkningsgraden bli vesentlig lavere.
Beste arbeidsområde for frekvensomformere er 4070 Hz. I turtallsområdet 2 1003 000 o/min må topolet motor velges og reguleres ned. Motoren må derfor overdimensjoneres, og virkningsgraden for motor-/frekvensomformer blir lavere.
Bruk av frekvensomformer påvirker også valg av motorstørrelse. Frekvensomformere dimensjoneres vanligvis etter motorens merkeeffekt ved merketurtallet. Skal driftsturtallet være høyere enn merketurtallet, må frekvensen omformes til over 50 Hz. Motoren kan da belastes opp til sin merkeeffekt. Ved driftsturtall lavere enn merketurtallet (undersynkron regulering) må motoren overdimensjoneres for å kompensere for lavere virkningsgrad.
Fordeler og ulemper kan være komplisert å svare kort på. I utgangspunktet skal det kun være positivt dersom den benyttes ved behov og etter er at en rett dimensjonering er utført.
Hvis du spør på biblioteket på yrkesfalgig videregående skole, teknisk fagskole eller ingeniørhøgskole - vil du finne enkle fremstillinger av dette der. Elektrolærerne på samme skoler vil også kunne tegne og fortelle.
Mvh StigSvartjenesten enova (13.03.2008)
Foresight
Hei.
Vi er en gruppe 2. årstudenter på Energiteknologi ingeniør studiet ved Høgskolen i Bergen. Vi har fått en foresightstudie om teknologi og miljømessige tiltak av bilen i 2030. Oppgaven er en fremtidsanalyse av politiske, teknologiske og samfunnsmessig art gitt i faget Fornybar energi. Vi er interessert i bilens utvikling i 2030 med hensyn på teknologi og bruk.
Hvilken teknologi tror dere er tilgjengelig for kommersielt bruk i 2030 i forhold til drivstoff og miljø?
Hva blir hovedforskjellen mellom bilen nå og om 20 år?
Hva er deres tanker om petroleums biler i 2030?
Håper dere har tid til å svare på disse spørsmålene.
Mvh
Morten Lunde, Fredrik Ree Westlye, Kyrre Grønstøl, Johannsen Dahl, Amund Johansen, Sven Opalic
F. (12.03.2008)
Svar:
Hei!
Det finnes utrolig mange meninger om hva slags biler og drivstoff vi vil ha i fremtiden. Jeg er ikke noen ekspert på nettopp dette, men jeg skal prøve å komme med noen innspill.
I løpet av de nermeste årene trur jeg at vi vil se mange ulike løsninger for å kutte drivstofforbruket og velge nye typer av drivstoff. Bioetanol og biodiesel er vel de biodrivstoffene som vil tas i bruk til å begynne med. Etterhvert vil vi nok se andre generasjonens bioetanol, produsert fra cellulose, og biogass tas i bruk. Elbiler vil også ha en nisje. Hybridteknologi, som finnes i Toyota Prius, vil tas i bruk enda mer.
I forhold til hvordan bilene lages virker det som at man vil se enda mer på redusert luftmotstand, høyere girutveksling, lettere materialer og nye typer dekk med lavere rullemotstand.
Vi vil nok ha nyproduserte biler som bruker diesel og bensin i mange år fremover, men det er mulig at de vil bli utkonkurrert etterhvert.
I 2030 er det godt mulig at hydrogendrevne elbiler vil være konkurrensdyktige, det stilles høye forventninger til disse men det er også mye usikkerhet ved de utfordringer som gjennstår ved brenslecellsteknologien. Hvis vi beveger seg mot et hydrogensamfunn, der hydrogen bruker som energibærer på samme måte som fossile brensel i dag, er det mulig at brenslecellsbiler vil være standard.
Dere er kanskje kjent med at Forskningsrådet har laget en foresightstudie om fremtidens biodrivstoff? I den står det:
Norsk produksjon av biodrivstoff basert på norske råvarer vokste fra 2007 til 2027 fra nesten null til hele 18 TWh. I 2027 dekker dette ca. 30 prosent av all transportenergi som selges i Norge, inkludert forbruket innen skipsfart og luftfart, pluss et lite eksportoverskudd.
Rapporten finner dere her: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?cid=1088801905119&pagename=renergi%2FPage%2FHovedSide&site=renergi
Her er noen andre interessant linker:
http://www.energi21.no/wp-content/uploads/2008/02/4-energibruk.pdf
http://www.ife.no/hovedfagomrader/materialteknologi/hydrogenlager
http://www.miljoveg.toi.no/
http://www.grip.no/Default.htm
Lykke til med oppgaven!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (13.03.2008)
Miljøproblemer
Er det sant at CO2 er en klimagass? På forhånd takk!
S. (11.03.2008)
Svar:
Hei Sondre !
Fossile brensler har tatt mange millioner år å danne i naturen. Disse stoffene har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis når stoffene forbrenner. CO2 er en drivhusgass, og bidrar dermed til at atmosfæren rundt jorda varmes opp. Dette skjer fordi økt innhold av CO2 i atmosfæren bremser utstrålingen av varme til verdensrommet, omtrent som glassvegger og -tak i et drivhus.
Når temperaturen i atmosfæren øker, bidrar det til at isbreene smelter ned, og havet stiger. Samtidig varmes også havet opp. Dermed utvider det seg og fører til at havet stiger enda mer. I verste fall en meter i løpet av dette århundret. Økt temperatur gir også mer energi til uværssentra rundt om i verden, med stadig større skadevirkninger, både i form av sterkere stormer og kraftigere nedbør. Andre steder blir det mer tørke.
Mvh StigSvartjenesten enova (12.03.2008)
kommmmaaanannnnannnnnananananananannnn
Hei!
Kor finst dei søtrste gass og kol komstane i verda ?
N.N (11.03.2008)
Svar:
Hei!
De største kullreservene finnes i Kina, USA og India. For olje- og gass er bildet noe annerledes. Rundt 2/3 av verdens oljereserver ligger i Midtøsten og Nordafrika, mens de største gassreservene ligger i Russland, Iran og Quatar.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (12.03.2008)
Fort svar!
Hei, Sivert igjen.
Litt trøbbel med planen for veka...
Hvor finn man dei største kol og gass forekomstane i verda ?
S.G. (10.03.2008)
Svar:
Hei Sivert!
De største kullreservene finnes i Kina, USA og India. For olje- og gass er bildet noe annerledes. Rundt 2/3 av verdens oljereserver ligger i Midtøsten og Nordafrika, mens de største gassreservene ligger i Russland, Iran og Quatar.
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (12.03.2008)
svovelsyre
hva blir svovelsyre brukt til i kjemsisk industri
J.E. (10.03.2008)
Svar:
Hei!
Energirådgiveren vet en del om energi, men dessverre ikke spesielt mye om svovelsyre. Her er nok læreren din den beste du kan spørre.
(PS:
Dere kan likevel finne litt om svovelsyre i tidligere svar på denne siden, men vi anbefaler at læreren din hjelper dere med å finne fram til bedre kilder enn energirådgiveren... :-) )
PPS:
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (12.03.2008)
Strøm
Må man ha en spole når man skal bruke en magnet til å lage strøm?
K. (10.03.2008)
Svar:
Hei Karianne!
Man må ikke ha en spole når man bruker en magnet til å lage strøm. Men man må ha en eller flere elektriske ledere, og den/disse er ofte utformet som en spole for at man skal få mer strøm. Du kan lese mer om dette her: http://no.wikipedia.org/wiki/Generator
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (12.03.2008)
Vindmøllepark
Hvor mye elektrisk energi kan en vindmøllepark levere?
T. (11.03.2008)
Svar:
Hei Tina!
Her må vi først tenke oss hvor stort anlegget er; det vil si hvor store møllene er og hvor mange de er:
La oss anta at vi har
* 10 vindmøller
* Hver mølle er på 2000 kW (2,0 MW)
* 2500 timer brukstid på vindmøllene
(Vindmøllene gir mere strøm når det blåser mye enn når det blåser lite. Blåser det FOR mye - som i storm og orkan - må møllene stoppes. "Brukstid" forteller ikke at møllene har gått kun 2500 timer, men man har regnet den faktiske driftstiden om til full drift. F. eks. vil 5000 timer med 1000 kW omregnes til 2500 timer med 2000 kW).
Da kan vi regne ut energien parken leverer på ett år slik:
E = Antall møller * P * T
E = 10 * 2000 kW * 2500 h
E = 10 * 5.000.000 kWh = 10 * 5.000 MWh = 10 * 5 GWh
E = 50 GWh
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (11.03.2008)